Dere med HORMONER...

[Anonym bruker]

Jeg merker at jeg har forandret meg sånn etter jeg ble gravid og har føddt.

Jeg er mye sur, poddesur til tider og irritert, utrolig irritert. Humøret svinger noe enormt. Jeg blir nesten litt skremt av hele greia. Det verste er at det går sånn ut over sambo. Dette kan ikke fortsette, da ender jeg opp som alenemor er jeg redd.

 

Noen som har vært borti liknende? Er dette hormoner, svangerskapsdepresjon.... Hjelp!!!

[sweetey]

Hei!

 

Jeg har det helt likt! det er utrolig slitsomt, spesielt det å være irritert!!!

 

Håper og tror det går over etter ammeslutt, hvor gammel er baby?

[Halloween-mamma]

Hei!

 

Her kjenner jeg meg igjen, ja! Jeg ER allerede alenemor, så "fordelen" min er at jeg ikke kan la det gå ut over noen, tror at hvis jeg hadde noen i huset å la det gå utover så ville det nok eskalert litt ja. Jeg blir helt utrolig irritert til tider, ofte for veldig, veldig små ting! Jeg merker også at det fort plager meg at andre kommer for sent til avtaler eller lager unødvendig mye styr for ting som kan løses enkelt. Eller snakker

 

I tillegg tror jeg at jeg nå har PMS!

 

Og jeg er egentlig verdens mest tålmodige person - så det føles ganske rart ja

 

Men jeg regner med at størsteparten av årsaken hos meg er dette lille mennesket som jeg skal ta meg av døgnet rundt. Og at det gjør at jeg har mindre overskudd og er myyye sliten. Og det er da jeg blir irritert!

 

Siden jeg har levd med dette noen måneder nå har jeg vent meg til å ta det veldig med ro med alt som kan irritere meg her hjemme. Nytter ikke å bli sur for at babyen ikke får sove, eller for at hele grøtskålen gikk i gulvet.. Men heller bare kose meg med babyen - og la søl være søl eller søvnmangel være søvnmangel. Så benytter jeg heller sjansen til å være litt sur hvis noen utenfra gjør noe som er helt på trynet Og søvn er bare det eneste jeg vet som hjelper! Søvn søvn søvn!

[Mor til Mini]

Som jeg skulle skrevet det selv. Skremmende, ja... Kjenner meg ikke igjen i det hele tatt. Det er kjent at man får stor østrogenmangel rett etter fødselen, som bla viser seg gjennom hetetokter og nattesvette. Har fremdeles heftige hetetokter og våkner i svettepøl, så jeg antar at hormonbalansen langt fra er i boks ennå. Satser på at det er ammingen som skaper krøll. Den holder jo mensen borte lenge også, via hormoner. Og jeg personlig er overbevist om at jeg sover så elendig pga dette hormon-rotet. Østrogenmangel i overgangsalderen kan jo føre til søvnproblemer, så hvorfor ikke etter fødsel og under amming?

(6 mnd siden jeg fødte)

 

[sweetey]

Ja kanskje det:-)

 

Jeg svetter mye og, litt arlig merker jeg for det er lett å feilberegne baby sin tempratur...

 

Jeg trodde denne svettingen var vannet som var på tur ur jeg da.. men der ser dere, lærer noe hver dag.

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Jeg har også masse hormoner enda og jeg svetter mye på natta. Men er 3 mnd siden jeg slutta å amme da...

[Anonym bruker]

Godt å høre at jeg ikke er alene, var redd at jeg er slik nå, men da er det vel sjans for at jeg blir m,eg selv igjen en dag:) Fort, håper jeg og SAMBO.....

 

Jeg ammer ikke og baby er 4 mnd nå. Jeg er kjempetålmodig med han altså

[Anonym bruker]

dytte

[Anonym bruker]

Jeg sliter også veldig med humøret.. Og det er sambo det går utover. Noen ganger er han nok berettiget min irritasjon, mens andre ganger blir jeg overgitt over meg selv når jeg "kjefter/bjeffer" til han.. Jeg sliter enormt og noen ganger tenker jeg at jeg skulle vært alene og latt han få slippe all dritten.. Men han elsker meg over alt på jord og sier han aldri har vært i tvil ang oss.. Mer enn jeg kan si.. Jeg føler meg så slem iblant at jeg har vurdert å dra.. Klarer liksom ikke slutte med å være sur, sint og lei.. Håper virkelig det går over.. Har begynt med minipillen og det stod at en bivirkning kan være humørsvingninger.. Skal prøve litt mer, men blir jeg ikke snillere tror jeg at jeg prøver et nytt merke.. Conludag bruker jeg nå.. Gullet vårt er 4 måneder og krever sitt. Jeg føler meg så sliten og rar for tiden.. Småbarnstiden er langt fra bare koselig.... Men ville aldri vært foruten lillegull nei:)

Spørsmålet er om jeg tør få flere barn senere.. Huff, må le litt av meg selv og da.. Klem til dere alle som sliter med humøret:)

[*ulvemor*]

jeg blir for i vanvittig dårlig humør når jeg snakker med eksen min, men det kan jo ha flere grunner enn hormoner. Men siden jeg er alenmor, er det ikke så mange å la det gå utover når jeg blir hissig

Men i de første to og en halv mnd når jenta mi hadde kolikk så tok jeg til tårene for den minste ting, gråt og gråt. Og det er jo hormoner+søvnmangel.

så som Halloween-mamma sier; søvn gjør underverker Når jeg begynt å få sover mer enn tre timer i døgnet så ble alt mye lysere