TIL En gang mamma? :-)

[Gjest]

 

 

Hadde du en blå jakke på deg i dag?????????? :-)

[Gjest]

dytt

[En gang mamma?]

Hei,ja etter å ha tenkt meg om så hadde jeg vel det. Satte dere på venterommet da vi gikk ut? Snedig at vi begge var der i dag da,og finner det ut på denne siden. Har du hatt mange forsøk?

Jeg er veldig øm i magen etter egg-uthentingen.Har dere barn fra før?

Vi har ingen barn.

 

[En gang mamma?]

Men tenker etter så gikk jeg litt over halv elleve i dag,så kanskje det var en annen. Vi var 3 stk som skulle ha tilbakesetting i dag. men kanskje det var deg jeg så lørdag da du kom ut fra Kari-Mette,etter sprøytesetting. Ja ja.....

[Gjest]

Det stemmer nok bedre med lørdag, ja!

Jeg så ikke deg i dag, bare mannen din å jakken din:-)

Jeg var inne å tok sprøyte da du gikk tror jeg.

Dere var på venterommet da jeg skulle ta ut egg på fredag,

sorry meghvis jeg så fjern ut, var såååå neddopet!!!! :-(

Dette er mitt 2 forsøk..

Mannen min er ikke far til min datter på 7,

men har rollen, kan du si:-)

 

 

Jeg fikk bekreftet at jeg ikke kan få flere, da eggstokkene mine

er potte tette etteren betennelse for noen år siden..

Det er så trist, synes jeg!!

Men denne gangen skal vi lykkes, ikke sant?

er dere fra Trondheim, foresten? Hvor gamle er dere?

 

klem:-)

[En gang mamma?]

Jeg har pga mange operasjoner og betennelser i magen all sannsynlighet tette eggledere. De mener det er så sikkert at de ikke vil undersøke det.

Vi er 33 år,gift.

Vi hadde 3 ivf og ett frys på St. Olav. Så avsluttet vi behandl. for godt. Men fikk antydninger om at vi kan få avslag på adopsjon pga min kroniske sykdom,men dette er noe usikkert. Men da hoppet vi på en ny runde i stedet for å gjøre det etter et evnt. avslag på adopsjon. Vi har rukket å søke adopsjon før vi startet på igjen. men nå tar det hele litt tid. Så vi ble raskere ferdig med forsøkene enn hva kommunen greide å lage ferdig rapporten. Så nå må vi nok krysse fingrene for adopsjon,og dette forsøket da. Men denne gangen har jeg 0 forhåpninger.

Vi var forøvrig ganske misfornøyd med St.Olav. De rotet så mye,vanskelig å komme igjennom tlf osv så da vi kom på Medicus ble det så fint å få en slik oppfølging som de har der. Fantastiske folk. Kjøpte dere 3 pakk?

Vi har hatt vårt 3.forsøk der nå og er absolutt ferdig med ivf

[Gjest]

 

 

Jeg ble utredet på St.Olavs, å jeg kunne ikke vært mer enig med deg!!

Der var det bare tull, de rotet bort papirene mine,

lovet gull å grønne skoger, det skulle gå SÅÅÅ fort ja!

Men det gjorde ikke det, å jeg orket ikke å vente..

Så valget falt på Medicus, der fikk vi startet med en gang.

Vi kjøpte 3 pakk, ja å det er jeg glad for nå...

Det har vært enorme påkjenninger dette, jeg reagerer voldsomt på

hormonene.

Sint, sur, trist, i det hele tatt veldig uttafor..

Så jeg har snakket med legen, å skulle det ikke gå på dette forsøket,

bytter jeg Ivf forsøket vi har igjen i 2-3 fryseforsøk..

 

Jeg er veldig lei nå...

Men har bedre følelse denne gangen.

Jeg skjønner kjempegodt at du ikke orker mer etter dette..

Jeg ville gi opp etter ett, men mannen min pusha meg:-)

Det er virkelig urettferdig at dere ikke har lyktes hittil!!!

 

kan jeg spørre hvilken sykdom du har som kan hindre dere

i å adoptere?

Å hvor mange egg satte du inn denne gangen?

 

Håper virkelig at det klaffer for deg denne gangen...

Jeg skal krysse fingrene masse..

