Ny-gammel bruker - laaaangt innlegg.

[Mamman til tre engler]

Hei Alle på BarniMagen.

Jeg er et nytt-gammelt medlem av BarniMagen.

For fire år siden ble jeg gravid med vår lille datter Ida. I svangerskapet hadde jeg stor glede av å være medlem her. Etter to aborter var nervene på høykant men jeg fant støtte her hos dere. Så skjedde tragedien som vil prege resten av mitt og pappa`ns liv. Vår datter Ida døde i min mage to uker før termin. Det var en ubeskrivelig smertelig tid for oss. Sakte vendte hverdagen tilbake, selv om den aldri blir den samme. Av ulike årsaker jeg ikke skal komme innpå her nå hadde vi ventet med å få barn. Og når vi først bestemte oss hadde jeg store problemer med å bli gravid. Men på fire år ble jeg altså gravid tre ganger og legene sa vi var heldige. Det var vi og. Selv om jeg ikke unner noen å miste sitt ufødte barn på målstreken, jeg ville aldri vært henne foruten. Vi ble foreldre til verdens vakreste lille jente selv om vi ikke fikk beholde henne hos oss.

Obduksjonsrapporten fortalte at Ida var frisk. Årsaken til hennes død skyldtes at blodet morkaka leverte henne ble for tykt. Noe som igjen skyldtes at jeg mangler et protein i mitt blod - som kan forårsake dette.

Har ingen betydning for min helse. Men kan altså gi et fatalt utslag under et svangerskap når man ikke er klar over dette. Når man vet, finnes det blodfortynnede medisiner man kan gå på. I tillegg til tett, tett oppfølgning.

 

Tiden har gått. Vi ville gjerne prøve igjen, men også mye angst har preget dette ønsket.

Angsten for at noe skal gå galt igjen. Orker vi et tap til.

Problemene jeg har med å bli gravid.

Og. Vi er ikke unge lengere.

Alle disse tingene har vi snakket mye om. Med hverandre, med helsepersonell og med venner.

Alle oppfordrer oss til et nytt forsøk.

Så vi bestemte oss for ikke å arbeide aktivt med saken, men la naturen gå sin gang.

 

Men tiden har gått og ikke noe har skjedd. Min mann er jo evig optimist, men selv hadde jeg nå sluppet tanken på at Ida skulle få en liten bror eller søster.

I helgen gikk det opp for meg at jeg ikke hadde fått mensen. Tanken slapp ikke taket selv om jeg kun var tre dager over. I hu og hast tok jeg en test, den var negativ. Ok. Ikke så overraskende, bare forsinket sikkert. Men der var to tester i pakken. Min mann innsisterte på at jeg skulle ta den andre også. Ja, det kunne ikke skade så to dager etter tok jeg den. Negativ den også.

En uke over tiden nå. Men fortsatt altså ingen mens.

Nå bekymrer jeg meg, hvorfor kommer ikke mensen? Jeg bruker aldri gå over dagen. Min syklus er normalt som en klokke.

Feiler det meg noe, er jeg syk? Er det aldren? (40 år er jeg)

Eller finnes det faktisk en mulighet for at jeg er gravid tross to negative tester? Jeg tror jo selv ikke dette. Men helt fred får man jo ikke likevel.

Så kom jeg over her på sidene, A til Å under graviditest-test, at det kan gå opptil 10 dager før en test slår positivt ut.

Er dette rett? Noen som har opplevd dette?

Vi hadde blitt overlykkelige over et nytt svangerskap.

Men jeg verken kan eller vil tro dette.

Men mitt dilemma er at jeg har beskjed fra helsevesenet om å ta kontakt øyeblikkelig ved en ny oppdaget graviditet på grunn av nødvendigheten for bruk av medisin. Derfor får jeg ikke helt fred.

 

Vel. Dukker ikke mensen opp innen en ukes tid får jeg teste meg på nytt.

Jeg skriver vel her bare fordi jeg har behov å "snakke" med noen. Tømme meg litt. Jeg har ikke lyst til å si noe som helst til venner og bekjente, det er nok mas fra før anngående "skal dere ikke prøve igjen da".

