Gå til innhold

hører visst til her nå....


♥Dumle♥ har tre søte små♥

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg hadde en MA for 1,5uke siden. Jeg hadde litt brun blødning, kun på papiret i 1døgn, men ble veldig bekymret. Tok kontakt med sykehuset, og fikk beskjed om at jeg bare kunne komme slik at de kunne undersøke meg. Først vanlig underlivsundersøkelse, der så alt bra ut, men på ultralyd så de at den lille ikke hadde vokst siden uke 6. Jeg skulle vært nesten 11uker... Det var kjempe triste nyheter. Man rekker å glede seg så veldig på de ukene man har visst... Jeg dro hjem igjen, for de kunne ikke ta utskrapning før man har fastet i 6timer. Det var 6 lange timer å vente. Tenkte hele tiden på at det var noe dødt inne i magen min... Og det synes jeg var veldig, veldig trist, og på en måte litt ekkelt om du forstår... Men de var kjempe flinke til å ta seg av meg på sykehuset. Det ble jo litt venting, men de var innom meg hele tiden for å snakke litt. Så ble jeg kjørt ned på operasjonsstuen og fikk beskjed om hvordan de skulle gjøre det. Det er jo narkose, men selve utskrapningen skjer i løpet av 5-10min. Og man våkner i løpet av en times tid tror jeg. Og da ble jeg kjørt opp på rommet igjen, og fikk litt mat og drikke. Så måtte jeg ta en tur på toalettet for å tisse, å vandre litt rundt i gangen slik at de kunne se at jeg fungerte bra. Og da var det bare å dra hjem igjen. Så fra jeg kom inn til jeg dro hjem igjen gikk det 3,5time. Men da var vel iallefall 1time av disse venting. Jeg synes det var en slags lettelse når det var over, men såklart veldig trist i dagene som fulgte. Men har ikke hatt noe vondt, og ikke noe særlig blødning i ettertid. Det er bare tankene som er veldig triste...

 

Ønsker deg lykke til! Kjempe trist at man mister, så jeg føler veldig med deg! Men du får prøve å trøste deg med at du er ikke alene om det, og at det er kroppens måte å ordne opp. Og det vil forhåpentligvis gå bra neste gang om dere skal prøve igjen:-)

Tuusen tuusen takk for støtte og oppmuntring!

Fint at du forklarte det med utskraping å sånn,hvor lenge du var på sykehuset osv..

Skal dit imorgen,må få hjem sambo først.

Orker ikke gjøre dette alene!

 

Har grått masse til nå.

Ringte sambo først og så til jm,og begge fikk eg prata ut med på en måte. Går litt bedre nå.

Er nokså åpen person,så eg tør hverttfall å prate om det..

Skitt i om det blir snørr å tårer..

Ville bare fortelle om hvordan jeg opplevde utskarpning jeg.

Jeg hadde også en MA og var til utskrapning sist fredag. Det ble selvfølgelig endel venting, men når det hele var over var det som om ingenting hadde skjedd. Jeg hadde ikke vondt og følte meg ikke slapp eller noenting. Blødde litt selvfølgelig, men ikke mer enn en vanlig mens.

Utskraping høres forferdelig ut, men jeg er faktisk overrasket over hvor "lett" det var.

 

Når det er sagt, vil jeg understreke at jeg ikke har tatt lett på min MA.

Dette har vært den verste uka i hele mitt liv, jeg har grått masse og tar veldig lett til gråten. Jeg føler meg teit som sørger så mye over noe jeg aldri har hatt eller møtt, men i løpet av de 12 ukene rakk jeg å planlegge veldig mye. Alt fra navn og faddere til møbler og utstyr.

Jeg skulle egentlig hatt to eksamener i juni, men valgte å melde meg av disse, da jeg ikke greier å tenke på stort annet enn dette.

 

Så mitt råd er: Gråt i vei!, ta den tiden du trenger for å sørge.

 

Klem fra

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...