April: Sofastuntmann

[ApriIbaby]

..har Lille blitt. Hvordan takler dere de første sofastuntene? Han har akkurat begynt å klare å klatre opp selv. Fra sofa'n klatrer han videre opp i vinduskarmen (30 cm bred) hvor han sitter og ser ut. Saken er bare den at han har inegn forståelse for at han er et stykke over bakken, så vi sitter her med hjerte i halsen når han holder på. Blant annet så hopper han i sofaen med ryggen mot golvet og ser jo ikke hvor kanten er. Vårt dillemma nå er;

Skal vi:

1.Si nei, det er ikke lov å gå/hoppe/løpe/stå i sofa'n (som om han skulle høre på det....NOT)?

2.Ta i mot når han egentlig skulle falt ut av sofa'n?

3.Eller flytte bordet litt vekk for å begrense skaden, men la han falle ned på golvteppet og slå seg litt?

 

Vanskelig dette. Det er kanskje ikke riktig å få leke i sofa'n, men samtidig så må han jo få lov til å lære og utvikle seg også....

Hittil har vi under sterk tvil valgt siste løsning over her. På den måten har han i hvertfall nå lært at når han vil ut av sofa'n så skal det skje med bena først (det tok bare et par 'tryn' i golvet før det var lært). Føler meg litt som en hjerteløs mor når jeg lar han falle å slå seg, men vil jo bare hans beste,da...

HVordan takler dere deres sofastuntmenn og kvinner?

[solstjernen - seksbarns mor]

Eg hadde nok sagt "nei" og håpt at han ville høre og slutte med tiden.

Eg hadde hatt så dårlig sammvittighet om hu mi hadde ramla og hu hadde skada seg skikkelig, når eg hadde vist at eg kunne unngått det.

 

LillePia leker også litt i sofaen, hun sitter å kaster overkroppen i sofaryggen. Da kan hu bli ivrig at hu tar helt av, og det ender med at hu dunker hodet i skille mellom rygg og armledet. Der er det hardt og hu får vondt...nå har hu nesten slutta å gjøre det. Og me prøver å aktivisere hu med andre ting når hu begynner å leke slikt.

[♥Toni & baby girl♥]

Vi er over den værste sofa krisen, da Antonio klatrer fint ned selv, og han vet at han slår seg hvis han hopper mye. Men når det var på det værste la jeg tepper på gulvet og fjernet bordet. Han datt ikke ned mer enn 2 ganger, og selv da falt han ikke stygt. Men han har lært, så nå er han forsiktig!

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

vi har ikke problemer med sofa enda, men mer med trappa. siden vi har trappegrinda stående i åpningen mellom stua og gangen så har vi ikke noe for trappa (er jo "aldri" på gangen likevel). men når vi er på vei ut og snupp er påkledd (feks) og moren hennes må hente alt hun har glemt å legge i veska på forhånd, så er hun på toppen av trappa på 5 sekunder. noen ganger har hun fått leke i gangen også når jeg er på do (doen er "i" gangen) ellers står hun ved trappegrinda og hyler til jeg er ferdig. da har hun også prøvd seg på trappa. har ramla ned de to nederste trinnene et par ganger og vrælt som en tåkelur, men det holdt henne faktisk borte fra trappa ei stund. nå har hun stålkontroll på trappeklatring (oppover) så nå er det ikke mye ramling lenger og jeg vruderer sterkt å få en trappegrind i trappa i stedet.

 

når det gjelder (fremtidig) sofaakrobatikk, så tenker jeg som så at jeg prøver å unngå det verste fallet (dvs passer på at hun ikke slår seg i stuebordet på veien, eller detter med bakhodet først i parketten - vel og merke dersom jeg er i nærheten, noe jeg forhåpentligvis er), så må hun vel få klatre. det er derimot ikke lov å hoppe og turne i sofaen, den er til å sitte i (ikke fordi jeg er så prippen, men tenker at det er like greit å unngå det nå, som når hun er fire år og litt for stor til denslags på en måte). men jeg har jo bitt i meg en del prinsipper allerede, så hvem vet når tida kommer...??

 

)