Gutten min er så vanskelig for tida....

[Anonym bruker]

Han er 2 år og 5 mndr,og er så trassete og sta om dagen.

Det begynte da han var 2,så jeg vet det er trassen som gjør det,men det er så slitsomt!

Han sutrer og griner for ALT,og jeg kan ikke slippe øynene av han nesten,for da finner han garantert på noe som ikke er lov....

Han har gjort mer ugang de siste 4 mnd enn i løpet av 2 år........

Alt vi skal gjøre blir som regel en kamp.Som å skifte bleier,ta av klær,ta på klær osv.

 

Måltidene gidder jeg ikke nevne en gang...der er det bare tull og gris,som regel.

 

Vi er konsekvente,men blir helt utslitt av dette her.

Og det som er verst,er at jeg ALLTID føler meg som en dårlig mor,fordi det oppstår konflikter flere ganger om dagen.Og det er ikke på langt nær alltid jeg klarer å ta det på den pedagogisk riktige måten.

Noen ganger blir jeg sint.....og DA får jeg dårlig samvittighet da,for han er jo bare et barn,og trassen er noe de fleste unger og foreldre må igjennom.....men,jeg blir så sint noen ganger at jeg holder på å sprekke.

 

Trodde ikke man kunne bli så forbanna på noen man er så glad i....

 

Hele tiden tenker jeg på om jeg gjør ting på riktig måte,sånn at vi kan få et godt forhold når han blir større.Og det er så slitsom å føle det sånn.Dårlig mor,og gjør jeg ting riktig......

 

Ble mye dette her,men trengte å få det ut.

åper noen kan gi meg noen tilbakemeldinger på dette.....

[Andromeda]

huff, kjenner meg igjen. Men mine begynte i 2 års alderen med dette, ikke for å ta alt motet fra deg, men mine fortsetter jo ennå. Stikker av når jeg skal skifte bleie, kaster all mat på gulvet, klatrer på alt mulig, ødelegger og river istykker. Jeg klamrer meg fast i at de prøver bare å teste grenser. Når dette skjer, så må jeg bare prøve å vise at det får konsekvenser. Kaster en mat på gulvet = ikke mat. Men det er en kamp, må innrømme at pedagogikken ligger langt inne av og til her også, og jeg jobber på barnskole.....

[robinboy]

Hei!

det høres jo ikke så greit ut.

her er noen tips fra verdens beste pappa:

 

1.først av alt syns jeg du bør slutte med det så mange mødre driver med, nemlig å bekymre deg for om du er en god mor eller ikke. du høres ut som om du bryr deg om barnet, og er snill og grei. Du er helt sikkert en god mor! Dessuten kommer det IKKE NOE konstruktivt ut av det. Du blir lei deg og ungen blir lei seg og alt blir dumt. Selvfølgelig gjør man mange dumme ting som mamma eller pappa og det kan vi prøve å forandre på, men det skal mye til før du er en dårlig mor. Du er helt sikkert ikke det.

 

2."jeg kan ikke slippe øynene av han nesten,for da finner han garantert på noe som ikke er lov".

Jeg tror du bør la ham få lov til å gjøre mer! Hvis det er ting det er viktig at han ikke ødelegger må du pakke det vekk. Så kan du la ham klatre på skapene, søle med vann, rive i stykker avisene, tegne i krimbøkene dine, søle i sofaen og putte brødskiver i videomaskinen. Du kan selvfølgelig si at noenting er forbudt, men konsentrer deg om de viktigste tingene. Han får ikke lov til å balansere på balkonggelenderet og han kan ikke tegne på kunsten deres. Blir det for mange regler og for mye nei, kan han like godt droppe å høre på alle reglene.

 

3. Si mindre nei! Ligner på punkt to, men det kan vel ikke nevnes for ofte. Hvis du sier nei til enhver ubetydelig sak som at han for eksempel ikke skal leke med stanga på t-banen (du vet den stanga det er så fristende å klatre i når man tar t-banen, men som alle mødre sier at barna ikke får klatre i) gidder han ikke høre på deg når du maser om virkelig viktige ting som prevansjon eller skole eller at han skal spise ordentlig eller hva det nå er som virkelig er viktig for deg.

