Ang fødsler og smertestillende.

[Anonym bruker]

Denne debatten kommer opp med jevne og ujevne mellomrom, som naturlig er.

Vil bare si hva jeg mener, uten at noen trenger å ta notis av det.

 

* Jeg tror ikke det er det at kvinner tåler forskjellig, men heller at hver fødsel er forskjellig.

 

* Før epiduralen og annen smertestillende ble produsert, fødte kvinner uten. Det er en naturlig ting for kroppen vår å føde barn. MEN: før i tiden døde mange kvinner i barselsseng, og mange barn døde under fødsel også. I fødsler hvor det trekker i langdrag, f.eks. over flere døgn, er det da fordi kvinnen er svakere enn andre kvinner at hun får smertestillende, eller er det fordi det er uforsvarlig at hun ikke får? Smertestillende er et naturlig valg hos de aller fleste som skal gjennom noe kroppen opplever som meget smertefyllt. Derfor er det ikke helt bak mål å sammenligne med andre smertefulle prosesser, f.eks. det å trekke en visdomstann eller det å operere i et bein.

 

* Hypnose og pusteteknikk er fantastiske supplementer til enhver form for smerteopplevelser. jeg arbeider selv med hypnose, og vet at det kan være en meget god teknikk for mange. MEN: Det er feil å si at all smerte og alle traumer kan overleves bare med slike "naturlige" teknikker.

 

 

[Gjest]

veldig bra innspill i en debatt som aldri vil få en ende likevel:-)

 

vil bare tilføye at opplevelsen av smerte er subjektivt og individuellt, alltså er det forskjellig fra person til person hvordan man opplever feks en fødsel. akkurat detsamme prinsippet som at noen blir stresset og mister kontrollen over neo som andre ser på som en utmaning.

 

ingen vet hvordan ens egen fødsel vil forløpe eller oppleves, ikke før vi er der..trenger vi hjelp eller smertelindring vil helsepersonell tilstede se til at vi får det. så enkelt er det.

 

lykke til alle sammen:-)

[Aga:-)]

Fint innlegg dette også.

Denne diskusjonen er alltid aktuell, og alltid like provoserende for veldig mange. Jeg har slått meg til ro med at jeg har født både med og uten epidural, og er like utrolig stolt av hva kroppen min har prestert i bagge situasjonene.

 

Det å bære frem et barn i seg selv er jo bare helt utrolig at går an! Om det så ser dagens lys ved hjelp av naturens krefter, på en poerasjonssal, i skogen under åpen himmel eller ved hjelp av epidural o.l., so what??

 

Er det ikke poenget at dette barnet skal møte oss, binde seg til oss og vi til det i en livslang prosess? Noen har litt startvansker, og trenger kanskje ett minutt eller ti for å summe seg, men det spiller ingen rolle i det store og det hele. Gutten min var forresten ikke påvirket av min epidural etter sist fødsel, han fikk 10/10 på Apgar og var en supersosial fyr helt fra børjan.

 

Vi skal være utrolig forsiktig med å dømme andre mennesker, og hvert fall burde det gjelde her inne hvor alle er i en utrolig spesiell fase i sitt liv. Hvis noen bruker smertestillende mens andre ikke gjør det, betyr ikke det noen verdens ting! Vi er like fantastiske mødre, alle sammen!