 

Hvis du bor i Trondheim føler for en prat, er det bare å komme på

flatåsen:-)

 

Mannen min jobber både dag å nattevakter,

så her er det store muligheter for en real jenteprat! :-)

 

Kjempeklem til deg

fra

[En gang mamma?]

Jeg har en kronisk tarmsykdom som heter Morbus crohn. Men generellt sier de at kronisk sykdom er største grunn for avslag både her og i utlandet. Men vi må prøve. Tror de har dannet seg et godt inntrykk av oss,men har ikke lest rapporten enda.

Men har det bedre nå som jeg har prøvd mange forsøk,og innser selv at det blir vanskelig. Heller det enn å tenke tilbake på at jeg kanskje skulle ha hatt flere forsøk,og angre på noe jeg ikke får gjort noe med.

Vi satte inn 2 egg. firedelte egg. Satte inn 2 stk sist også,da ett to-delt og ett firedelt. Ser ikke ut som om eggene vil feste seg uannsett...

Har hatt 3 kjempetøffe år nå med ivf. Og kjenner nå at jeg gleder meg til å sette sluttstrek på denne behandlingen. det tar alt for mye krefter og psyke å holde på slik. I tillegg er vi alene i vår flokk om slik situasjon. Så siden vi begynnte å prøve så har det kommet ett 20 talls unger. Mange graviditeter å svelge og takkle det kjenner jeg nå. Ei venninde venter nr.3 nå. Jeg takkler det ikke så bra og trekker meg unna. Vi er jo på hver vårt ytterpunkt. Så da vil jeg heller at hun skal få glede seg over dette i fred,og jeg slipper å ha så mye med det å gjøre..Ja ja litt vanskelige følelser men greier ikke å gjøre noe med det,dessverre. Men det blir nok bedre.

[Gjest]

Jeg forstår deg VELDIG godt.

Det er ikke enkelt, når "alle" blir gravide,

spesiellt når nære venner blir det. Slik har det vært her å, bare i 2006 har 6 vennepar gledet oss med nyheten..

Det er utrooolig vanskelig, å sitte der å være glad på andres vegne

Jeg sier til meg selv at jeg er bare ett menneske,

å følelsene mine styrer jeg ikke.Jeg er jo ikke ond, nner jo alle det meste, men jeg synes vi fortjener det også!!

 

Mamma har adoptert.

Hun fikk beskjed om at hun var steril da hun var 23, så Mona kom

til Norge da mamma var 25.Mona var da 10 mnd.

Da Mona var 6, ble jeg født:-)

Da jeg var 7, ble Håvard født:-)

Så mamma var ikke særlig steril alikevel:-)

 

Men det jeg skulle fram til, er at mamma har både egenfødte,

å en adoptert.

Å siden vi skal adoptere em et par år (uansett om vi lykkes med IVF)

så har jeg pratet mye med henne om adopsjon.

Å hun sier at det var nesten "større" å få Mona enn oss.

Høres vel rart ut at en mor sier slikt, men som hun sier,

Hun ventet, å ventet. Fikk bilder klarte ikke sove. Drømte om den dagen da hun skulle hentes.

Å da dagen kom, var det 7 barn fra Korea i samme rom,

men mamma visste med en gang på barnegråten, hvem hun var.

Jeg tror det dannes et bånd jeg, fra den dagen man mottar det 1 bildet.

En annen ting er at jeg synes det er rart å tenke på at søsteren min er adopert. hun har jo alltid vært der:-)

Å hennes utenlanske utseende, er det bare andre som ser,

jeg ser det ikke. Hun er min søster, Håvard er min bror:-)

 

Blod er tykkere enn vann,

men blod trenger vann for å renne:-)

 

Klem

[En gang mamma?]

Det var koselig å høre om din mor. Min beste kammerat er også adoptert fra Korea. Men som du sier,det utlandske utseende er det bare andre som ser.Jeg ser det ikke. Da mora hans fikk kreft tenkte jeg;åh da må han ta prøver av tarmen av og til for det kan jo være arvelig!! Litt komisk,men man glemmer at de ikke deler samme gener.

 

Ja håper så inderlig vi får adoptere. Har dere tenkt på noe land? Vi søker til Colombia.

Skal purre på kommunen nå og høre om de har glemt oss.

Vi syns hjemmebesøk var ganske psykisk slitsomt. Da sa jeg til meg selv;heller 5 ivf enn å gå igjennom disse samtalene. Men nå er nå alt gjort.

