helt ærlig: hva synes dere?

[Anonym bruker]

Jeg var gravid i begynnelsen av året , men hadde en MA i mars. Har nå blitt gravid igjen. Er veldig ung, og har nettopp vært russ: altså har det vært masse drikking under graviditeten (vel og merke FØR jeg visste at jeg var gravid).. drakk sånn ca 14 dager i russetida og røyket MYE.

Sliter fortsatt litt med sorg etter Ma i mars, og har veldig lyst på en liten en som kan hjelpe meg å komme over sorgen og berike livet mitt.

Er i et fast forhold (samboer&forlovet ) med en som er et år eldre enn meg, altså heller ikke ferdig med utdanning. Må innrømme at jeg har planer om en lang og god utdanning, og at dette kan bli vanskelig med et lite barn.

Men som sagt, nå er jeg altså gravid igjen, og med termin i januar (dårlig tidspunkt med tanke på at jeg skal studere neste år!).

 

altså:

 

positivt :

har et stødig forhold

vil ha barn

vil ikke ta abort (å miste to barn på 3 måneder er tross alt to barn for mye! )

 

negativt:

har drukket og røyket mye under den 1.måneden av graviditeten

tror ikke barnefaren har så lyst på babyen (han sier at han vil ha den, men tror det bare er fordi jeg ikke vil ta abort)

vil ha bra utdanning

problemer med økonomi

problemer med skole neste år pga termin i januar

 

Som dere ser: jeg har et problem.. Så GJERNE kom med støtte og innspill!! maaange svar =)

 

[jadida]

Finnes ikke noe fasitsvar på dette, men vil bare si, at hvis svangerskapet og fødselen er uproblematisk, er det jo mulig at du kan klare å kombinere studiene med et lite barn...trenger jo ikke nødvendigvis å havne så veldig på etterskudd, men det kommer selvsagt an på hva slags utdannelse det er snakk om osv. (er det f.eks. mulig at du tar noen fag hjemmefra?)

Hvis planlagt abort ikke er et alternativ, er det jo bare å finne de beste løsningene for dere!

Men jeg ville vel forsikret meg om at mannen VIRKELIG ønsker barnet, ellers kan det bli unødvendig tøft å prøve å få ting til å gå rundt...

Lykke til!

[Beth]

Hei!

Eg er kanskje ikkje den rette til å gje råd, men fekk likevel lyst til skrive nokre ord. (Sjølv er eg ei "gammal" dame som truleg har venta for lenge, fordi det aldri eigentleg "passa" av ymse grunnar (blant anna LAAANG universitetsutdanning)).

 

Utdanning er viktig, men når du nå først ER gravid og ikkje har lyst til å ta abort... Det blir kanskje tøft å kombinere studiar og barn, men det er jo ikkje umogleg. Om du har tenkt å studere ved eit universitet, får du permisjon frå studiane i samband med fødsel. Og termin i januar er ikkje så gale, for da kan du fullføre første semester før barnet kjem, og dersom barnefaren kan ta litt permisjon også, kan du kanskje begynne å studere igjen hausten 2007. Det beste reint økonomisk hadde nok vore om ein av dykk (han?) var i ein jobb han kunne ta permisjon frå. Mor må ta tre veker før og seks veker etter fødselen, men ellers står de fritt til å fordele permisjonen. Far har sjølvstendig rett til permisjonspengar, gitt at han er i jobb. Du må derimot jobbe 6 av dei siste 10 månadene før fødselen for å få betalt svangerskapspermisjon. Og det kan vera vanskeleg å få til, om du er russ nå.

 

Lykke til uansett kva du bestemmer deg for!

[enlitenpågang]

Hei!

 

Jeg har en del erfaring på dette punktet. Fikk barn da jeg var 17 år gammel. En ting vil jeg si, når du er så ung som du er så kan man fort tro at et forhold skal vare evig, men sannheten er at som oftest glir man fra hverandre etterhvert som man blir voksen. Jeg vet fordi jeg trodde han var den "rette", men det ble slutt da jenta vår var 2 år. Da ble jeg alenemamma. Å være alenemamma er ikke noe problem så lenge du har folk som stiller opp. Jeg er nå 24 år og snart ferdig utdannet sykepleier, planen er å bli jordmor, noe jeg ikke ser på som noe problem.

 

Jeg vil gjerne rette litt på det som Beth sier. Du vil få penger under svangerskapspermisjonen, fra lånekassen. Du får det du ville fått i lån og stipend samlet som et fødselsstipend i 10 mnd. Det er sant som hun sier at det ikke er noe problem at du har termin i januar, men å starte opp etter et halvt år med permisjon blir vanskelig. Du kan enten ikke ta permisjon i det hele tatt eller ta et helt år. Dette er fordi du må starte opp igjen når kullet under deg starter der du sluttet (altså etter jul).

 

En ting til jeg vil si er at du vil gå glipp av så mye. Du vil tenke at det ikke er noe problem å sitte hjemme hver helg mens alle andre er ute å fester. Du vil ikke merke savnet før etter noen år. Datteren min er 6 år og nå først har jeg fått et stort behov for å ta igjen det tapte. Har ikke ro i ræva, er skikkelig rastløs. Tenker at jeg aldri kommer til å få festet ifra meg og vil være rastløs hele livet. Også blir man fort uinterresant for venninner når man får barn.