Til alle dere som så gjerne skulle ønske...

[Anonym bruker]

Først vil jeg si at dette er et kjempebra forum, som jeg selv fant fram til etter at jeg hadde mistanke om graviditet. Et kjempeforum som hedrer alle mammaer og alle som gjerne skulle vært det, og alle som en gang ønsker å bli det! Jeg er i sistnevnte kategori..

Jeg ønsker bare å dele en erfaring med alle dere som er unge, som kanskje ikke har begynt å studere og fått virkelig mulighet til å være "ung og fri". Og allerede nå ønsker barn. Jeg har vært blant dere selv.

Dette er min historie: Jeg var stormende forelsket i en som for meg var verdens flotteste, kjekkeste, mest vidunderlige og komplette fyr. Han ville jeg dele resten av livet med, han ville jeg få barn med. Og jeg begynte seriøst å tenke tanken på å få barn. Jeg trodde jeg hadde vært med på det meste, fått "rast ifra meg", nå var jeg moden for å tre inn i en voksen tilværelse og mammarollen. Og jeg hadde såvidt fått søkt drømmestudiet! Så skjedde det. Jeg ble dumpet. Rett og slett. Og der satt jeg, og hadde så vondt i brystet at jeg trodde det skulle sprenge. Han som hadde betydd så mye for meg, som jeg så for meg som pappa til mine barn. Hva nå? Jo, jeg bestemte meg for å glemme gutter, og konsentrere meg om mitt eget beste, mine drømmer og ønsker for MITT liv. Og dette var ikke forenlig med det å få barn med det første. Det tok sin tid og krevde sine tårer og komme fram til den erkjennelsen at jeg faktisk var dumpet, han kom ikke tilbake, og ikke ønsket jeg det heller.

Nå ser jeg lyst på livet. Barn får vente til jeg har fått realisert en god del av mine egne drømmer og ønsker for livet. Jeg har masse tid med venner og til mine interesser. Og jeg har møtt en som har fått meg til å innse at livet har så mye mer å tilby enn du egentlig aner før du har vært igjennom noen forhold, nedturer og er noen erfaringer rikere.

Så kjære alle dere som så gjerne skulle blitt mamma med en gang: bruk tiden godt. Og med tid mener jeg ikke en måned eller to. Med tid mener jeg et år eller mer. Det er ikke mye tatt i betraktning alt som skjer i livet vårt når vi er på vår alder nå. Ting skjer så fort og så plutselig, og det er så mye der ute som må oppdages før vi blir mamma. Tenk så mye bedre det vil være den dagen vi faktisk står der med positiv test, og vet med oss selv at vi har våre erfaringer og opplevelser fra tiden som ung, tiden som student, tiden som "eventyrer". Men den dagen er ikke jeg klar for på lenge enda. Kanskje ikke du heller? Jeg er ikke deg, eller omvendt, men dette er min erfaring. og jeg har mange eldre venninner som har vært uvurderlige støttespillere gjennom å dele sine erfaringer med meg.

Lykke til videre i livet, og husk at du er dronning i egen tilværelse!!!!

 

Klem fra Marthe

[Anonym bruker]

hei marthe

 

er sant det du skriver over her men er jo ikke alle tilfeller som er sånn møte min forlovede å ble gravid etter 3mnd og har verdens vakreste sønn og skal gifte oss i august så er mange skjebner..

 

 

av en eller annen merkelig grunn velger jeg å være anonym..

 

jente 20 her ehh 21 om en mnd jippi

[Anonym bruker]

At man bør tenke nøye gjennom hva man gjør er greit. men ikke alle er like. Jeg er 20 år, ar vert sammen med mannen min i 6 år(er gift). Det er ikke EN ENESTE ting vi ikke kan gjøre som vi ellers ghjør om vi får dette barnet. Vi drikker ikke å går ikke ut. Vi har det så utrolig bra. Så får oss er dette det rerre.

[VinterSol+2]

hm.. marthe?

 

Du høres mistenkelig ut som en Marthe jeg kjenner.

Eller bommer jeg fullstendig og du heter egentlig noe helt annet i virkeligheten?

 

Jeg tar en sjans jeg.. har du i løpet av livet ditt bodd i Tønsberg?

 

[Anonym bruker]

Viss det var meg du mente(vert sammen i 6 år og gidt), sp bommet du. men litt morsomt at du trodde jeg var en som heter marte. Jeg har desverre aldri ver i tønsberg

[Anonym bruker]

tror hun snakket til hovedinnlegger,hun kaller eller heter marthe..

[Anonym bruker]

ja nå ser jeg det:D Da er det oppklart

[Anonym bruker]

Helt greit at du deler dine ærfaringer med oss andre, men det har seg heldigvis slik at INGEN av oss er like. Så selv om DU ble dumpa etter at du trodde planene for live var klare, kan det være andre her inne som faktisk har det veldig bra og ser frem til å få bran sammen med kjæresten sin uansett om de er 16 eller 25. Ble rett og slett litt provosert her jeg satt å leste. Så velger vell derfor å være anonym. (ja kall meg pyse om du vil av den grunn).

Men føler du prøver å skremme, er du kanskje sjalu for at du ikke fikk det slik du ønsket.

 

[Anonym bruker]

Poenget var vel ikke å vise at man kan bli dumpet da!!!!! Poenget var vel å fortelle at hun egentlig er glad nå for at hun ble det, for hun opplevde etter dette at det var mye i livet hun ikke hadde rukket likevel, slik som hun hadde trodd når de planla barn. Prøv å les teksten....!!!!

