Dere andre med 2 spraaklige barn

[sjefen]

er deres ogsaa ekstremt opptatt av hem som prater hva, og hvilke boeker som er paa hvilket spraak, etc?

 

Vi har en gutt paa 2 aar og 9 mnd, og hele dagen gaar for tiden med paa aa klassifisere folk, boeker, ord, etc. Mamma, er denne norsk eller nederlandsk (paa norsk)? Svar: Nederlandsk. Pappa, denne boka er nederlandsk, kan du lese den for meg (paa nederlandsk).

 

Dere andre som har flere spraak i huset. Har dere det paa samme maate?

[nungo]

Vi har to språk i huset (dansk og norsk - ikke så stor forskjell da), men vi snakker stort sett norsk begge to til lillepiken (2,5 år). Hun har imidlertid fort fanget opp at mormor og morfar snakker et annet språk, så hun går ofte og sier "jeg sier smokk, mormor sier sut" eller "jeg sier blåser og mormor sier blæser" , så hun har skjønt at det er forskjell. Når vi er i Danmark og hun er sammen med familien der, tar hun veldig fort opp ordnene, men overfor oss bruker hun fortsatt de norske betegnelser for samme ting. Det er litt gøy, synes jeg :-)

[Gjest]

Vår treåring er veldig klar over hvem som snakker hva og spør nå om dagen ofte "Hva heter rock på norsk?" og "What is trening in English" og så videre, vil helt tydelig ha fullt register på begge språk. Kan ikke huske at storebror var så bevisst på det, han henta på en måte bare inn orda uten å spørre så mye, men så har jo minsta også en ekstra (storebror) å snakke engelsk med, kanskje det spiller inn også.

[juni_]

Jeg har ikke barn selv enda, men venter om et par dager. Bor i Nederland så dette vil bli aktuelt om ikke så lenge da:)

 

Men som pedagog vil jeg bare si at det høres ut som at du har et veldig oppegående barn som bare arbeider litt med å systematisere tingene rundt seg. Ville ikke bekymret meg over det i det hele tatt, når han tydelig prater begge språk allerede. Det er ganske vanlig at tospråklige barn er litt senere med språk enn ettspråklige så barnet ditt høres ut som han har forstått språkkodene ganske tidlig.

 

Bor dere forresten i Norge eller Nederland?

 

 

[sjefen]

Hei,

 

vi bor i Nederland. Og jeg bekymrer meg egentlig ikke. Lurte egentlig mer paa erfaringer som andre med to spraak har.

 

Tror forresten ikke helt paa det at barn med to spraak snakker senere enn andre. Har jobbet i et veldig internasjonalt miljoe, der utrolige mange kombinasjoner av spraak finnes hos kollegene og barna dems. Og ingen av dem har barn som har vaert senere ute med spraaket enn "vanlige" barn. Vi har begge vaert veldig konsekvente helt fra foedselen, slik at ikke vi skulle rote det til for han. Naa merker jeg at han har veldig stor kontroll, og det foeles nesten som om han prater det dobbelte av andre barn. Han har jo to spraak, og saa utrolig masse aa fortelle hver dag :-)

 

Hvor bor du forresten i Nederland? Vi bor saa langt syd som du kan komme nesten.

[juni_]

Høres jo veldig bra ut og er veldig oppmuntrende for oss som skal til å oppfostre et tospråklig barn.

 

Vi i Noord - Holland, så da er vi ganske så langt fra hverandre. Har dere noe norsk miljø rundt dere slik at det er flere enn deg som sørger for den norske delen eller hvordan gjør dere det?

 

Funderer mye for tiden på hvordan vi skal gjøre dette. Nå skal jeg i første omgang være hjemme i ett år, men hva vi skal gjøre etter det er litt uvisst. Er ikke mye lysten på å sende barnet mitt i en nederlandsk barnehage, men kanskje det kan endre seg etterhvert. Har du noen erfaring med barnehage der dere bor?

 

 

 

[Marianne - mamma til 3]

Jeg tror også barnet ditt er iferd med å systematisere språkene sine. Han virker høyst oppegående siden han har skjønt at det er snakk om to ulike språk!!

 

Mine barn er ikke tospråklige, men jeg selv er det. Jeg har norsk og nederlandsk som morsmål, og jeg vil på det sterkeste oppmuntre dere til å holde på tospråkligheten! Det er veldig positivt å få et språk ekstra nærmest gratis, og jeg mener det har lettet innlæringen av de andre språkene jeg har tilegnet meg senere - spes. tysk som jeg pga nederlandsken kunne lese og forstå før jeg begynte med det på skolen.

 

I en periode vil nok en del tospråklige barn blande sine språk før de har lært å skille dem (ganske så sjarmerende når ordene kommer om hverandre...!), men min erfaring er at dette er en relativt kortvarig fase. Siden barnet ditt synes å være bevisst ang. hvilket språk de enkelte ord tilhører, vil jeg tro dette vil gå veldig greit.

