Hvordan sover deres ettåringer? Trenger råd...

[Minima]

Vår datter (nettopp fylt året) sover vel i grunnen brukbart, som regel fra sju-åtte tiden om kvelden til seks om morgenen. Noen ganger våkner hun altfor tidlig, da tar vi henne opp i senga vår og så sover hun litt videre der.

 

Det som bekymrer oss litt, er at hun fortsatt ikke sovner på egen hånd. Hun vil aller helst ligge og holde i en finger til hun sovner. Hvis hun er trøtt trenger ikke det å være så mange minutter, men dog...

 

Hvis hun sover urolig om natten hender det også vi gir henne en hånd å holde i for da roer hun seg så fort... Er vi helt ute å kjøre nå? Og hva skal vi gjøre? Tips mottas med takk!

[Anonym bruker]

Hei!

 

 

Slik har vi hatt det også. Men ser ikke noe problem i dette så lenge de sover hele natten. Det vi har hatt god erfaring med er å erstatte fingeren med favoritt bamsen, så nå ligger han å holder på den istedet. Tok det veldig gradvis. De er jo fortsatt små, og skjønner at de trenger den tryggheten.

[Jaheira]

Jenta mi sover mellom 1-2 timer på dagene og ca 12 timer på natten. Her er det aldri problem når jeg legger henne. Hun legger seg fint, og sovner ganske fort.

[Minima]

Hovedinnlegger igjen her. Jenta vår sover selvsagt også på dagen, 1-2 timer, enten i vogna eller i senga. Hvis vi legger henne i senga, er det samme greia da, vi må sitter til hun sovner.

[englegull]

Er det et problem for dere? Eller er du bare bekymret fordi "alle" andre barn sovner av seg selv?

 

Selv samsover jeg med min på 16 måneder. Slik får vi alle sovet nok, og lillegutt føler seg trygg!:-) Barn er forskjellige, og noen trenger litt ekstra omsorg og kos når de skal sove. Følg hjertet ditt, du kjenner barnet ditt best!:-)

[Kari Trestakk]

Jeg tror vel kanskje at jeg bare ville tatt det hardt og brutalt, og blitt ferdig med det. Sønnen min har sovnet alene siden han var 7-8 mnd, og dengangen gruet vi oss veldig til å venne han av med å sovne til puppen. Det gikk imidlertid veldig raskt. I løpet av 3 dager var det slutt på skrikinga. Første kvelden gikk det 30 min til han sovnet, og vi hadde vært inne hos han og trøstet flere ganger i mellomtida. Neste kveld tok det 15 min, og 3 kvelden tok det max 5 min. Min erfaring har i hvertfall vært at det går lettere enn man frykter dersom man bare klarer å gjennomføre (Mannen min måtte nesten sitte på meg for å hindre meg i å gå inn på soverommet når ungen gråt, men jammen er jeg glad for at vi holdt ut).

 

Det høres jo ut som om dere har noe problem med selve sovingen. Hun er tydeligvis ikke redd for å sove alene, men det er jo koselig å ha noen å holde i hånda. Jeg skjønner godt at hun ikke vil gi slipp på det, så det blir nok opp til deg og pappan hennes å bestemme når dere har fått nok.

[Minima]

Hovedinnlegger igjen, tusen takk for svar! Det er ikke akkurat noe problem, men tror det er best for henne på sikt å lære seg å finne søvnen selv snart... Har jo en mor og en svigermor "på nakken" også, da....

[englegull]

Jeg har også enkelte bedrevitere i familien på nakken, men har innsett at det ikke spiller noen rolle hva de tenker om saken... det får være deres problem. De gjorde sikkert det som var riktig for seg og sine barn, så de får bare godta at jeg gjør det som er riktig for meg og mitt barn;-)

 

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

her har snupp alltid sovnet fint selv, helt fra starten av, og har alltid blitt lagt våken i egen seng. hvis du egentlig ikke syns det er problematisk med "kveldskosen" men likevel gjerne ville hatt henne til å sovne selv kan du jo ta en mer gradvis avvenning, med som ei over her nevner å bytte ut hånda deres med en bamse feks (husk å ta en som kan vaskes i maskinen med jevne mellomrom ;o). her har snupp to bamser som hun er "avhengig" av å ha i senga og som hun gnurer nesa i når hun skal sove. ha den i senga ei stund så den får "rett lukt" ) dessuten har jeg funnet ut at en bamse som minner om soving i vante omgivelser er bra å ha når vi er ute på tur ))

[Aubergine]

Jeg fikk lenge "råd" om å "lære gutten min å sovne selv", og til slutt bestemte jeg meg for at så var det sikkert lurt. Første kveld gjorde jeg meg kjempehard, og gikk fra gutten min i senga, han ble selvfølgelig helt sjokkert og begynte fort å hyyyle. Jeg gikk vel inn til han hvert minutt og til slutt sovnet han med tårer på kinnene, og jeg hadde en stor klump i halsen... Andre kvelden var jeg nok litt mindre kjempehard og etter et par minutter med gråting, knakk jeg helt sammen og satt utenfor soveromsdøra og gråt selv. Det føltes bare så feil. Og flere forsøk har det ikke blitt. Gutten min sover ikke hele natta og blir holdt i hånda til han sovner, både på kvelden og på natta. Kanskje "svakt" av meg, og kanskje hadde han "lært" å sovne av seg selv, hvis jeg hadde holdt ut litt lenger, men det har jeg ikke tenkt å finne ut av foreløpig. Blir det her problematisk for meg seinere, får jeg heller finne ut av hva jeg skal gjøre da, jeg satser på at han skjønner tegninga etterhvert. Nå ser jeg ikke på dette som et problem, og jeg har aldri hørt om ti-åringer som må holdes i hånda for å sovne. Så det går seg vel til etterhvert...

[Guttemamma x 3]

Vi synes ikke det er noe problem å gi 1-åringen vår kos når han skal sovne. Av og til peker han på senga og vil sovne selv, men vanligvis leser vi litt og koser med ham til han sovner. Når/hvis han våkner på natta kommer han over i vår seng og så sover vi videre alle sammen. Vår 1-åring sover 10 timer om natta og 1-2 timer på dagen.

 

Hvis DERE ikke synes det er noe problem å gi kos/nærhet når hun skal sove så synes jeg dere skal fortsette med det.

 

Ikke bry dere så mye om hva forrige generasjon mener. De hadde en annen måte å tenke på. Det var veldig fokus på "tidsskjema" og hvis skjemaet ikke sa "kos" så var regelen "la de skrike, det er godt for lungene". Det var viktig å ikke "skjemme bort" ungene med kos i "hytt og pine". (Dette er min mors beskrivelse, så den er nok satt på spissen for hun er veldig motstander av disse metodene)