[VinterSol+2]

Jeg kan skjønne at folk blir litt provoserte også.

Tross alt er det lite unge og gravide/unge prøvere får høre oftere enn "du er jo så ung!! tenk på alt du går glipp av!" osv.

Og da blir det litt trist når tilogmed BIM, som lissom skal være et fristed der en får støtte og ikke fordommer, er et sted der en får høre sånne ting..

 

MEN når det er sagt, er jo alle velkomne til å dele sine historier her, og det er jo godt å høre at denne Marte fant noe positivt i det som kunne vært en helt fortvilt situasjon!

 

Jeg lurer fortsatt jeg da, på hvem du er, som skrev hovedinnlegget! Var du bare innom her en gang for å skrive dette, eller titter du innom også for å se på reaksjonene på det du har skrevet?

I tilfelle er jeg fremdeles nysgjerrig på om jeg vet hvem du er. Altså, bare en følelse jeg fikk, men måten du skrev på var så typisk en jeg kjenner:)

 

 

[ettie]

Synest unge prøvere må tåle og høre "men du er jo så ung" til og med her på bim. Det er tross alt en grunn til at folk sier det. Og denne lille komentaren er ingenting i forhold til det å få et barn, så det må man tåle.

Husk på at ingen sier dette til dere for å være slemme, men for å forsikkre seg at dette er et gjenomtenkt valg og at dere hvet hva dere går til.

Jeg mener ikke at Bim skal være et fristed der alle bare gir sinn støtte, men et sted hvor man kan komunisere med andre om hva som skjer i livene sine. Jeg mener at det er sunt og være skeptisk, og ikke støtte folk samme hva. Det er viktig og være erlig og si hva man mener.

[Anonym bruker]

Jeg er nok ikke den Marte du kjenner. Og jeg må si at jeg ikke er så veldig opptatt av reaksjonene på dette innlegget. Det er jo kanskje en grunn til at jeg velger å sette meg ned å skrive et slikt innlegg... Jeg går ikke inn på en side som dette og skriver noe tull sånn helt uten videre. Og jeg deler absolutt ikke noe med andre ukjente, som jeg aldri har sett før, uten å mene noe med det. Det var rett og slett ment som en "dette har jeg opplevd, kanskje DU kan dra noe ut av det som vil hjelpe deg". Det siste jeg vil høre, er at innlegget kritiserer. For det gjør da absolutt ikkje. Jeg har vært i mange av dere på denne siden sitt sted selv. Jeg trodde jeg var gravid, og så fram til at magen skulle vokse, og barnet komme. Det var nemlig på denne måten jeg fant frem til nettopp denne siden. Trodde jeg kunne finne støtte. Men det er litt vel mye " jeg føler meg kritisert" og fintføling her som jeg rett og slett synes er tåpelig. Greit nok at det er en side for unge gravide, men det må være lov å komme med sine egne betraktninger, og ikke bare følge strømmen. Livet smiler søren meg ikke alltid, som de fleste av dere her inne sannsynligvis har erfart. Det er hverdagene det er mest av. Men dersom dere som velger å lese og svare på dette innlegget, opplever bare solskinnsdager, så skriv gjerne bok om det! For den oppskriften tror jeg mange kunne trenge! Jeg har det forresten kjempebra selv om dagen, men det betyr ikke at ALT er såre vel til enhver tid. "That`s life man!"

[Anonym bruker]

Og apropo, så er eg berre 21 år sjølv..

[Gjest]

Ettie: jeg tåler å høre at "jamen du er så ung", tenk deg om nøye" osv. Men blir likevel litt lei av det, det er jo godt ment og alt sånn, men likevel. For det folk ikke vet er jo at jeg har tenkt så det knaker og mere til. Det er liksom litt iriterenes når vi prøver og prøver å bli gravide, men ikke blir det og er helt fortvilet over så høyt vi ønsker å bli det. Også får vi høre " vill dere virkelig dette da?"

Men jeg er ikke irritert på HI her i det hele tatt!! Hun ville jo bare hjelpe og fortelle sin erfaring. Det jeg er irritert på er holdningen som mange har, den at de dømmer deg som uvitenes og rar med en gang uten å tenke at folk faktisk er ganske så forskjellige. Det virker som det er veldig veldig få som fatter akkuratt dette, at vi er totalt forskjellige med totalt ulike erfaringer.

[Anonym bruker]

kjære hovedinnlegger.

 

jeg fikk min lille engel i desember og snart er han 7mnd er sammens med barne faren og vi har det helt topp.

er sant noe av det du skriver,men tror de fleste vet det selv at det kan bli slutt en dag.

man er aldri garantert forhlodet,alt kan jo skje samme hvor gammel du er.

hvis man vil gå skole når man har barn så klarer man det også.

ingen som nekter man det.

kanskje ikke du er klar for barn men de som er her inne å velger å beholde er nok det..

nå er jeg 21år og har verdens beste samboer,jeg begynner skole,gullet til mormor om dagen,snart hus,vi har ny bil,alt gullet vårt trenger og litt til.

du må jo også tåle litt kritik her inne er ikke alle som setter så ille pris på ett inlegg som du la inn eller andre inlegg for den saks skyld..

syntes det er bra at du har det bra jeg

lykke til videre...

å hvis du ikke var intr i å se reaksjoner på inlegget hvorfor går du inn igjen å ser hva som står for så å svare??