Gå til innhold

Hvor lenge skriker de på kvelden før dere går inn?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jenta mi er 7 mnd, hvis hun skriker veldig så går jeg inn med en gang. Men hvis det bare er sånn at jeg hører at det ikke er noe i veien venter jeg 5-10 min.

 

Hvor gammel er babyen din?

Helt små babyer ville jeg ikke latt ligge å gråte i det hele tatt.

min er snart 7 mnd og jeg går som regel inn med en gang den første gangen han gråter. venter litt lengre for hver neste gang, for nå har han begynt med å gråte hver gang vi går ut av rommet og det er ikke alltid vi har tid til å stå der helt til han sovner... av og til når det ikke er noe annet som må gjøres så såtr jeg og stryker han på hodet og synger til han sovner:)

Helt enig! Han er 6 1/2 mnd. og har aldri ligget å skreket før. Han før all den tryggehet og trøst han trenger, men søvne er også viktig. Trenger å få han inn i gode rutiner som vi har hatt tidligere. Ikke godt at han er våken til 22-23-24 tiden på kvelden verken for han eller oss. Har begynt å legge han 8 og går inn jevnlig. Tar han opp om nødvendig og hjelper han dersom han skal rape kose osv. Hovedinnlegger.

Annonse

Bruker som regel å være inne på rommet til hun sovner jeg...tar bare noen minutter til vanlig...og da synger jeg nattasang (har to stk vi bruker hver dag). Nå er hun syk, så da tar det lengre tid få henne til å sovne...da bytter jeg og sambo på å være der inne å synge/nynne og bre over syna som hun sparker av seg:o)

 

 

et lite tips: har du prøvd å legge han kl. 19? har hørt at barn bør legges akkurat når de blir trøtte ellers går det 2 timer til neste gang de er like trøtte... her stemmer det kjempebra! hvis vi legger han 19 eller 21 så sovner han som regel lett, men tidsrommet i mellom der er vanskeligere! bare noe du kan tenke på...

Gutten min er 3,5 mndr. Lar han sutre, men går inn når det blir gråt. Tar han ikke opp hvis jeg ikke må. I dag strøk jeg han på ryggen til han sovnet. Tror det tok rundt fem minutter. Tenker jeg forstyrrer han med å ta han opp hver gang.. Dessuten er han så tung at jeg blir helt gåen i skuldrene.

Vi gjør det sånn at en av oss ligger med henne til hun sovner, eller at hun sovner i armene mine eller på puppen og bæres inn etter det. Hvis hun våkner før vi legger oss går vi inn på første klynk. Da sovner hun som regel igjen med det samme, i motsetning til hvis hun rekker å skrike seg opp ;o)

 

Jeg gjør som fjummsi, ligger med ham til han sovner.

 

Og om han våkner senere på kvelden går jeg inn med en gang han "roper". Så får han enten litt pupp eller kos. (Noen ganger er han for oppspilt ved leggetid til å puppe, så da våkner han etter ganske kort tid igjen og får maten da)

 

Han våkner aldri uten å ville noe, enten det er nærkontakt eller mat. Så da reagerer jeg heller med en gang, heller enn å la ham gråte og venne seg til at han må sutre for å få resultater. Behovet for pupp, kos og trygghet vil jo fort nok gå over av seg selv, de vokser jo så himla fort :)

Annonse

Sjeldent han skriker nå lenger, han er elleve måneder og sovner greit inn alene etter en liten stund med pludring. Fram til han var ca seks måneder, så sovnet han også med puppen. Men da jeg sluttet å amme, så bestemte vi at han skulle få lære at det ikke er farlig å sovne inn alene også. Så vi koset litt i stua før jeg gikk og la ham uten så mye styr. Når han gråt så gikk jeg inn etter ca ett til to minutter, og så ut igjen etter å ha strøket litt på ham og sjekket at han har smokken tilgjengelig. I starten holdt vi kanskje på slik i en halv time, men innen en to-tre kvelder syntes han det var helt greit å sovne alene. Nå sovner han trygt og godt alene hver kveld, med mindre han har vondter.

 

Er veldig glad for at jeg ikke har gjort slik som fjummsi og halloween-mamma. En venninne av meg har gjort slik med begge barna, og det tok laaang tid før de roet seg og følte seg trygge i eget selskap. Den eldste jenta hennes er nå åtte år, og ga seg med krav om at mamma skulle ligge sammen med henne da hun var ca fem. Den yngste er nå litt over tre og holder på ennå. Venninna mi har altså holdt på slik i åtte år, og begynner å bli litt sliten av det, men orker ikke å "ta kampen" som hun sier.

 

Nei, jeg er glad for at jeg har gitt gutten min mulighet til å lære at det ikke er farlig eller ubehagelig å være alene, ser tvert i mot at han trives i eget selskap når han er trøtt. Han vet også at mamma eller pappa er der dersom han roper på oss. Vi trenger ikke å være inne hos ham hele tiden fordet.

Når hun har fått i seg siste dråpen i flaska, så er det en rap, og jeg bærer henne opp på hennes rom.

 

Jeg legger henne ned i sengen, stryker henne over hodet, sier at jeg elsker henne.

Jeg slår på babysitteren, slår av lyset og går ut derrifra.

 

Dette har jeg gjort siden hun var 3 måneder. Hun er nå 6 måneder.

 

Det hander hun gråter, tja, hun kan gråte i både 5 , 10 og 15 minutt.

Som regel går jeg ikke inn, hun sovner av seg selv, og sover som en stein til 07 neste morgen.

 

For den gråtinga min datter noen kvelder har for seg er bare sånn sutre/finne søvnen gråt.

 

Tro meg, jeg hører jo dersom noe er galt.

 

Så de siste 3 mnd har jeg lukket døra hennes kl 19, og så har vi hatt kvelden og natta for oss selv.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...