Gå til innhold

Anbefalte innlegg

datteren min på 19 mnd fikk brennkopper forige uke og måtte ha antibiotika kur. en ting har vært ved tidligere antibiotika kurer hvor hun skulle ha i seg ca 3 ml og medisinen smaker relativt godt. men med denne skulle hun ha i seg 10 ml 3 ganger om dagen! og den smaker mildt sagt jææææ....! hun slo seg umiddelbart vrang. ringte legevakta og spurte hva jeg skulle gjøre prøvde å blande den ut men det gjorde bare ting værre. hun spyttet og gulpet og grein. fikkder beskjed om å bruke tvang. måtte holde henne godt fast og få doserings sprøyta nesten ned i halsen hennes så hun ikke kjente smaken. noe jeg syns var helt forferdelig å gjøre mot barnet mitt, men legen sa noen ganger måtte man bare gjøre barna sine litt vondt for å gjøre dem bedre samme hvor fælt det hørtes ut. gjorde dette men resulterte i enda mer grining og hun spydde og spytta og gulpet, og jeg ble frustrert og begynte også å gråte i frustrasjon. på kvelden var tante på besøk her og hun gav henne medisnen og hun svelget ned alt sammen! så nå har jeg måtte tatt henne rundt til forskjellige familiemedlemmer og vener og latt dem gi henne medisin. går greit så lenge jeg er ute av rommet, men så fort hun ser meg begynner hun å gråte. skal si disse små vet hvordan man tester mødrene sine.

 

Noen med lignende erfaringer? syns det er helt forferdelig å ikke selv jumnne gi barnet mitt den behandlingen hun trenger. men har jo fått løst det på et vis da, men tungvint. vare helt nødvendig å få denne behandlingen 100 % og for brennkoppene var så spredt og vanskelig å behandle med kun salve.

 

ble visst litt langt det her. brennkoppene er hvertfall tørre og fine nå, og det har blitt mye is de siste dagene i belønning for henne. noe hun ikke har hatt noe i mot.

Fortsetter under...

vi ha to jenter på 1 og 5 år. Hun eldste måtte gå på antibiotika i jula og det var et h... å få det i henne. Vi ga mange premier osv osv, snakket om hvor viktig det var osv osv. Vi måtte tvinge det i henne enkelte ganger, og det var jo helt forferdelig. Men vi ga henne ekstra mye ros daog trøst. Fikk premie.

Minstejenta går på en antibiotika kur nå, må ta tre ganger om dagen. Går sånn delvis greit, men jeg fikk et par tips fra legen som er kamerat av samboer og småbarnspappa selv:

husk å rist flaska godt, ofte er det en mikstur som de på apoteket blander til, og merker ungen korn i, ja så kan de brekke seg og da vil de ikke ha en annen gang.

vær ærlig og bestemt, ikke styr og stess og lag minst mulig utav situasjonen. Ikke lur ungen og fortell hvorfor medisin er viktig

lek , gi litt til bamsen/dukka først og så til ungen din

premier med trøst,ros eller noe de ønsker å drikke eller spise hvis de tar medisinen.

lag medisinkalender og la ungen få klistre på klistermerker når h*n har vært flink og tatt medisinen sin

 

 

 

Håper du fikk noen tips her.

 

P.s Må du tvinge det i henne så pass på at doseringssprøya ligger på innsiden av kinnet, litt langt bak, da svelger de bedre.

Vet hvor ille det kan være... Har vært gjennom det samme, vi måtte bare holde henne og hodet og tvinge det i henne. Prøvde blande ut i syltetøy, men det ble bare fiasko, så vi blandet med tran for det er hun glad i (forstå det den som kan). Så vi endte med å gi tran 3 ganger daglig den perioden, og litt mindre dagene etterpå...

hehe datteren min liker også godt tran, prøvde å blande ut i det, men da ble hun meget fornærmet. hun ble jo helt skeptisk til alt hun spiste for hun mistenkte meg for å ha blandet medisin i alt. det beste var faktisk å få det i henne via doserings sprøyte å gi henne noe godt etterpå. da visste vi hvertfall hva hun fikk i seg selv om dette var en kamp. hun fikk personlig kaste doseringsprøyta og den tomme medisinflaska i søpla i dag og var meget fornøyd når hun dro til barnehagen i dag

En av de mest "myke" barnelegene (en av paadriverne til "attachment parenting") Dr. Sears, beskriver i sin bok hvordan en forelder sitter og holder barnet nede paa gulvet med mens den andre tvinger medisinen i munnen. Saa det er lov aa tvinge dem! Nesten alt som virker er derfor ok.

Josephine er snart to år, og går på antibiotika for brennkopper. De første to dagene var en kamp uten like, og vi måtte holde henne fast for å gi henne medisinen. Så fant jeg ut at hun kunne få prøve selv, og da gikk alt så meget bedre:O) Jeg holdt doseringsprøyten og hun trykket inn. Nå holder hun selv sprøyten selv og trykker, er kjempestolt og synes det er helt greit å ta medisin.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...