Noen andre som jobber i barnehage her? Angående sykmelding...

[Sunniva78 har to små]

(Eller noen andre med lignende jobber...)

 

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre når jeg blir ruger...

 

Det siste jeg vil oppleve er at forsøket blir neg. og jeg sitter igjen med tanken; stresset jeg for mye? Løftet jeg tungt? Etc...

 

På en annen side er det vel greit å jobbe, slik at dagene ikke blir så lange?

 

Hmmm, er ikke lett å vite hva som er det beste...

Hvordan tenker dere??

[Embla32]

Hei...

 

jeg jobber i barnehage....og jobbet under hele rugetiden. Ullevål forsikret om at det ikke var farlig. Nå er jeg gravid )

 

personlig tror jeg at jeg ville bli mere stresset av å gå hjemme og tenke og gruble.....dagene ville blitt lange.

 

Men vi er jo alle forskjellige...det som passer for meg er ikke sikkert at passer for deg. Lykke til!

[*Lenn* :-))]

Hei Sunniva!

Jeg har hatt 2 forsøk, og jobber i barnehage i 100% stilling.

Jeg ble sykemeldt begge gangene og vil også ta ut sykemelding neste gang (som blir nå i juni).

Jeg er en som gir "jernet" når jeg er på jobb, er ped.leder og styrer veldig. Skulle gjerne gjort ting i går.......

Det er en av grunnene til at jeg bli sykemeldt. For å rett og slett stresse ned.

Dessuten er det mange uforutsatte hendelser som kan skje i en barnehage. Noen som løper på deg/ kræsjer med deg, barn som slår seg vrange og man kan få en fot både her og der, løft av barn ("kan du løfte meg oppå huska/ på stolen etc...")

Synes det er dumt å være på jobb når jeg "må" si nei til barna, passe meg for å ikke løfte, ikke kunne gjøre "ditt og datt". Da er det bedre å slappe av hjemme med lystbetonte ting. Bruke tiden til meningsfylte aktiviteter, gå tur, lese osv.

Siste uka før testing kan bli langdryg....prøv å fylle dagene med koselige ting...... )

 

Har en leder som selv har hatt 2 ivf og som er utrolig forståelsesfull!Hun har faktisk oppfordret meg til å være sykemeldt, da jeg har vurdert å jobbe neste forsøk.... ) Så sånn sett er jeg heldig.

 

Var jeg deg, ville jeg tatt sykemeld. Det er tross alt snakk om "skarve" 2 uker, og du kan sitte igjen med en følelse av at du har gjort alt du kunne:o) Jeg har mistet 2 ganger fra før, og det er store sjanser for at det var pga stress på jobben.

 

Masse lykke til:o)

 

Klem fra

[HMS *endelig mamma*]

Hei Sunniva!

 

Jeg jobber ikke i barnehage, men er lærer i 2.klasse. Det blir jo ikke så mange tunge løft og denslags for meg, 2.klassinger er ekstremt ivrige til å hjelpe lærer'n.. :-) MEN, for min del er det utrolig mye stress! Med foreldrekontakt, med testing i øst og vest, med krav og til dels skyhøye og av og til urealistiske forventninger fra alle kanter, samt at jeg har høye, kanskje for høye, ambisjoner i forhold til mitt eget arbeid. Jeg er jo fryktelig glad i jobben min, da, og vil jo gjerne gjøre mitt beste + litt til. Jeg jobbet hele rugeperioden, og jeg skulle ønske jeg ikke hadde gjort det. Det til tross for at jeg nå sitter her gravid og at alt så langt ser bra ut.

 

Resultatet er at jeg er dødssliten etter å ha levd fysisk med alle bivirkninger av hormoner (de som ikke merkes er kanskje de mest slitsomme), psykisk med redsel for å stresse for mye, redsel for om mensen kommer, redsel for at alt går i vasken. Jeg er ikke så sikker på om det å være så utkjørt er særlig sunt, hverken for meg eller spiren som skal vokse seg stor og sterk inni meg.

 

Jeg har en fantastisk ledelse som er opptatt av at dette skal gå bra, at jeg skal ha det bra og de har strukket seg langt for å tilpasse arbeidet sånn at jeg kan være på jobb. Men, hvor mye kan man egentlig tilpasse jobber som våre der man er omgitt av unger hele tida, unger som ikke skjønner når man er sliten, når man er i ulage pga. hormoner, når man har tankene sine et annet sted?

 

På en måte var det godt, og er fortsatt godt å ha noe annet å tenke på noen timer om dagen, men så fort det stikker til i magen eller jeg kjenner at jeg plutselig blir svimmel og/eller uvel, kommer de jo tilbake; tankene om hvorvidt dette er bra for meg og ikke minst spiren der inne. Jeg er kjempeheldig i år, og har en fantastisk fin gjeng unger, men intenst er det!

 

Jeg tror, om jeg skal gjennom dette igjen, at jeg vil be om sykemelding i rugetida, slik at jeg i det minste står litt bedre rustet når rugetida er over og ikke er helt utslitt både fysisk og psykisk.

 

Det er jo sikkert mange som er oppvokst med at "graviditet ikke er noen sykdom". Nei, det er det ikke, MEN for oss som går gjennom prøverør er situasjonen litt spesiell, synes jeg. For å si det litt flåsete: det er ikke bare for oss å ta oss et par runder eller fem i sengehalmen og så er det på'n igjen, om det skulle gå skeis. Vi må gjennom en tøff tid med nedregulering, oppregulering og ikke minst en veldig psykisk tøff rugetid. Derfor synes jeg vi skal ha lov til å ta litt ekstra vare på oss selv, være litt prinsesser på erten en stund.

 

Det er helt sikkert ulike syn på dette her, og hver enkelt må jo ta den avgjørelsen de synes er best for seg selv, men som en som både har jobbet som lærer i mange år og med regnskap i mange år, må jeg si at i tillegg til at prøverør kan være en ganske stor belastning, så er det en annen verden å kunne sitte bak en kontorpult, ta pauser når man føler man trenger det og i det hele tatt være litt sin egen herre, enn å hele tiden skulle yte noe i forhold til andre mennesker, og for mange av oss; MANGE små mennesker som hele tiden forventer at du skal være på topp.

 

Oi, dette ble da et forferdelig laaaangt innlegg!!! Nå får jeg slutte før leser'n sovner.. hihi..

 

Lykke til med kommende ruging og med noen vanskelige (kanskje) avgjørelser!

[Sunniva78 har to små]

Tuuusen takk for svar, godt å høre hva dere tenker.

 

Jeg sitter igjen med en følelse av at kanskje jeg bør være litt "prinsesse på erten" i dette tilfellet.

Jeg får vel diskutere litt med samboeren, for selv om det er min kropp det dreier seg om, er vi tross alt to om dette her...

 

Klem-