noen flere????

[Trine85 får gutt ¤12.10¤]

jeg blir snart alenemor med barn nr 2. og med far nr 2......... uff, er det flere som har det sånn..? å hva tenker dere rundt dette??

[Anonym bruker]

Jeg sitter i samme situasjon som deg, selv om det blir mange år mellom barna..

Føler meg som en komplett idiot som har prestert å havne i en slik smørje igjen, selv om jeg ikke hadde forventet å bli alene denne gangen...

Tenker en del på hva folk må tro og mene, selv om jeg på den andre siden har bestemt meg for å gi f... i hva de måtte ha av meninger.

 

Det jeg tenker mest på er at jeg heller ikke denne gangen skal ha noen å dele gleder og sorger med, eller en voksende mage... Sist gang var jeg sammen med barnefaren inntil barnet var ca tre år, men han deltok svært lite i både graviditeten og barnet.

Nå hadde jeg truffet drømmemannen og vi var sammen i over tre år før jeg ble gravid, men han valgte å flytte inn hos en annen kvinne da jeg var ca 5 mnd på veg. Han unnlot å si noe til meg, og siden han har hatt en ukes-pendlertilværelse merket jeg ingenting før det var gått lang tid. Så mye for å være to om ting og å endelig være en solid familie...

 

Jeg vet med meg selv at dette blir siste barnet, jeg kan ikke tillate meg å få et barn nr tre med far nr tre. Det blir vel drøyt, syns jeg.

Jeg syns det er synd, for jeg ønsker meg en familiesituasjon hvor barnefar deltar aktivt. Skulle gjerne opplevd å ha en partner som lyttet og kjente på magen, og som gledet seg sammen med meg. Dessverre får jeg aldri oppleve det, og det er i grunnen fryktelig trist...

 

 

Hva syns du selv? Tenker du litt som meg eller er du mindre selvmedlidende enn det jeg er..? ;-)

 

[Trine85 får gutt ¤12.10¤]

arrg, blir så frustrert og overgitt over mannfolk! kjente meg igjen i det du skriver... tusen takk for svar =)

i mitt forrige sv.skap var jeg alene. ville ikke for alt i verden gå igjennom det samme en gang til... men nå sitter jeg her da. 23 uker på vei.. skulle bare ønske han kunne vært ærlig, ganske sikker på jeg hadde valgt det samme. men nå er det ikke et valg lenger, å det er kjipt!

 

det jeg tenker mye på er det du også skriver om å¨ikke få flere.. det gjør meg utrolig trist. jeg er kun 20 år, å skulle ønske jeg også hadde hatt muligheten til å velge.. det er ille nok som det er nå! kunne heller aldri tillatt meg selv å få nr 3...å hadde aldri klart å stole på at faren ville blitt heller. følelser forandres jo så fort, at man skulle tro det var de som er hormonelle..

 

godt å kunne dele dette med noen! :0)

klem