Huff, snart ut i jobb igjen.

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg så, skal begynne å jobbe om noen få uker, og jeg syns jenta mi er så liten enda. Helt greit når hun skal være hjemme med far, det blir koselig for dem begge. Men etterpå, når hun skal begynne i barnehagen, knappe ett år gammel. Nei huff, det har hun ikke godt av, fulltid og greier. Syns ettåringer ikke har så veldig godt utbytte av å være i barnehage, de er for små. Bedre når de er godt over to år gamle. Delte meninger om dette, men utviklingsmessig så har ikke ettåringer godt av barnehage. Syns dette er pyton, jeg misunner alle vennene som har så snille og "godt-med-tid" besteforeldre til barna sine, vet om flere som skal ha babyen hos besteforeldrene det første året. Det må jo være topp. Jaja, her blir det fulltid barnehage for første stund. Dagmamma hadde ikke vært noe heller, det syns jeg er for usikkert. Tvi-tvi!! Noen flere som har det slik?

[Mamma´n til A og F]

Helt naturlig å grue seg til å overlate gullet til andre. For oss gikk det over all forventning. Hun er nå 3 år og har alltid stortrives i barnehagen. Unger har selvfølgelig veldig forskjellig personlighet, men tror ikke alle ettåringer er for små til å ha utbytte av barnehage. Er litt nyskjerrig på hva du mener med at de ikke har godt av det utviklingsmessig? Jeg ville tro det var motsatt, spesiellt i de tilfeller der barnet kun har kontakt med mor i løpet av dagen...Men hvis du er så usikker og gruer deg, kan ikke du eller mannen din jobbe litt redusert? For full dag og uke for en ettåring kan bli slitsomt og en stor overgang. Lykke til!

[2 tette og ei badehette]

Akkurat slik for meg også...

Føler også at de er litt små til å kunne leke aktivt og samhandle med andre barn.

MEN på den positive siden så får de mange inntrykk og ser og opplever masse hver dag, og i tillegg så lærer de at det ikke alltid er de som kommer først. Hjemme så får de jo ofte behovene dekket med EN gang, mens i barnehagen må de kanskje vente litt. Og det tror jeg er en fin erfaring som man kan se positive effekter av hjemme. Dessuten kommer vi til å savne dem så masse at det å stå opp tidlig i helgene blir enda mer kos:)

Hater at jeg må levere han fra meg såå tilig som 11mnd. men prøver å se positivt på det...

det går sikkert bra:)