Avlastning.

[Joikaboll@]

Nå har vi fått avlastning 1,5 døgn i uka, lurer fælt på hvordan vi skal klare å levere han der og ikke minst reise fra han. Han er jo bare 19 mnd. Gruer fælt nå ja.

 

Noen med erfaringer?

[Anonym bruker]

Hei

 

Vi har en sønn på 4 år som helt siden han var 4 mnd har vært på avlastning. Han er multifunksjonshemmet. I begynnelsen benyttet vi bestemor som avlaster. Etterhvert ble det flere personer i teamet rundt barnet vårt og en av de ønsket å ha ham hjemme en helg i mnd. For oss føltes dette helt naturlig, da denne personen kjente barnet vårt veldig godt. Jeg vet ikke om dere skal ha privat avlaster eller på institusjon, det sistnevnte har jeg ikke erfaring med. Men uansett det viktigste for oss var at vi kjente den personen og familien som barnet vårt skulle være hos. Det gav oss tid og overskudd til de andre barna i familien, samtidig om vår sønn fikk oppleve andre ting enn han gjør hjemme.

[-Cordelia-]

Vi startet med avlastning da vesla var 8-9 mnd, 3-4 timer hver gang, hjemme hos oss. Etter 3-4 mnd har avlasteren nå begynt å ha vesla hjemme hos seg. Vi har verdens herligste avlaster (vi forguder den dama)- men jeg sliter likevel ennå med å gå fra henne... Håper det går over etterhvert!

Vi har 16 timer/mnd, tanken er etterhvert å ha hele dager med avlastning. Kanskje en dag annenhver uke, og enda seinere en helg i mnd.

[Stina <3]

Vi har hatt datteren vår på avlastning siden hun var 3-4 mnd gammel. Nå er hun snart 6 år. Og har hatt den samme personen hele tiden. En sykepleier som har hun hjemme hos seg..

Vi begynte med 4 timer i uken også økte det etterhvert. Hadde 60 timer i mnd i mange år, før enn vi nå har gått litt ned igjen, til 30 timer mnd.

Føler nå at hun er blitt så stor og selvstendig at det ikke er behov for mer. Men hvis vi noen ganger trenger mer så stiller avlasteren vår opp uten å ta noe for det. Kjempe grei dame.

Datteren vår er som den lille "atpåklatten" som de aldri fikk selv, og blir behandlet likt med hennes egne barn når hun er der. Eller hun blir faktisk ganske bortskjemt der. Får vel alt hun ønsker seg... Hun har selv tre barn fra alderen 13-19 år, som forguder datteren vår.

 

Det var fælt å levere henne der i begynnelsen, men nå går det kjempe fint. Hun koser seg kjempe mye der! Vi vet ikke hva vi skulle ha gjort uten vår avlaster....

[Anonym bruker]

Jeg er veldig usikker på dette med avlastning. Har en datter på 12 mnd, og fått råd om å søke avlastning nå. Får så dårlig samvittighet, stakkars lita!? Jeg tenker vel at jeg ikke strekker til om jeg går med på det. Hun er så liten enda... Har heller ingen aktuelle kandidater...

[Joikaboll@]

Vi skal ha avlastning i kommunen. Gruer for å levere han, men jeg tror at jo lenger vi utsetter det jo værre blir det for han å være borte.

 

Vi kjenner ikke så mange rundt her vi bor så da blei det kommunen, da kan vi (forhåpentligvis) føle oss trygge på at ting fungerer og blir tilrettelagt for vår sønns behov.

Samt at det kanskje blir litt enklere å klage om vi ikke skulle være fornøyd med noe.

 

Og til du som vurderer avlastning, du burde søke for det kan være laaaangbehandlingstid.

[Anonym bruker]

Heisann!

