helt ærlig: hva synes dere?

[Anonym bruker]

Jeg var gravid i begynnelsen av året , men hadde en MA i mars. Har nå blitt gravid igjen. Er veldig ung, og har nettopp vært russ: altså har det vært masse drikking under graviditeten (vel og merke FØR jeg visste at jeg var gravid).. drakk sånn ca 14 dager i russetida og røyket MYE.

Sliter fortsatt litt med sorg etter Ma i mars, og har veldig lyst på en liten en som kan hjelpe meg å komme over sorgen og berike livet mitt.

Er i et fast forhold (samboer&forlovet ) med en som er et år eldre enn meg, altså heller ikke ferdig med utdanning. Må innrømme at jeg har planer om en lang og god utdanning, og at dette kan bli vanskelig med et lite barn.

Men som sagt, nå er jeg altså gravid igjen, og med termin i januar (dårlig tidspunkt med tanke på at jeg skal studere neste år!).

 

altså:

 

positivt :

har et stødig forhold

vil ha barn

vil ikke ta abort (å miste to barn på 3 måneder er tross alt to barn for mye! )

 

negativt:

har drukket og røyket mye under den 1.måneden av graviditeten

tror ikke barnefaren har så lyst på babyen (han sier at han vil ha den, men tror det bare er fordi jeg ikke vil ta abort)

vil ha bra utdanning

problemer med økonomi

problemer med skole neste år pga termin i januar

 

Som dere ser: jeg har et problem.. Så GJERNE kom med støtte og innspill!! maaange svar =)

 

[Anonym bruker]

Selv om du har drukket betyr det ikke nødvendigvis at du har skadet barnet ditt..

Jeg hadde uten tvil beholdt barnet.

Hadde ikke klart å leve med en abort.

[thats me]

Er det der jeg sliter med jeg og...

[Anonym bruker]

Hadde det vært jeg som var i den situasjonen hadde jeg helt klart beholdt barnet. Jeg har selv tatt en abort og angret veldig på dette.. selv om jeg ikke var i fast forhold, hadde jobb osv. var dette noe jeg aldri vil kunne gjøre igjen. Jeg angret bittert, hadde mareritt, mye sorg i bildet her.

Derfor vet jeg med meg selv at hadde jeg blitt gravid 3 mnd etter aborten, hadde jeg beholdt barnet. Jeg hadde godt støtteapperat av foreldre og søsken da jeg tok abort, og vet at det hadde vært større om jeg hadde beholdt barnet av Hele familien, venner osv.

 

Jeg syns du skal snakke med samboeren din. Mange mener nok at du skal drite i hva han syns og at han ikke er god nok for deg hvis han mener noe annet enn at du skal beholde barnet. Hvis du er en av de som mener det samme, bør du sette deg ned selv og tenke alene. Mener du at han har et ord med i saken, bør du snakke med han og si hva du mener og få han til å fortelle hva han egentlig ønsker og ikke bare det du ønsker å høre

 

Hvis du mener at dette er mannen i ditt liv er det vel også rettferdig at han skal ha noe å si.. det er faktisk ikke sikkert at han er klar enda, eller det kan være usikkerheten din som får deg til å føle at han ikke ønsker dette barnet. Om dere føler at det er for tidlig enda skal du huske at du har allerede vært gravid to ganger.. sannsynligvis kan du få barn senere også!!

Ønsker deg masse lykke til!

 

[Mamsen86]

Hei hei! =)

 

Jeg syntes at du virkelig skal sette deg ned å tenke igjennom hva du virkelig vil! Og som jeg har lært her inne på BIM, om du har et SNEV av tvil så stol på den følelsen!!!!

Selv ble jeg gravid på et TOTALT upassende tidspunkt, alt var bare rot i livet mitt liksom! Jeg og eksen hadde masse problemer, jeg er laangt i fra ferdig med utdannelsen min og jeg hadde liksom nettopp begynt på livet! Jeg skulle reise seks mnd til Tyrkia for en stund siden og jeg skulle til Trondheim for å gå på skole i slutten av august.. Men alt dette ble jo snudd totalt på hodet da det ble to streker på testen!