 

Når det gjelder dette med venner som blir gravide så vet de hvordan jeg har det inni meg og jeg sier at jeg takkler det dårlig,men at jeg ikke rår helt over det. Men at det ofte er vanlig å reagere sånn når man aldri ser ut til å lykkes selv. Jeg merker jeg føler det anderledes når noen venter første eller 2 barn. Men når noen får sitt tredje,ja da er det nesten "provoserende" urettferdig. Egentlig helt latterlig men holder det inni meg da. Klart de som kan få må få de barna de ønsker seg. Men VI Å VIL..... hihi

[Gjest]

Du har helt rett!

VI Å VIL!!!!! :-)

 

Å du blir Mamma!!! :-) -HEEELT SIKKERT! :-)

 

Colombia, ja! :-) Det er ett av de vi har tenkt på også!

Åsså har vi vurdert Thailand å Kina.

Men Kina kan vi ikke søke til før om 3 år,

de har jo 30 års grense :-(

Slikt synes jeg er dumt, jeg tror neppe jeg er en bedre mor om 3 år:-)

 

Har hørt om disse hjemmebesøkene!

Å gruer meg masse til dem selv.

Hva spør de om, egentlig da? Blir man veldig kunstig fordi man prøver å gi det rette inntrykket?

Synes du har vært sinnsykt tøff som har taklet alle forsøkene dine.

Det kan du slenge med i adopsjonsrapporten!!! :-)

Man skal ha bra psyke, å ikke minst sterkt ønske om barn for å gjennomføre det.

Jeg hadde nok ikke klart det som slet etter ett.

 

Det er forresten ikke lattelig å reagere på noe man føler er urettferdig!

Skjønner det så godt, å det håper jeg de rundt deg også gjør.

 

klem

[En gang mamma?]

Ja helt enig ang.aldersgrense på adopsjon i Kina.

Disse hjemmebesøkene blir litt kunstig egentlig fordi du hele tiden vil få frem det beste av deg selv.

De lurer på mye fra fortid,familieforhold,

hvorfor har du ikke kontakt med de fra barneskolen eks.

Kjenner vi noen med unger(teit spørsmål egentlig)

Hva gjør vi hvis vi er med barn,hva er utfordringen da.

interesser,

hva jobber foreldrene våre med.

Har vi opplevd vanskelige ting,når kranglet vi sist og om hva(dette var på ene samtaler) Problemer i forholdet.

Måtte vise hvilket rom vi skulle ha til barnerom! Hvordan forholdet er oss i mellom når vi får barn,enn hvis barnet viser seg å være syk.

Sterke/svake sider som par og enkeltperson

Vi måtte tenke ut en plan ved henting,hva gjør vi da..

Hva hvis barnet knytter seg kun til en av oss,hva gjør vi

jobberfaring

erfaring med barn

omgangskrets

livssyn

syn på narkotika/alkohol

Har vi venner i sekt

oppdragelsessyn

 

Jeg har tatt notater i etterkant av møtene slik at vi husker hva de spurte om og hva vi har svart....Blir jo så mye.

Jeg er utdannet førskolelærer,så når det gjelder mange av temaene har jeg jo måtte reflektert og tenkt mye på i løpet av utdannelsen.

 

Vi er heldige og har gode venner som gir rom for oss også selv om vi ikke har barn. De er skikkelig inkluderende og prøver å forstå situasjonen vår. Så der er vi heldige.

Hvordan er det med deg som har barn fra før,greier de å forstå deres ønske om felles barn?

[Gjest]

 

 

Jeg får stadig vekk høre at jeg er heldig som har barn fra før.

Å det er jeg klar over, men det skjønner visst ikke alle :-)

 

Jeg er kjempeglad for Emma dokka mi,

Men da jeg fikk henne var jeg bare 18.

Jeg brukte p-piller, men ville uansett beholde:-)

 

Det folk ikke tenker over, er at jeg satt i en bitteliten leilighet,

alltid blakk, med en liten baby.

Ingen av vennene mine kom mer, de syntes jeg var kjedelig.

Pappan stakk da jeg var 6 uker på vei, siden har vi ikke sett han.

Jeg var helt alene, å det har preget meg veldig.

 

Så traff jeg drømmemannen da Emma var nesten 5.