 

Vi har også avlastning, ei helg i måneden. Og den helga nyter vi som best vi kan! Barnet vårt begynte ved ettårsalder, og storkoste seg på avlastningshjemmet, men nå de to siste gangene har han grått når vi har reist.. Da er det mye verre å dra, men heldigvis gråter han ikke mange minuttene. Det er en stor trøst for mor og far, i tillegg til at vi vet han har det bra der!

 

Mitt råd vil være: go for it girl! Dere har ingenting å tape på det, det er kun positivt. Det er godt å ha litt tid til bare hverandre som kjærester, og det er godt å sove lenge om morgenen og.... bare kose seg...

 

Husk; det er verst for foreldrene, tror vi savner gutten vår mer enn han savner oss, også er det så utrolig deilig å hente han igjen når helga er over og se hvor glad han blir når vi kommer..

 

Lykke til!

[Joikaboll@]

Lillegutt er 19 mnd nå, han er jo på en måte ikke funksjonshemmet, så vi har ikke særlig behov for avlastning.

Men vi valgte det for vi veit at dagen vil komme med tida, og tenkte at det kan være greit å venne han til å være der fra han er liten.

 

Han er sterkt preget av empatiforstyrrelser, (infantil autisme, hjerneskade som ikke har tydliggjort seg enda, men vises på MR, astma, eksem og mulig ADHD og sterke søvnforstyrrelser)

 

Huff, at akkurat dette med avlastning skal måtte være så vansklig.

 

Men vi skal hvertfall prioritere å bruke tida på de tre eldste, 12 år, 8 år og 2,5 år. (Har jo kanstant dårlig samvittighet overfor dem da)

[second_time]

Hei på dere!

Jeg er avlaster for en familie med en gutt på 3 år som har diabetes type 1. og er avhengig av medisinsk oppfølging døgnet rundt (Hans diabetes er veldig vanskelig å regulere) Jeg begynte som avlaster når han var 1,5 år og når han var 2 år begynte han å sove over hos oss. Vi kjente ikke gutten og ikke hans familie før vi ble avlastere. Kontakten ble formidlet via kommunen. Etter første samtale med familien holdt jeg på å trekke meg (da det var jeg som ville få hovedansvaret for han) for jeg visste ikke om jeg kunne påta meg dette ansvaret. Jeg ba om lengre betekningstid og fikk dette. Jeg besluttet heldigvis etter noen uker til å forsøke og det er jeg så glad for nå. Jeg er så glad i den gutten og anser både han og hans familie som en forlengelse av vår egen familie. Foreldrene er fantastiske og vi har et meget godt samarbeid. Ville bare legge inn dette innlegget som avlaster for å si at jeg tror det fleste av oss ikke gjør dette for å tjene en xtra slant, men fordi vi er engasjerte og er glad i barn. Og at vi får såååå mye igjen ved å ha rollen som avlaster. Har sagt til vår familie at de ikke blir kvitt oss med det første

[Anonym bruker]

Vi har også avlastning til vårt barn, like mye som H.I.

 

Mitt beste råd er, bli med! Den første gangen, de første månedene, men DRA når du føler deg klar for det. Snakk med personalet/avlaster mye og gjør deg godt kjent med stedet på forhånd.

 

Det er ingen ting som forbyr dere i å være tilstede, men la det bli en overgangsperiode. Og ha en åpen løpende dialog med avlasterne helt fra starten av. Vi har hatt veldig fin erfaring med det vi og i dag, så tenker vi ikke over det engang.

Legger til att vi fikk det i den verste "mammdaltperioden" av livet til barnet også.

 

Husk samtidig att det å være avlaster, er noe de gjør for de virkelig elsker å jobbe med dette, de finner glede i å se barn utvikle seg og vokse. De tar vare på de som om det skulle være sine egne barn.

 

Prøv dere litt frem, men ikke glem att dere har like mye behov for det som barnet deres.

[aniskringle]

Jeg er mamma til en gutt på snart 8 år. Han har cerebral parese og epilepsi. Han er på avlastning i et bofellesskap fra mandag til søndag hver tredje uke. Fungerer KJEMPEBRA!!!!!