 

Kan jeg få spørre: Hvordan gjør dere det rent praktisk med språkene?? Snakker en av dere norsk og den andre nederlandsk, begge norsk hjemme og nederlandsk ute el har dere en annen løsning?? Mine foreldre snakket bare nederlandsk med meg de første 2-3 årene (bodde i Norge), deretter bare norsk frem til ca 7 år, deretter mest norsk og av og til nederlandsk. Fikk nederlandsk som morsmålundervisning på skolen ut videregående.

 

Lykke til!

[Grip noen i å gjøre noe godt]

Jeg er bare litt nysgjerrig;).Hva heter det der du bor i Nederland?Jeg jobbet som au-pair i Pijnacker i 1991.

 

Mvh

[sjefen]

For foerst aa kommentere barnehagen. Den vi har er helt fantastisk. Den er relativt ny. Holder til i et gammelt bondehus som er paabygd en ny floey der barnehagen er. Det er 8 grupper. 4 for barn mellom 0-2 og 4 for de mellom 2-4. 1 av de smaa og en av de store gruppene er koblet sammen via bad og kjoekke, saa ungene kan egentlig gaa fritt mellom gruppene. Perfekt i den perioden der de holder paa aa skifte. De kjenner liksom baade de store og de smaa barna, samt alle lederene som holder til der.

 

De gjoer alt mulig moro der. Gutten stortrives. Han begynte der da han var 9,5 mnd. Ville ventet til barnet kan bevege seg, for hvis ikke kan det hende det faar for mye tid i vippestol etter min mening. Gutten vaar kroeyp da han begynte, og gikk ganske kjapt etterpaa (10,5 mnd).

 

Eneste minuset er at de er litt lite ute. Men siden gutten vaar bare er halve dager i barnehage saa er vi alltid ute paa ettermiddagen hvis vaeret er taalig. Maa likevel ut med hunden, saa turer tar vi oss av hjemme i stedet for aa bassere dette paa barnehagen.

 

Saa jeg hadde ikke vaert redd for aa sende barnet i barnehage, hvis dere bare finner en bra barnehage.

 

Lykke til med den lille.

[sjefen]

Vaar metode saa langt har vaert at vi er helt konsekvente i spraaket vi bruker til han. Jeg snakker bare norsk, faren bare nederlandsk til gutten. Sammen snakker vi engelsk, og jeg snakker nederlandsk til hunden og til naboer, etc. Saa gutten vet at jeg snakker nederlandsk.

 

Til naa har han snakket mest nederlandsk tilbake til meg, og jeg svarer paa norsk. Men etter at Mommo har vaert her en uke snakker han naa bare norsk til meg igjen. Vi har masse norske boeker, norsk barne-TV nesten hver dag, og besteforeldre paa telefon hver uke som hjelper i den norske delen.

Vi har ikke noe norsk miljoe her nede, men hvis man har det saa boer man bruke det for aa vise at dette blir snakket av flere enn bare mamma. Men det har funket for oss ogsaa uten et norsk miljoe til daglig.

 

Har hoert at man senere kan faa situasjoner der ungene nekter aa snakke norsk blandt folk, fordi de ikke vil vaere forskjellige. Det er egentlig eneste grunnen jeg kan se at jeg kommer til aa snakke nederlandsk til han. Men da kommer jeg likevel til aa snakke norsk hjemme med han.

 

Dette var de tipsene jeg ble annbefalt da jeg spurte en kollega med kone som har forsket paa dette med to-spraaklige barn. De hadde selv en situasjon der faren snakket persisk, mora finsk, foreldrene snakket sammen svensk, mens barna snakket sammen tysk (de bodde i Tyskland). Disse barna var over 10 aar, og snakket 3 spraak flytende, og forsto det 4. Saa man skal ikke vaere redd for at de klarer aa holde styr paa 2 hvis man bare selv er strukturert og ikke blander for dem.

[ekogm]

Gutten vår ( 24 mnd )vokser opp med tysk og norsk. Far snakker kun tysk med ham, mor bare norsk.Foreløpig er det jo ikke tekstene i bøkene hans som er det viktigste, men det virker som om han har klare forestillinger om på hvilket språk en bestemt bok skal bli lest.Når vi av og til forsøker å lese en " norsk " bok på tysk eller omvendt høster vi tydelig irriterte blikk...

[Anonym bruker]

Pass på å holde det ved like da! Venninna mi (tysk mor) snakket flytende tysk hjemme hele barndommen (til hun var 8), men så ble moren så god i norsk at hun likegjerne snakket det. Da mistet venninna mi språket ganske kjapt.. Lillebroren husker ikke en gang at han pleide å snakke tysk. Litt kjipt