Hei alle sammen..

[K-mor m to barn i hus]

Ja, da var det et kryss på den testen og nr 2 er på vei. Mine planer var egentlig å gå ned 20kg før neste mann skulle komme, (10kg av de er fortsatt fra fødselen...:-( ) ikke minst for å føle meg bedre. Første svangerskapet var en drøm bortsett fra sv.skaps depresjon, og en av grunnene var fordi selvtilliten ikke er på topp... Så hvordan i all verden skal jeg klare denne tenker jeg.. Men heldigvis er jeg mer forberedt.. Det jeg gruer meg mest er å gå til legen og oppleve denne veie og ikke minst det prekenet over at jeg er så kraftig som jeg er..

 

Samtidig når jeg er så stor som jeg er, så har jeg vært i glimrende form. Hadde ingen svangerskaps diabetes, ikke no bekkenløsning eller noe av de symptomene som vi pleier å "høre", så akkurat det var jeg veldig stolt av...

 

Men tar gjerne imot tips, om det går ann å kvitte seg med litt før det begynner å legge på seg igjen..:-)

 

[huldra75]

hei

 

ingen som kan tvinge deg til å veie deg. jeg ble også gal av alle de legene, jordmødrene og legesekretærene(!) som skulle fortelle meg at jeg ikke skulle spise sukker og fett. ble så lei. da jeg kom til jordmor på helsestasjon fikk jeg så positiv opplevelse. hun sa at hun ikke så noe grunn til at jeg skulle veie meg, jeg kunne veie meg på morgenen og si det til henne, men hun skrev det ikke opp. hun tok/tar ikke sf målene fordi hun sier at den ikke sier noe om babyen, når magen er stor.

 

 

jeg gikk ned et par kilo og opp noen i jula og så ned igjen. jeg spiste sunt og trente(gikk turer og spinna, ski) fram til jeg var i kanskje 7 mnd. etter det ble det gåturer. nå klarer jeg ikke å gå så lange( er i uke 38) og klarer heller ikke å spise så sunt, skitt har gått opp en kg i uka, men jeg vet jo hvordan jeg skal trene etterpå.

 

jeg er ganske trist av å være stor, og det irriterer meg hvor opptatt av det jeg har vært under svangerskapet. syns det var deilig da jeg fikk ordentlig gravidmage og begynte å gå med mammaklær.

 

skulle ønske jeg ikke tenkte sånn over å være stor, mange her inne sier at de er stolte av seg selv, og har akseptert det, men jeg beklager det har ikke jeg. men du skal få slippe å få mine frustrasjoner, men skulle ønske jeg kunne slappe av med de kg jeg har.

 

var kanskje ikke noe trøst eller tips dette her men....

 

ta vare på deg selv i hvertfall!!

[K-mor m to barn i hus]

Ja, er enig med deg der faktisk.. Jeg respekterer folk som er fornøyd med seg selv akkurat som de er, faktisk litt misunnelig også.. Jeg klarer det heller ikke. For meg er det veldig vanskelig å akseptere meg selv.. Og takke være min sønn så har det hjulpet litt. Før jeg ble gravid så var det vanskelig for meg at andre skulle ta på min ufyselig kropp og jeg gikk å grudde meg over for hver kontroll, etterhver som magen vokset til så måtte jeg bare akseptere det, og nå føler jeg selvtilliten min ikke er så lav som før. Men selvfølgelig så hadde jeg håpt på at jeg hadde klart å gå ned før jeg skulle få nr 2, men vips så ble jeg gravid... Få ut frustrasjonen din, så ser du at du faktisk ikke er alene..

 

Klem