Det var masse tårer og søvnløse netter i begynnelsen, hadde ingen tro på at dette kunne gå! Alt var skikkelig på trynet, liksom..

Jeg hadde en sa for to år siden som var utrolig vanskelig å takle, sleit mye i ettertid med det der! Og da jeg ble gravid igjen nå så kom alle minnene og tankene fra den tiden tilbake..

Uansett.. Etter mye og men så, mye frem og tilbake.. Så endte det med at jeg og eksen bestemte oss for å beholde den lille jenta!! Og nå har det gått fem mnd her..

Det er dager da jeg tenker "Hva i helvete tenkte jeg med, jeg har jo ikke fylt tjue år enda".. Men så sparker den lille jenta mi litt og minner meg på at jeg har gitt liv til et lite mirakel!! Og akkurat det gjør noe med en som person!!

 

Nå skal det sies at livet mitt fortsatt er litt rotete, hehe.. Jeg og eksen jobber hardt med å prøve å få forholdet til å fungere, men det er litt tøffere enn jeg hadde forestilt meg! Men bortsett fra det så har jeg ingenting å klage på, jeg har en jobb hvor dem er veldig forståelsesfulle! Jeg har venner og familie som støtter meg 100% i det valget jeg tok!

Skolen kan vente et år, det samme kan sydenturer..

 

Økonomien er et helt kapittel for seg selv, for noen rik arving er jeg ikke! Jeg sliter rævva mi av meg nå for å tjene opp litt penger, så vi har litt å gå på! Det er slitsomt til tider, men det er verdt hvert eneste sekund når jeg tenker over at det er for datteren min sin skyld! Den lille prinsessa som får meg til å BO på toalettet fordi hun leker sånn med blæra mi.. Den lille prinsessa som får meg til å hyle som er gærning pga hormonene, hehe! Men hun er også den som får meg til å smile i timesvis når hun sparker!! =)

 

Uansett.. Jeg ønsker deg masse lykke til, du får holde oss oppdatert om hva du bestemmer deg for!! =) Tenker på deg!!!

 

Klemmer!!!

[Anonym bruker]

hei

det at du har drukket behøver ikke bety at du har skadet barnet,mange som drikker å lever livet før de finner ut at de er gravide.

jeg gjorde det og jeg røyka også men har verdens vakreste sønn på 6mnd her og en abort som jeg sliter ille med selv om det skjedde i april.

følg magefølsen din,så du ikke angrer etter på.

på det tidspunktet jeg ble gravid hadde vi 4500 å leve på etter husleie å strøm var betlt men vi har kommet oss opp...

 

[Gjest]

Hei!

 

Ingen av oss her inne kan si hva som er mest riktig for deg, men jeg kan jo fortelle om min situasjon.

 

Å bli gravid for meg var et stort sjokk, og jeg har alltid vært forsiktig da det var det siste jeg kunne tenke og forestille meg og bli. Når jeg da fant ut at jeg var gravid, var det mange tårer. Det var som om verden min raste sammen, og at ingenting var verdt noe mer. Jeg ville egentlig ikke tenke på det, bare glemme at jeg var gravid og leve som før. Noe som selvfølgelig ikke var mulig. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var inne på tanken om abort flere ganger.

 

En ting du er heldig med er at du har en barnefar som sier at han har lyst på babyen. Du har støtte! En som vil hjelpe deg! Og at du ikke tror han har lyst på babyen, men allikevel støtter deg er tegn nok på at han er en ganske så moden gutt! Det sies at vi aldri angrer på det vi får, kun det vi aldri fikk- og selv om han kanskje er litt i tvil nå, som du tror, vil han forandre meningen totalt når han ser den vesle babyen sin for første gang. Det kan være skummelt å se hvordan magen vokser, og kjenne babyen sparke, det kan være skummelt å se på babyen din på UL, ikke bare for deg men også for faren. Men på samme tid er det en utrolig, ubeskrivelig og deilig følelse....