[Gjest]

Hei mamman til tre engler!

For en forferdelig trist historie du har. Herregud, det er jo alles mareritt å miste rett før eller under fødsel. Det virker jo helt meningsløst.

Har selv 3 friske store barn, og 3 småengler.

Det hadde jo vært fantastisk om det klaffet for deg nå da!!!!

Jeg har gått 1 uke over nå jeg også, kun neg. test.

Tror det er pga av at jeg har brukt Pergo, at det har blitt rot med syklusen, men man håper jo....

Bente her inne skrev at hun ikke testet positivt før etter 10 dager, så da går det jo an!!!!!

Masse lykke til, håper du blir her hos oss eller selvfølgelig aller helst kommer over på gravid siden da. Men dit SKAL vi alle sammen!

[Gjest]

Uff, stakkart dere... Ble helt på gråten når jeg leste historien din.

Dere har virkelig hatt det tøft! Det tar nok sin tid å komme over slikt.

 

Siden det er så viktig at du får rask behandling om du blir gravid, og siden du nå har gått en uke over mensen, så kanskje du burde gått til legen for sikkerhets skyld...?

 

Får virkelig håpe at du har en liten spire der inne! Det fortjener du!

Håper du vil fortelle oss hvordan det går.. =)

[martine68]

Hei på deg. Det var en veldig trist historie du har å fortelle. Jeg får så vondt av deg. Jeg kan godt forstå at du er redd for å gå igang med et nytt svangerskap, samtidig som ønske om et barn gir deg mot til å prøve. Jeg har også et "blodproblem" hvis jeg blir gravid igjen. Jeg har nemlig dannet antistoffer som kan bryte ned mitt barns blodplater. Etter å ha avbrutt et svangerskap pga et veldig sykt barn dannet jeg disse antistoffene. Min datter har idag en hjerneskade pga dette. Samtidig har jeg også klart å fått et friskt barn fordi vi sannsynligvis har samme blodplatetype. Et nytt svangerskap vil derfor være et sjanse å ta, men ønske om et barn til gir liksom styrke til å prøve. Jeg vil bare ønske deg lykke til med prøvingen. Kanskje sitter spiren der allerede.

 

Stor lykke til klem fra

 

 

[Dingeling]

STAKKARS LILLE Mamman til tre engler og pappan. .

føler virkelig med dere i sorgen og kan vel ALDRI i hele verden tenke meg hvordan d må ha vært. .SUKK!!

nå håper jeg virkelig at hvis d har klaffet at du/dere får hjelp videre med tettere oppfølging og blodfortynnende medisiner i sv.skapet..

d kan gå lang tid før en test slår ut ,så vi er alle forskjellige..

ønsker deg og din mann masse lykke til og dere skal se at nå som legene vet hva du trenger og hva dere har vært igjennom så er de ekstra opmerksomme og påpasselige..

krysser fingrene for dere,jeg.. =]]]]]]]

[Ninni36]

Veldig trist å høre historien deres, og at dere måtte oppleve både to aborter og å miste den lille prinsessen deres. Slikt setter dype spor, og at en trenger tid til å bearbeide sjokket og sorgen skjønner jeg veldig godt. Lille Ida vil jo alltid være med dere i hjertet og i sinn, og nå hadde det jo vært fint om hun fikk en liten bror eller søster som kunne bringe glede inn i mamma og pappa sin hverdag. Det er jeg sikker på at hun ville ønsket for dere. Jeg håper virkelig at du er blitt gravid, og skal krysse både fingre og tær for at dere får en positiv test! Godt at du vil få god oppfølging under et svangerskap da, det er betryggende å ha ekspertisen bare en armlengde unna når alle tanker og spørsmål melder seg. Lykke, lykke til!!

[Mamman til tre engler]

Takk for dine vennelige ord til meg horatio.

Det føltes godt å få tømt ut noen tanker her i forumet. Jeg er roligere i dag. Fortsatt ingen mens, du vet, man sjekker og kjenner etter hele tiden. jeg har bedt til alle eventuelle høyere makter om at den skal komme straks - om da ikke noe positivt har skjedd. Man blir noe smågal av å gå og undre seg.

