sprøtt

[?!:)]

sprøtt det her med å være gravid,er 7+6 på men det føles ikke som jeg er det.skulle ønske en kunne føle seg litt mere gravid,formen er ikke helt på topp men sånn har det vært lenger enn jeg har vært gravid så det er ikke noe nytt..ikke merker man noe inni seg fordi det er så tidlig,begynner nesten å lure på om jeg er gravid jeg..ikke føler jeg noe spsielt glede over det heller,er det noe rart med meg siden jeg ikke jubler???har en sønn fra før og syns den graviditeten var mere ordentlig,var sikkert helt lik men husker vel ikke så godt..

er det flere som har det sånn her eller er det jeg som begynner å bli litt tullete...ikke har jeg sagt det til noen folk heller,bortsett fra mamma og to venniner..værste er at jeg gruer meg til å si det til resten,vet at ikke det blir tatt i mot med hurra hos familien så...samboern har heller ikke vist den største glede og har sagt det til ett par stykker tror jeg.men han har ikke sagt det til mora til dattra han har fra før,har hun og jeg jobber sammen så jeg har sagt han må si det før hun får vite det av andre eller ser det..tror han er redd for å miste samvær eller noe,men halo kan jio ikke akkurat skjule det i evigheter da..

skal på ultralyd 31mai,fastsette terminen og jeg håper jeg får en bedre følelse da,men akkurat nå så...æsj

[kokosbolle]

heisann!

 

Er det ikke deilig å være i god form? Jeg er 8+3 og var superdårlig i uke 6 og 7, kvalm, sliten, trøtt osv... Holdte på å gå bananas.. Ble sykemeldt, gikk glipp av eksamen og alt så dystert ut. Når jeg så nådde uke 8 har jeg på mystisk vis blitt mye bedre, er ikke på langt nær så kvalm lenger, men er fortsatt øm i brystene og kjempetrøtt.

 

Jeg er ikke engstelig for at jeg mister eller at frøet ikke har det bra, for jeg har lest at omtrent alle fysiske reaksjoer er normale i et svangerskap. I stedet nyter jeg dagene som nesten "normal" og i ganske god form. For kjenner jeg kroppen min rett kommer nok kvalmen tilbake like plutselig som den forsvant.

 

Håper du ikke bekymrer deg, og at du bare koser deg med frøet ditt!

 

klem

[Mille-77]

Tja, ikke noe stas å være kvalm døgnet rundt, våkne av kvalme på natta, anstrenge seg for å komme gjennom arbeidsdagen, slite med å orke å handle inn, lage mat etc. Hehe, føler meg ikke noe særlig mer gravid av den grunn, bare veldig syk.

 

Det blir nok annerledes når du får vært på ultralyd

 

Jeg var her om dagen, og DET hjalp veldig på følelsen av å bære et barn i magen, var kjempeflott å se lille babyen min

[t-79 og Jakob+ spire:)]

Hei wean!!!

jeg var akkurat sånn jeg også, helt til ca uke9-10.......... nå er jeg rundt 11, og ikke at jeg føler meg så veldig gravid akkurat, men jeg har begynt å glede meg litt mer..... jeg har vært så utrloig nervøs at jeg ike har klart å glede meg i det hele tatt. Ikke har jeg hatt så veldige sv.skaps symptomer heller, bare følt meg uggen og feit ( jeg er fortsatt kjempe nervøs, men jeg gleder meg litt mer også..... føles kanskje litt mer virkelig nå.... og jeg kan faktisk kjenne noe der inne nå, når jeg ligger på magen )

jeg bv\var også sånn at jeg grudde meg til å fortelle det,men det var mest fordi jeg var redd for å miste!!! nå skal jeg på ul på insdag, og jeg gleder meg sinnsykt (og gruer meg også), få en bekreftelse liksom!

jeg tror at om en ukes tid føles det mer virkelig for deg og da er det lettere og forholde seg til det også !!!!

men forresten, samboeren din må jo fortelle det til moren til dattera snart da,,, litt dumt om hun finner det ut gjennom andre!!! hvorfor skulle hun nekte samvær?

klem