Er det noe kos å være mamma?

[Anonym bruker]

Nå som jeg er gravid synes jeg det eneste jeg hører er hvor slitsomt det kommer til å bli, hvor mye frihet vi kommer til å miste og at vi "aldri" får reist på ferie alene igjen. Hvis det er så innmari kjipt å få unger, hvorfor får man dem da?? Blir jo nesten litt motløs av å høre på hvordan det sliter på parforholdet og hvor mye stress det er. Virker som om den enesten tiden det er koselig er helt i begynnelsen og så begynner flere tiår med slit og mas og utbrenthet.

 

Jeg forventer ikke at dette skal bli en dans på roser, men det kan da vel heller ikke være det stikk motsatte?

[Aga:-)]

Hehe, det er jo kjempekos å være mamma! Jeg er mamma til to gutter, og stemor til to ungdommer, og ja: Det er utrolig fint!!!!!

 

Noen ganger er en sliten, lei, desillusjonert, trøtt og egentlig lei av å være mamma (les:slave), men stort sett er det en enorm opplevelse å være med og se disse nydelige babyene utvikle seg til å bli selvstendige, fornuftige, kloke og gode barn, ungdommer og voksne.

 

Gled deg, du!

[MammaLene]

Nå har jeg ikke så lang ansinnietet på området, har en gutt på tre og venter en i august. Jeg er av typen som nøt livet uten barn og var over 30 før vi fikk vår første, jeg har aldri vært så veldig opptatt av dette å starte familie og aldri vært opptatt av barn.

Jeg vil bare si til deg, nå når jeg står her med en gutt som er planta med begge bena i trassen og en på vent, jeg tenker ofte at jeg ikke forsto hva jeg gikk glipp av før. Selv om det kan være endel slit og ikke alltid like moro, så er det en ubeskrivelig følelse å stå ved sengen å beundre vidunderet som ligger der til lading, det er ikke mulig å forklare. Men, det er også viktig at man lar hverandre være mer enn mamma og pappa, at en får litt tid til seg selv.

Ikke la disse ukloke kommentarene gå inn på deg, det er faktisk en grunn til at mange får flere enn ett barn, om de kan!

[yasmina]

Det er kjempe kos å være mamma. Er så stolt over lille gutten min at jeg ikke engang har ord for det

 

Selvfølgelig er ikke allle dager like lette, men livet var da ikke likt hver dag før man fikk barn heller.

Man møter motgang og fremgang både med og uten barn.

Selv syns jeg at det er fantastik å reise på ferie med barn, syns nesten det er mer kos nå enn når det bare var jeg og sambo.

Føler vi gjør mer nå, er flinkere til å komme oss ut, være samme alle tre osv.

 

Tror ikke du skal tenke så mye på det,folk er flinkere til å klage enn å fortelle hvor fint de egentlig har det....

 

Klem

[mamma4?]

Det er noe av det beste som finnes! Det er en god grunn for at jeg venter nr tre snart! Det er fantastisk å se dem vokse og utvikle seg, se dem bli mer selvstendige, men likevel trenger de oss. Min seksåring er både kosete og selvstendig, min toåring er bare skjønn, til og med når det er travelt eller han trasser eller alt føles som slit, så kommer han og smiler og sier et eller annet koselig, og da er livet verdt å leve!

Livet med barn er travlere, men mye bedre enn livet uten barn. Jeg ville ikke byttet for alt i verden. Og nå gleder jeg meg til å møte lillegutten vår med termin 16.juni!

[Gjest]

Det er verdens beste/verste jobb..

[Gjest]

Nei, det er ikke det stikk motsatte. Det å få barn er det største jeg har opplevd. Det var først etter at jeg fikk barn at jeg skjønte hvorfor jeg ofte fikk spørsmål fra andre som har barn om jeg hadde det. Jeg skjønner nå hvorfor dette spm. stadig kom: Man kan simpelthen ikke forestille seg følelsen av å ha barn hvis man ikke har det. Plutselig fikk livet mening (ikke at det var meningsløst før da men på en helt annen måte).

 

Jeg kan ramse opp sykdommer, våkenetter og kolikk... men det er så innmari verdt det!!! Det er så vanskelig å beskrive de positive tingene synes jeg, fordi de virker kanskje så bagatellmessige for andre fordi de ofte spiller på følelsene mellom barn og foreldre: Den første klemmen man fikk, det første smilet, den lille tassen som kommer og skal leies fordi han skal ut på eventyr. Begeistringen over å få møte dyr, oppdagelsen av snøen... Dessuten er det veldig koselig å labbe turer når småen hviner av fryd og kokler i vei på sitt eget babyspråk.

 

All verdens klisjéer man har hørt om det å få barn er riktig for min del.

 

Nå har vi mange år foran oss med han som er så liten nå, men jeg tror at hver fase i livet har sin sjarm og sine utfordringer. Sjarmen er jo grei, men jeg tror det er sunt og meningsfullt med utfordringer også.

 

Mannen min sier at han ikke kan fatte at noen aktivt velger å ikke få barn. Det synes jeg sier mye om hvordan vi opplever å ha fått et barn i hvert fall.

 

Kanskje det virker vanskelig og strevsomt å få barn fordi man søker råd og trøst når man opplever de tøffe tingene, mens de gode tingene har man ikke samme behov for å dele? Jeg vet ikke.

[Beate fikk Filip 7.8.06]

Jeg synes det er kjempekos å være mamma. Har en datter på snart 2 1/2 år. Dagene går selvfølgelig veldig opp å ned.Min lille har kommet i trassalderen, men ville aldri vært foruten henne av den grunn. Venter nå en gutt i aug. er veldig spent på hvordan det vil gå. Men er vi heldige slipper vi noe sjalusi. men jeg regner med at det kan bli enkelte tunge dager, men sånn er det å være mor.

Gleder med til mange fine år sammen med barna mine.

[Bia-liten]

Jeg synes det er kjempekos, og vi koser oss veldig sammen, jeg pappaen og hun på 2,5. Vi jobber litt kvelder, og da blir tida hjemme ekstra dyrebar. Vi har faktisk bare hatt barnevakt for å "date" to ganger på disse årene..... SÅ kjekt har vi det.

 

Betyr jo ikke at vi aldri er slitne, men dette er virkelig en egen dimensjon i livet!

[SussieK]

Klart at det kan bli tungt og en er ofte trøtt og sliten, men det er litt hva en gjør det til selv. Allt det positive en får igen från disse barna våre er helt fantastiskt og kan ikke byttes vekk for noe annet!!!!!!!! At få en stor klem eller suss, å se gløden og livsglædjen i dems øynen når vi gjør noe sammen.........det er så mye som er vanskelig å beskrive og å førstå innen en selv er førelder, men det er så underbart med disse små barnen.

 

Det er bare å glede seg og så får en ikke fokusere på de vanskelige dagene, for de dagene har vi alltid med eller uten barn....

 

Det er kun en kort periode i livet som barnen er små og då er det viktig å se det positive.