Barna mine sier de har blitt "tatt" på av en bekjent..

[Anonym bruker]

Må få skrevet det ned en plass,få ut noen tanker.

Det som bekymrer meg er om de snakker sant,om det har skjedd noe mer en berøring...

Skal i møte med politiet og snakke om dette neste uke..

Men hvordan kan jeg vite hva som er sant?

Denne overgriperen innrømmer jo selvfølgelig ingenting,og mener at det ene barnet er seksuelt??Hva??Hun er 6 år!Et barn lyver vel ikke for å skape problemer?Det lyver vel for å slippe unna problemer?

Noen som har vært borti noe lignende?

Man setter jo barna først,jeg må ta disse beskyldningene på alvor..Hvilken mor vil ikke gjøre det?

[Susanne-75 3 gutter!]

Hei!

 

Huff nå har du det ikke enkelt, forstår jeg. Høres ut som du har tatt dette på alvor, og jeg er enig i at du bør reagere. Uansett hva som ligger bak er det din jobb å være mamma, og ta barna på alvor. Bekjente kommer og går, men du skal hele livet kunne se dine barn i øynene med visshet om at du har gjort ditt beste! De skal kunne stole på at de kan gå til mamma!

 

Jeg ville vurdert å snakke med hjelpetjenesten, du trenger jo ikke ringe til ditt lokale kontor, men til en annen kommune. Si du vil være anonym, men trenger å snakke med noen med kompetanse på seksuelle overgrep. De vil kunne gi deg liste over "symptomer", og eller råd om hva du bør gjøre. De har mer kompetanse på barn enn politiet.

 

Er det ubehagelig ovenfor den bekjente, så bare forklar at uansett er dette et tegn på at du trenger å vie tid og oppmerksomhet på barna nå. Husk at overgrep oftes utføres av noen barn kjenner og stoler på, så ikke la deg lure av at han er jo så snill etc...Det vises ikke på noen om de er overgripere desverre..

 

Sender deg masse masse varme tanker i ei tøff tid, stå på og vær sterk for ungene dine!! Du kan også søke på temaet på internett, men anbefaler deg likevel å prate med neon som har kompetanse på dette, da det kan være tøft å sitte å lese alene.

 

Mange klemmer

[MorLykkelig]

Huff, dette er vel alle foreldres mareritt..

Dette må selvfølgelig undersøkes nærmere, og jeg syns det er flott at du tar datteren din på alvor.

Men senest i går snakket jeg med en god venninne som tar førskole lærer utdanning. De lærer masse pedagogikk, og lærer mye om signaler barn sender ut osv... De skal lære seg å fange opp barn som kan ha blitt utsatt for misbruk.. Å si at ei på 6 år er seksuell vet jeg nå ikke, men barn blir visst veldig tidlig bevisst på kjønnsorganene sine.

Huff... vet ikke hva jeg skal si jeg. Men syns du skal ta dette på alvor. Snakk med politiet som planlagt, og kom i kontakt med fagpersonell på dette området. Dette er jo isåfall en alvorlig anklage, og burde undersøkes NØYE.

 

Ønsker deg ihvertfal lykke til..

[Anonym bruker]

Hei,og takk for svar.

Har det ikke enkelt i det hele tatt nei:-(

Denne bekjente er egentlig en del av familien også..Det gjør alt så mye vanskeligere,hadde vært noe annet hvis det var en totalt fremmed!Hele hverdagen er snudd på hodet!

De jeg skal snakke med på politistasjonen har hatt mange sånne saker,og kommer til å koble inn profesjonelle til å snakke med barna.Jeg vil ikke koble inn Bup og barnevern og alle liksom,må ta hensyn til barna og ikke skremme dem for mye.

Jeg har gitt beskjed til samboeren til overgriperen at vi ikke vil ha besøk el tlf oppringninger fra han før vi har fått en klarhet i hva som har skjedd.

Har søkt på internett,fant ikke så mye,vet ikke helt hva jeg skal søke på engang.