Han var så snill, å ble glad i oss begge:-)

Vi giftet oss, mens vi prøvde å få en til.

men den kom aldri.. Er det så rart at jeg vil dele dette med noen,

frister det å si til folk som sier at jeg må være glad jeg har opplevd det.

Det har aldri vært en farside på dåp, bursdager elle julekvelder.

Det var meg å mamma, å emma.

Jeg har så lyst å le sammen med noen når barna gjør rare ting:-)

 

Å jeg vil at noen skal være stolt sammen med meg, den dagen vi blir foreldre:-)

 

Men uansett vet jeg at det må være værre å aldri oppleve det.

Unner INGEN det!!

 

Synes det er superbra at vennene deres forstår! :-)

Det tror jeg er superviktig!!!

[En gang mamma?]

ja skjønner deg godt.Det har sikkert ikke vært lett. Og jeg beundrer deg for det.

jeg følt litt på dette at det er jeg som ikke kan få barn mens mannen min faktisk kan. Tenker ikke på det nå,men før tenkte jeg på det. Hvis ønsket om å få barn var høyere enn å være gift med meg så måtte han få velge det. Men heldigvis sier han at han vil ikke ha noen andre enn meg.Og det er jo godt å vite. Men det er aldri enkelt å være den som forhindrer det.

Men vi har det veldig fint sammen,og ville ikke byttet med vennindene mine som har barn. Jeg tror at vi har veldig sterke bånd som knytter oss sammen. Vi er vant til å prate om følelser og hvordan vi faktisk har det. Så det gjør ting enklere.Jeg har vært mye syk,og vært kritisk syk i lang periode der det nesten ikke gikk bra. Så da har vi vært gjennom tunge stunder tidligere. Dette kan komme som et pluss på adopsjon sier de for det viser hvordan vi takkler kriser i livet. De som har svevd gjennom livet uten hindringer vet faktisk ikke hvordan de takkler ting,og heller ikke sammen. Så vi får ta med oss de plussene vi får.

Baker jeg nå. Noe må man jo fordrive tiden med=0)

[Gjest]

Slik har jeg det også, til tider..

Det med dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg hindrer han.

Du har nok veldig rett i at det vil se bra ut på en vurdering

at dere står så sterke sammen etter alt dere har gjennomgått!

Helt sykt å høre at det har holdt på å gå galt med deg!

Det må være veldig skremmende, å ufattelig for oss som ikke

har opplevd det.

Mannen din så veldig snill ut, synes jeg! :-) full av omsorg!

Å faktisk er det ikke så mange slike! (Det vet jeg alt om:-)

Vi må holde kontakten så jeg får høre hvordan dette forsøket går!!

Jeg krysser fingrene for at dette er "gangen" dere lykkes! :-)

Jeg er skikkelig øm i magen. sånn eggløsningsfølelse...

Alle følelser skremmer meg nå om dagen:-) det knyter seg, på en måte!

men det kan jo like gjerne være uttaket jeg kjenner enda!

Det var foresten helt pyton denne gangen!

 

 

[En gang mamma?]

Jeg også har sånn følelese i dag i magen.Er ganske øm øgså,og kroppsvondt. Kjenner at kroppen har fått nok ivf nå. Etter 7 innsettinger har jeg sluttet å kjenne og tro på tegn. Så mye hormoner i sving,og det kjennes vel ganske likt tror jeg om man er gravid eller ikke. Blir litt lurt når det er ivf i forhold til hjemmebefruktning(!)Hadde ei annen som jeg fulgte på forsøk i vinter som hadde søskenforsøk. Hun ble gravid,og vi kjente vel litt likt tror jeg. Det som var ganske artig var at de i uke 11 oppdaget at det var 2 fostre,og de hadde satt inn 1 egg. På første ultralyd så de kun et foster. Artig. Tenk hvis de hadde satt inn 2 egg da,fare for trillinger eller flere da!!!

Men det sies at man har bedre sjans for å lykkes når man har vært gravid tidligere. Så det kan jo være en stor fordel for dere. Kjenner ei som ble gravid etter 3.innsetting. I dag fikk hu ei jente. Så det er artig.

Ja glad jeg ikke skal ha flere egguthentinger nPå fredag måtte jeg trekke ut 3 dl væske i buken i tillegg.Tror det er der pga av magesykdommen min.Så har vært skikkelig ømt ja.

Vi må holde hverandre oppdatert. Krysser alt som er for oss.