 

Jeg tenker på dine tre små engler horatio.Kanskje leker de ilag et eller annet godt sted.

Verken min mann eller jeg har noe forhold til relgion og et liv etter døden. Men likevel, når vi mistet Ida da var de første tankene at svigermor som døde 1 år før, ville ta seg av den lille jenta vår der i "evigheten".

 

klem

[Mamman til tre engler]

Takk for dine vennelige ord martine68.

Og takk for at du deler din situasjon og tanker med meg.

Man har så godt av å vende fokus litt bort fra seg selv, og høre om andres situasjon også. Delt sorg er bare halv sorg sier et ordtak. Det er noe i dette. Sorgen blir ikke mindre på ett vis. Men det er lettere å bære sine egne problemer når man kan dele med andre.

jeg ønsker deg allt godt martine68

 

klem

[Mamman til tre engler]

Takk for dine vennelige ord ia69.

Ja du har så rett i at jeg burde tatt kontakt med helsevesenet på dette tidspunktet. Men jeg klarer ikke helt å ta dette steget.

Ønsket er så stort blitt nå en uker over tiden. Men jeg holder følelser og håp så langt og godt nede som jeg kan. Beskytter meg selv mot den skuffelsen jeg er nesten sikker på kommer snart....

Jeg makter ikke møte folks medlidenhet.

Her i forumet er jeg så anonym, her blir det noe annerledes vet du.

 

klem

[Mamman til tre engler]

Takk for dine vennelige ord GAMMELMAMMA.

Jeg unner ingen i hele verden å få oppleve sorgen vi må leve med. Dessverre vet så altfor mange hva det innebærer....

Vi ble fortalt at det ikke skal være noe som helst problem å fullføre et svangerskap med mitt fysiske problem, når de hele tiden kontrollerer blodgjennomstrømningen i morkaka og justerer medisinene deretter.

Men likevel er angsten enorm for et nytt forsøk. Man skal psykisk klare å takle enda et tap og det har vi vært usikre på om vi orker å utsette oss selv for. Samtidig. Man er så fyllt av kjærlighet til de tre barna man har mistet og trenger noen å øse denne ut på.

Om vi skulle få være så heldig å få oppleve et nytt svangerskap med vellykket utgang, hadde dette blitt verdens mest bortskjemte barn. :-)

 

klem

[Mamman til tre engler]

Takk for dine vennelige ord Ninni35.

Dere har vært så søte mot meg i innleggene deres alle sammen. Jeg setter stor pris på mottagelsen dere har gitt meg.

Vår historie er trist ja. Og dessverrer er der så mange fler derute som sitter med likens eller noegenlunde likens erfaringer og opplevelser.

Ja arrene er dype, de blir aldri borte. Men man har ikke så mye valg, man må prøve gå videre med livet hvor enn meningsløst det kan føles iblant.

 

Alt av babyutstyr var jo på plass da vår lille Ida døde. Vi klarte ikke selge dette etterpå. Alt står her klart til bruk..... Om det så kommer i bruk noen gang, det skulle jeg så gjerne vist...

 

Jeg var som sagt innom dette forum da jeg gikk med Ida. Så helt ukjent og nytt for meg er ikke disse sidene.

Men jeg ber likevel om forståelse for at jeg kanskje kan blande kortene litt og skrive om feil ting i de ulike trådene.... Forumet er stort, og som fersking er det mye å lese, mye å ha oversikten over. :-)

 

Hvor aktiv jeg vil være, se det vet jeg ikke i dag.

Jeg har perioder jeg føler sterkt for å dele tankene mine om et ønske om et nytt svangerskap med andre.

I andre perioder beskytter jeg meg selv ved å ikke dele mine tanker med andre enn Idas pappa, min mann.

Ønsket om et barn er sterkt. Men det er også et sårt, personlig område for oss.

 

klem

[Stjernemagnolia]

Kjære mammaen til tre engler

 

Den dypeste medfølelse går til deg og mannen din. Jeg sitter her helt på gråten og kan nok ikke ta helt innover meg hvilket traume dere har vært igjennom. Takk for at du delte din opplevelse med oss her på nettet.

 

Varme klemmer