Gå til innhold

Hva synes dere: helt ærlig?


Anbefalte innlegg

Jeg var gravid i begynnelsen av året , men hadde en MA i mars. Har nå blitt gravid igjen. Er veldig ung, og har nettopp vært russ: altså har det vært masse drikking under graviditeten (vel og merke FØR jeg visste at jeg var gravid).. drakk sånn ca 14 dager i russetida og røyket MYE.

Sliter fortsatt litt med sorg etter Ma i mars, og har veldig lyst på en liten en som kan hjelpe meg å komme over sorgen og berike livet mitt.

Er i et fast forhold (samboer&forlovet ) med en som er et år eldre enn meg, altså heller ikke ferdig med utdanning. Må innrømme at jeg har planer om en lang og god utdanning, og at dette kan bli vanskelig med et lite barn.

Men som sagt, nå er jeg altså gravid igjen, og med termin i januar (dårlig tidspunkt med tanke på at jeg skal studere neste år!).

 

altså:

 

positivt :

har et stødig forhold

vil ha barn

vil ikke ta abort (å miste to barn på 3 måneder er tross alt to barn for mye! )

 

negativt:

har drukket og røyket mye under den 1.måneden av graviditeten

tror ikke barnefaren har så lyst på babyen (han sier at han vil ha den, men tror det bare er fordi jeg ikke vil ta abort)

vil ha bra utdanning

problemer med økonomi

problemer med skole neste år pga termin i januar

 

Som dere ser: jeg har et problem.. Så GJERNE kom med støtte og innspill!! maaange svar =)

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/5197036-hva-synes-dere-helt-%C3%A6rlig/
Del på andre sider

Fortsetter under...

da er det jeg som mener noe annet. hvis du fortsatt sørger etter ma tidligere i år tror jeg ikke det vil bli noe bedre av å ikke bære frem dette barnet. jeg skjønner at økonomi er kjipt, det jo tross alt nødvendig. snakk med rådgivere på skolen snakk med foreldrene dine, snakk med kjærsten din! dere får det til på en eller annen måte.

 

jeg vil gjerne si en ting til og det er at en av de tingene vi er dårligst på for tiden er å ta ansvar for det vi gjør. jeg syns ikke at det bør være så enkelt som "det passer liitt dårlig." hvis man ikke tenker på det før man blir gravid mener jeg. jeg skjønner jo at ting kan skje, men husk at uansett hvilket valg man gjør så kommer det til å påvirke resten av livet.

 

uansett lykke til.

Annonse

For å si det sånn så går det heller aldri til å planlegge nøyaktig når det passer best å få barn! Siden du virker usikker hadde jeg kontakten noen profesjonelle som du kan snakke med om hva du burde tenke på og hvordan du kan løse den på best mulig måte for deg!

Tips:

www.amatea.no

 

Håper det kan hjelpe deg!

Du mistet i mars og er gravid igjen..har ikke typen din lyst på så er det litt rart art dere ikke beskyttet dere da.

Økonomen må dere jo bare prøve og snu på.

Du viste ikke at du var gravid den første mnd,mange med det tillfalle..det som er gjordt er gjordt.

Du kan jo at deg et fri år og starte på skolen..med en famillie og venner som støtter deg så går det vel bra...hardt er det sikkert men.

 

Du kan jo snakke litt med helsesøster ang ting og tang.

 

Men jeg synes du er kjempe heldig som er gravid..håper du nyter svangerskapet og slapper av litt.

Var på amathea og slikt da jeg var gravid før i å (men spontanaborterte), og bestemte meg jo da for å beholde. Men nå er jeg redd for å allerede ha skadet barnet mitt, og for å miste igjen, Ingen fortjener å ha en spontanabort! det er helt forferdelig...

 

og til deg anonym : (så klart, anonym, er alltid anonyme som skal mistolke, merkelig nok =P )så hadde jeg ikke planlagt å bli gravid!! men når det først har skjedd, vil jeg ta ansvar for det... Jeg var russ, og festet derfor mye.. ganske normalt, er det ikke? Var ikke abrn som stod i hodet mitt da, og ja: vi brukte prevensjon (det gjorde vi også sist jeg ble gravid. Men prevensjon funker tydeligvis ikke alltid 100% )

Okey..men no så er du gravid så det er det jo bare og gjøre det beste ut av det.Tror ikke barnet blir så skadet fordi og du festet mye i russe tiden.Men du kan jo snakke med legen din,siden du har miste 2ganger tidligere så kan du sikkert få litt ekstra oppfølging av lege/jordmor.

Ja, skal ta å gjøre det. Men litt vanskelig å gjøre det nå. Har eksamensuke: eksamen mandag, onsdag og fredag. Og alle 3 er puggeeksamener=/ (har foresten bare mistet 1 gang, unnskyld hvis jeg har forklart ting for rotete, er nemlig litt rotete oppe i hodet mitt nå, hvis du forstår)..

 

takk for mange svar =)

Annonse

Det er ikke mye hjelp å få fra lånekassen dersom man ikke har vært student de siste seks mnd før barnet blir født. Svogeren min fikk barn medio januar og fikk ikke ei krone i fødselsstipend/tilleg... (Førsteårsstudent) Vet ikke hvordan det er mtp videregående, og så rett på høyere utd.

 

Ellers hadde det aldri vært aktuelt for meg å ta abort, selv om det er mest negativt... Vi hadde masse komplikasjoner i svangerskapet og det var mange tunge dager/netter, men snuppa kom og var frisk som en fisk... JEg forstår du synes det er vanskelig å ta et slikt valg nå, så ung...Har flere venninder som har vært i samme situasjon som deg -minus fast forhold, og alle sier at de ikke har angret et sekund.Det er seff ingen garanti for deg, men...

 

Jeg er akkurat ferdig utdannet, fikk siste eksamensresultat på fredag, og har altså litt erfaring med å være mor og student. Det er tungt. Det er ikke til å legge skjul på, men det har gått bra for meg. Fått kjemperesultater selv om det har blitt så som så med lesing... Men det går hvis du vil!!

 

Lykke til med valget ditt!!! Du må gjøre det som er riktig for deg.. Og lykke til på eksamen!!

Hm.... Hele mailen din vitner om at du er veldig, veldig ung. Men ansvaret kommer med babyen. Har en venninne som fikk barn som 19 åring, planlagt og alt, og det har gått kjempebra! Hun studerte i 6 år, og synes det var topp å kombinere studier med barn. Fleksibel og med lange ferier. Økonomi har dere mange år på å bygge opp. Alt ordner seg. Hadde vært mer bekymret for støtte fra kjæreste. Det er viktig.

Og alkoholen... Leste en side hvor det sto at det var farligere enn heroin for en baby. Skrevet av en lege. Sukk... Alt man skal passe på.

 

Lykke til.

Hei. Jeg var nesten 19 da jeg ble gravid med min sønn, midt i utdannelsen min, og var samboer. Jeg valgte å bære fram barnet, men det er ikke bare bare og være ung mor (snakker av erfaring). Hadde jeg kunne velge om igjen, hadde jeg nok tatt det bort. Ikke misforstå meg, jeg elsker sønnen min over alt på denne jord.

 

Forholdet til barnets far gikk til helvete, og jeg ble alenemor i en alder av 21.

 

Mitt råd til deg: Tenk deg nøye om før du setter et barn til verden i en så ung alder.. Bare et tips..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...