 

Setter stor pris på støtte her inne,velger å være anonym og det skjønner vel de fleste her.

[Gjest]

Nå vet ikke jeg hva datteren di sa eksakt, men det skal vel noe til at så små barn kommer med slike uttalelser? Hun har jo ingen erfaring med dette fra før, så hvordan kan hun vite at man kan berøre hverandre på en slik måte??

Dette er vanskelig, men må selvfølgelig sjekkes opp...

Vanskelig for jenta di med så mange spørsmål også, kan bli ganske forvirra...

Lykke til ihvertfall..

[sommersol]

Husk også at barn ikke må bli spurt det samme spørsmålet om og om igjen.

Så en dokumentar om dette på tv. Var en dansk dokumentar der en psykolog og en lege gjør et eksperiment med barnehagebarn.

Legen viser på seg selv at barna skal klemme rundt sin egen arm og kjenne på pulsen.

 

Etter denne "øvelsen" tar psykologen barna på små intervju der hun spør hva de gjorde og om noen tok på dem.

Direkte etterpå er det ingen barn som sier at noen tok på dem.

Men etter en uke blir de samme barna spurt om igjen.

"Tok legen på deg" - et ja/nei spm -

Noen svarer ja, og andre sier nei.

Etter ytterlig tid blir barna spurt om dette igjen.

Da er det en jente som sier at legen tok på henne og det gjorde vondt.

 

Man skal være veldig forsiktig hva man spør barna om, og hvordan dette formuleres.

Barna må ikke føle at de må svare på det samme spørsmålet om og om igjen. De kan da endre side for å "blidgjøre" de voksne.

"kanskje om jeg svarer nei/ja denne gangen, så slutter de å spørre meg" o.l.

 

Jeg sier ikke at ditt barn lyver, eller at man skal ta det med ro når man blir konfrontert med slike påstander, men bare tenk litt på det.

 

Kanskje du finner dokumentaren igjen på NRK? Husker ikke hva den het. Men det pleide å gå et program på søndager i halv elleve tiden om kvelden som handlet om psykologi og sånt.

 

 

Når det er sagt...

Forhør deg med andre foreldre i samme situasjon, eller som har barn som har vært i nærheten av denne mannen.

At han påstår at barnet har seksuelle aner er jo ganske oppsiktsvekkende. klart barn utforsker seg selv, men ingen normale voksne skal se på et barn og tenke seksuelt!!!!!! DET er sykt det!!

 

Barn kan lyve for å tilfredsstille de voksne eller å fremme oppmerksomhet. Sier ikke at det gjelder i dette tilfellet her, men man bør tenke litt på det også.

 

En bok om utviklingspsykologi skrevet av Stephen von Tetzchner er ganske god på å beskrive barnas utvikling, sinn, og lignende.

 

Jeg ville kanskje tatt kontakt med en psykolog som kunne snakke med barnet ditt også. Ikke la en sosialarbeider gjøre den jobben først....de har ikke samme kunnskapsbakgrunn som en psykolog.

 

 

[Anonym bruker]

Hei sommersol

 

Har forsøkt å ikke spørre samme spm om igjen,har lagt det frem forskjellig og heller ikke lagt ord i munnen på de.Vil jo ikke at dette skal ha skjedd,men må jo ta de på alvor.

Er så vanskelig dette her...Vil jo ha hele sannheten frem...

 

[anlej]

Heisan,

man skal alltid ta barn på alvor når slike påstander kommer, og jeg synes det er flott at du har tatt kontakt med politiet. Jeg jobber innen barnepsykiatrien og har erfaring med en del vonde historier. Jeg vil bare anbefale deg en bok som heter "...si det til noen...." av Margrete Wiede Aasland. Den er lettlest, og der står det blant annet om signaler barn kan gi. Det er alltid signaler når barn har blitt utsatt for overgrep, og det handler om å kunne lese de.

Det er også viktig å huske at en overgriper er sjelden en fremmed - det er i de fleste tilfellene en som er kjent for barnet...

