Gå til innhold

Det er veeeeeeldig tidlig å tenke på dette nå..


Mamsen86

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

jeg har faktisk lest et sted at man hvertfall skal vente til barnet er 1 år før h*n sover borte.

Og i begynnelsen begrenser det seg ofte selv,med tanke på amming..

Men det virker jo som om du og barnefaren prøver å ha et godt forhold til hverandre i forhold til barnet,så da går det kanskje an å vente en stund og:-)

 

 

 

Er tidlig ute jeg også, da!! For dette har jeg tenkt og diskutert mye :)

 

Jeg tror (og håper ikke) at jeg kommer til å vente til hun er ett år.

For oss som blir aleine, så tror jeg det er tusen ganger viktigere å faktisk ha avlastning en natt i blandt, fordi vi trenger avlastningen, for å få kunne sove ut skikkelig en natt osv.

Det kan jo ikke være meningen at vi må sove hjemme hver eneste natt med barnet til det er rundt ett år?

Eller menes det at barnet sover borte uten meg? For min baby må jo sove borte hvis hun skal kunne besøke faren sin og familien hans. Og det skal hun jo... Og det er jo ikke sikkert at jeg (eller han) vil at jeg også skal sove sammen med dem..

 

Hm... Dette ble mye blabla...

hmm...dem som er to om et barn har ikke avlastning dem..Så hvorfor skal det være en selfølge for dem som er alene å ha det..Man har jo valgt å få barn!

Har mange venner som er to,dem har jo ikke avlastning dem som dem kan ta som en selfølge..men jeg hører ikke at dem klager heller-dem har jo selv valgt å få barn....

Har og venner som er alene,og har avlastning en dag i uka og annenhver hel-som klager som bare det for dem er så slitne...Syns den er litt drøy men...

I begynnelsen så kan jo han evnt. sove en natt eller to hos meg.. Nei, det blir kanskje for dumt det å, hehe! Gurrimalla, har jeg ikke tenkt så nøye over akkurat den saken der, jeg! =/ Uæh! Jeg kommer til å sitte å være helt på tuppa første natta jenta mi sover der, hehe.. Ikke at jeg ikke tror han klarer en natt med dattera si altså, men det blir jo litt rart!

Det er masse sånne småting som blir litt merkelig fremover, tror jeg..

Fordi de som er to kan bytte på om å stå opp om natten for eksempel?? To som kan bytte på å skifte bleier, mate, trille tur, gå på kontroller osv.

Tror det er smart både for oss som er en og de som er to å skaffe seg noen timer for seg sjøl. Ikke bare for de voksne, men også for barna.

 

Kall meg gjerne sytete og klagete, men jeg legger vekt på å være en god mor med tid og overskudd, og hvis det betyr å la ungen sove hos min mor eller sin far en gang i mnd, så får du ANONYM bare mene at jeg syter....

 

Typisk at noe sånn crap blir undertegnet med anonym, hehe...

Annonse

Nå syns jeg du skal holde kjeft jævla drittkaster!! Du har ikke peiling på hvorfor vi er alene, er ikke synd på barnet fordi vi blir alene, er mange som har det sånn. Barnet kommer ikke til å være vant til noe annet enn at mamma og pappa bor fra hverandre, det blir normalt for barnet. Så tenk litt før du skriver her inne, er tross alt et forum for de som blir alenemødre.

Jeg syns det er fantastisk at et menneske som ikke aner noe om meg, om barnets far eller om forholdet oss i mellom kan kommentere hvordan vi har det... La oss prøve å overse sånne idioter her inne i forumet vårt, og heller ha det koselig sånn som vi har hatt det:)

Du anonyme, den komentaren var strengt talt ikke nødvendig! Du skal vite at jeg er veldig glad i pappaen til datteren min (så merkelig å si, datteren min.. hihihi) og at jeg har masse respekt for han som person. Men de problemene oss i mellom er verdtå prøve å løse FØR jenta vår kommer til verden. Vi kan ikke leve sammen BARE pga hun, vi må jo ha det godt med oss selv og hverandre!!! Og jeg tror ikke det skader jenta vår noe at mamma bor her og pappa bor der..

Annonse

Kan vi ikke bare gi F*EN i de som slenger dritt her, ikke kommentere det engang. Vi vet selv hvordan situasjon vi er i og ingen skal fortelle oss noe om den. Vi er jo ikke dårligere mødre fordi vi er alene, det er de kortene vi sitter med.. og jeg VET at alle av oss gjør sitt beste og elsker den lille som lever inni oss:) <3

(stort sett) alle elsker sine barn, og gjør det beste for dem. jeg er gravid nå, og denne gangen hører jeg ikke til i dette forumet, men har stor respekt for dere som gjør det. jeg har ei datter fra før av, og da jeg gikk med henne hørte jeg til her(hadde ikke internett da, så var ikke med). men, hva i all verden er det med folk som legger seg opp i andres situasjon, dette uten at de kjenner til noe av grunnen til hvorfor det er slik. er ikke noe mer syns på ett barn som blir født og skal bo hos bare mor eller far og besøke den andre enn de som ayhr to foreldre, for det er faktisk den situasjonen man fødes inn i som er den naturlige for barnet. så om man er alene eller ikke så blir man en akkurat like god mor, det er ikke pappan som gjør at noen kaller oss mamma, det er faktisk barnet:) dette ble langt, men jeg blir så sint når noen rakker ned på andre, særlig når de ikke tørr vise hvem de er engang

glemte og svare på det dette egentlig handkler om, for jeg ble så sint. men dattra mi sov pappan sin litt før hun var ett år. men hun var der noen dager innimellom. vi bodde veldig nær hverandre og greide\ greier fint å treffe hverandre, så det var besøk frem og tilbake

Jeg synes at det er så utrolig mange eksempel på barn som vokser opp med to foreldre, og har det vondt. Jeg kommer fra ei lita bygd, med masse "fine" fasader. Ingen skal splitte opp fordi presten sier det. Men disse barna sliter. De kommer i ungdomsalderen, de har problemer med å finne seg selv, de vet ikke hvem de er. Mange tyr til rus og vold. Nei ingen skal få rikke meg i beslutningen om å oppdra barnet mitt alene. Hadde jeg blitt med faren, er det nettopp dette som hadde skjedd over tid. Alenemødre er ikke som dumme som folk tror, kanskje mer gjennomtenkte enn folk aner;)

Hei.

jeg vil bare si det samme som jeg sa til faren min (ikke babyen sin pappa) da han klikka i vinkel og mente jeg burde bli oss barne faren.

det dommest jeg kunne gjøre var og dar. stakkars baby og tenk hva folk ville tror.

 

Det er vanskliger og dra fra en mann, en og bli. det er letter og holde skjeft og la ting rulle og gå en og sette ned foten.

jeg vil ha det bra. Barnet kommer til og merke om jeg går runt og ikke trives. å da vill ikke barnet ha det bra helle.

nå kan han/hun kose seg med en mamma og en pappa som ha en mulighet til og trives. selv om det ikke blir A4 familie

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...