 

Selvfølgelig er det fare for skade når man har røyket og drukket mye i starten av et svangerskap. Og tro meg, de tankene streifer hodet mitt hele tiden. Før jeg fant ut at jeg var gravid drakk jeg hver helg, så å si... Når jeg fant ut dette sluttet jeg tvert, og sålangt ser det ut til å ikke være noen skader. Og det håper og tror jeg ikke at det vil være senere heller. Røykte en del gjorde jeg og, har dessverre heller ikke helt klart å slutte ennå, men jobber sterkt med saken...

 

At dere har et stødig forhold, er viktig. Jeg har fått all den støtte jeg kan drømme om fra barnefar, og selv om jeg vet at det gjør han litt nervøs, og at han ikke riktig helt skjønner at han skal bli pappa, vil han skjønne det og ikke angre et sekund på valget vårt når han får sett jenta si for første gang!

 

Om vi tror det blir enkelt? Nei! Men jeg kunne ikke leve med tanken på abort, og da støttet han meg fullt ut, og det gjør han ennå. Du har gått igjennom en Ma i Mars, og når du fant det veldig tøft vil ikke en provosert abort gjøre deg noe bedre...

 

Det vil bli tøft for forholdet med et lite barn, spesielt i en så ung alder. Men du klarer det hvis du er innstilt. Jeg har termin 22 juli, noe som betyr at jeg føder i midten av sommerferien. 1 måned senere skal jeg tilbake på skolebenken å gå ferdig 3.klasse. Jeg tror det vil bli veldig tøft for meg, men jeg er innstilt på å klare det. Jeg skal jobbe som bare det for å skaffe meg en utdannelse samtidig som jeg skal ta vare på jenta mi! Er mye jeg må gi opp, jeg får ikke like mye fritid som før, og kan være med jentene ut å feste når jeg vil! Men tro meg, det er verdt det! Å kjenner jenta mi, og tenke på at om under 2 mnd er hun her, er en utrolig fin men samtidig litt skummel følelse. Jeg var redd jeg skulle angre over å beholde en gang, da det absolutt ikke passet, og fortsatt kanskje ikke passet bra. Men jeg har aldri, aldri angret et sekund på at jeg allikevel har valgt å beholde.

 

Økonomien tror jeg ikke du skal stresse med! Norge er en velferdsstat, og trygdehjelp gis til nettopp de som trenger den hjelpen!

 

Og vet du hva, jeg vil også ha en bra utdanning! Jeg skal fullføre vgs. og jeg skal bli akkurat det jeg drømmer om! Kanskje utsettes det et år eller to, men jeg skal klare det like bra som alle andre! Med en unge på lasset!

 

Vi kan ikke si hva som er best for deg, men tenk over det... Dette var det som kunne passet meg minst, men på samme tid det beste som kunne ha hendt meg!

 

Lykke til med valget!

 

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Jeg visste ikke at jeg var gravid før i uke 16. Jeg hadde termin i januar. Samme tid som deg, bare at du får i 2007.

 

Det vil si at jeg røyka som en gal, brukte penger på røyk istedenfor mat. Levde usunt. Jeg var ikke russ, men jeg hadde vennene mine i russeklassen. Og festa sammen me de. Masse alkohol. Babyen min er helt frisk. Sunn og go! Jeg var litt redd for det selv, men det er ikke grunn til å ta abort av den grunn. Babyer bir skadet av alkohol over tid. Ikke en måneds tid. Ta det me ro,dette går så bra!

 

Jeg er ung. Men man kan ta utdanning og ha barn samtidi. Eneste forskjellen er at det kan ta litt lenger tid. Hva gjør vel det?

 

Jeg er alenemor.

 

Tror at abort er myyye vanskeligere enn det å få ett barn. Jeg hadde aldri klart det. Tanken på å ta abort streifa aldri meg.