 

4. "Vi er konsekvente,men blir helt utslitt av dette her."

Så får dere heller være mindre konsekvente! Ta de fightene som er viktige, hva nå enn som er viktig for dere. Det er ikke så lett å være god mor når man er utslitt ihvertfall.

 

5. Lek masse med ham. Slåss med ham. Kast ham minst tre meter før han lander i senga di. kil ham til han tisser på seg. Snurr ham rundt så han blir så svimmel at han går rett i veggen. Gå på skattejakt etter skatten til kaptein sortebill. Prøv om dere kan rope så høyt at bestemor hører dere. Slåss med ham på gulvet til en av dere begynner å grine. Jeg vet jo ikke om han har noen far, men vi pleier å være gode til dette her og mindre gode til resten av oppdragerpliktene. hvis du har en, så si til mannen din at han skal få slippe å gjøre oppvasken om han tar med gutten ut en time.

 

6. Se mindre teve.

 

7. Ikke gi ungen kjeks, saft, brus, juice, sjokolademelk, is, godteri, kake, potetgull, bolle eller lignende utenom ved spesielle anledninger.

 

8. Ikke gi ungen mat utenom måltidene. Eple er et unntak. Det kan de alltid få!

 

Til slutt må jeg legge til at jeg ikke aner hva jeg snakker om, men jeg syntes dette hørtes fornuftig ut mens jeg skrev det. Lykke til!

 

robin, the boy wonder

 

[Rut Bram]

Skriver under innlegget til robinboy!! Veldig fornuftige råd. Og jeg vet (litt) om hva jeg snakker om, har en jente på 3 som har vært og delvis er i trassperioden....men det går bedre nå. Alle går igjennom denne perioden, tror jeg. Det er faktisk litt viktig å la dem få styre på litt - for mye regler blir bare negativt, og for mye nei fører til mere trass. Konsentrer deg heller om det positive, gi masse ros når han gjør noe bra og riktig, og ros når han bare er "seg selv". Og konsentrer "kampene" om det som er viktig for dere - ikke på alt. Man må gi noe samtidig som man "tar", det funker best syns jeg.

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen!

Fine råd,robinboy!Vi har(har en mann,far til gutten) egentlig alltid hatt få,men konsekvente regler.Men,det jeg mener med "å ikke kunne slippe øynene av han" er når han panker harde leker i vinduet,dytter/slår på TV osv.Særlig blir det sånn når vi er hos besteforeldrene.Syns liksom ikke jeg kan kreve at de flytter og setter bort ALT som står fremme hos dem heller.De har flyttet noe,men jeg syns vi skal respektere at vi er hos andre og ikke hjemme,og det må også gutten rette seg etter.

Men,du har rett i at vi helt sikkert har flere ting vi kan kutte ut å "kjempe" om,for når jeg tenker meg om,så er det det.

Vi leker mye med han,og jeg prøver så godt jeg kan å være enda mer sammen med han når jeg merker han er skikkelig trassete,for det virker som om det hjelper.

Heldigvis er vi begge strenge på å ikke gi godteri,kjeks osv,så det får han ikke mye av:)

Men,jeg tror at det du nevner i det første "punktet" ditt,er det som jeg blir sliten av,og gå å tenke på om jeg gjør ting på en måte som er riktig for sønnen min.Sånn at vi får et godt forhold når han blir eldre...

Er nok det jeg må prøve å forandre på.Etter hva man leser her inne,i bøker osv,så får man jo på en måte en "oppskrift" på hvordaqn man takler forskjellige ting med barna.Men,det er jo ikke alltid man takler det sånn,eller klarer å takle det sånn man bør.Derfor tror jeg at jeg har satt veldig høye forventninger til emeg selv,og er redd for å gjøre noe feil,og som kan skade forholdet til meg og sønnen min.

Må nok jobbe en del med meg selv.....

Tusen takk for svar og råd i allefall:)