 

Viljestyrke er et must. Om du vil ha barnet er det DIN avgjørelse. Ikke noe er så bra som å få barnet ditt lagt på magen etter fødsel.

 

Økonomien ordner seg. Tror nok de fleste sliter me den i samfunnet her...

 

Ønsker deg lykke til. Om det skulle være noe, så bare spør!

 

Klem

[Anonym bruker]

Helt ærlig!

 

Når det gjelder dette med alkoholen, er det ikke alltid at man kan se fysiske skader.

 

Jeg fikk min datter som 17 åring. Visste ikke om svangerskapet før i uke 16. Altså - MYE røyk og fest.

 

Resultat : Frisk datter ved fødselen.

Men ved skolestar begynte det å balle på seg.

*konsentrasjonsvansker

 

*læresvansker

 

*økt impulsivitet

 

*adfersproblemer

 

*dårlig utviklet empati

 

*generellt umoden i forhold til forventet utvikling.

 

I dag er hun 19 år og sliter veldig med skole. Har brukt 4 år på de to første på vidergående. Elendige karakterer. greier ikke beholde noen jobber, pga slurv og dårlig initiativ. Kommer stadig i konflilkter med familie og venner.

 

Detter sliltsom og ødeleggende for henne, og tungt for familien.

 

Man skal ikke bagatellisere bruken av alkohol.

 

Du ba om ærlig svar. Jeg vil ikke annbefale abort, men gi et lite innblikk i en tøff hverdag.

 

Lykke til med ditt valg!

 

 

 

[MaF]

du er blitt gravis 2 ganger på et halvt år...*? lærer du ikke? Det finnes mye bra prevensjon der ute!

[MaF]

*gravid, mente jeg selfølgelig...og det innlegget mitt er ikke styggt ment...

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du vil ha skadet barne ditt med alkohol.. Før jeg fant ut at jeg var gravid festa jeg en del, å brukte en del dop.. Men jeg har et perfekt barn som det ikke feiler noe.. Ikke enda vertfall..

 

H*n er akkurat pasert 9 måneder å går alerede, h*n er my "skarpere" en andre barn på samme alder..

 

Jeg var 18 da jeg fikk barnet, angret FLERE ganger i graviditeten, hadde mest lyst til å drepe meg selv.. Men den dagen barnet ble født, å de la h*n på brystet mitt, første gang jeg ammet h*n var alt d "vonde" glemt..

 

Barnet mitt hadde kolikk i nesten 5 måneder, og det var minimalt med søvn på meg.. Jeg har kjempe dårli økonimi, jeg har lyst til å feste og ha det moro sammens med de få vennene jeg har igjen..

 

Har ingen utdanning, men skal begynne til høsten igjen..

Det blir et slit uten like..

 

Men jeg ELSKER å være mamma..

 

Tenk på deg selv.. Hva vil du??

 

Jeg er alene mamma og har minimalt med avlasting, men tengte på meg selv der å da, siden det va rmitt valg..

 

Tenk godt, det er d eneste jeg vil si.. lykke til uansett..

[Anonym bruker]

HI her...

 

takk for mange svar..=)

har bare en kommentar til Lykke: 1. gangen jeg ble gravid i år - p-pille abrn

 

2.gangen- kondom... noen er visst bare uheldig + svært fruktbar...

 

tror jeg er smart nok etter at jeg har hatt sex i x antall år til å vite om prevensjon.. sliter fortsatt med valget foresten - men det heller stadig mer til at jeg vil beholde den lille spira som får meg til å spy hver morgen, thehe.. =)

[Storebror til to :)]

Behold ;o)

Det er bedre å trege på noe man har gjort enn å trege på noe mann skulle gjort.

 

Tror neppe du treger om du besholder, men sjansen er stor for at du treger hvis du tar abort.

 

Dere og DU klarer dere bra.. Lykke til... Send over litt babystøv ;o)