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Tenkte på en ting til..

Det er jo den voksne som må sette grensene hvis et barn viser interesse..det er jo de som vet hva som er rett og galt...

 

[Anonym bruker]

Hei anlej

 

Hvilke signaler kan jeg se etter?

Tror ikke det dreier seg om alvorlige overgrep,vel alvorlige nok...

Hvordan kan jeg teste om de snakker sant?

[Anonym bruker]

For det første, flott at du tar tak i dette. Du må ta barna dine på alvor, uansett utfall av dette. 6-åringer lyver ikke om sånt.

 

Min lillebror ble antastet som barn av ett familiemedlem, og det verste du kan gjøre er å hysje det ned eller prøve å omgås vedkommende for å ikke gjøre endringene så store for barna dine. Mange tror at man skjermer de små ved å ikke lage ett "oppstyr" ut av det, men det man kan ende opp med er at barna kan finne på å føle seg mistrodd eller ikke tatt på alvor av sine nærmeste.

 

Jeg vet det er en forferdelig situasjon du er i akkurat nå og mange tanker som svever rundt i hodet ditt i forhold til hvordan man skal takle dette, hva slags fremgangsmåte som er pedagogisk riktig osv.

Men jeg råder deg til å få hjelp til å sette ord på dette av en fagmann, jeg skjønner at du ikke vil dra barna dine gjennom noen mølle med BUP, barnevernet osv. Men du kan jo oppsøke dem kun for rådgivningens del? Altså uten barna til å begynne med.

 

Jeg var kun 13 år selv da min bror betrodde seg til meg, han var 5 år, men jeg visste med én gang at han fortalte meg sannheten.

 

Uansett hva du gjør, så lykke til videre, jeg vet at det ikke er lett :-)

[anlej]

Hei, det er flere signaler man skal være opppmerksomme på.

regresjon - barnet går tilbake i utvikling. De kan begynne å snakke babyspråk, eller begynne å tisse og bæsje på seg igjen.

Mareritt

Depresjon og tristhet

Atferdsendring - barnet kan bli aggressiv, passivitet, konsentrasjonsvansker

Noen barn blir seksuelt utagerende - de kan få et seksualisert språk, sette seg på fanget til en voksen og "gnikke" underlivet sitt mot den voksne.

Noen barn tegner også overgripssituasjoner, og kan f.eks si at det kommer melk/yoghurt ut av tissen til overgriperen...

Dette er et ekstremt vanskelig område, og det bør overlates til profesjonelle å finne ut av dette - de har erfaring og kunnskap til å spørre de rette spørsmålene.

[Anonym bruker]

Fikk noia her nå...Jenta mi på 8 sluttet å tisse i sengen,men for ca 8-10 mnd siden begynte hun igjen.Hun er svært så aggressiv til tider og lukker seg inne.

Det rare er at de vil alltid til denne personen.De er så glade i han og de elsker å være hos han å leke og sånn.

Jeg får la de profesjonelle ta seg av dette,jeg makter ikke.Blir sint og frustrert.Vil ikke gjøre vondt verre for barna.

[anlej]

Var ikke meninga å skremme deg, men du har allerede gjort det riktige! Det viktigste for barna dine er at du tar de på alvor - og det har du vist de ved å ta kontakt med politiet og vært interessert i å høre hva de har å si... Ellers hadde jeg bare vært der for de når de har behov for å snakke, og høre hva politiet har å si neste uke og ta det derfra...

Lykke til

[Anonym bruker]

Uff, dette hørtes ikke noe bra ut.

 

Eli Rygg har skrevet en bok som heter "Jeg sa ikke kom inn". Boken handler om overgrep, og kan brukes for å snakke med barnet om overgrepet.

 

Utgivers omtale

En viktig bok for alle som har vært utsatt for overgrep. (...) Gjennom boken får vi følge Maria, mamma og pappa tilbake til en slags god tilværelse igjen, det tar tid, lang tid, men Maria er heldig og er omgitt av gode voksenhjelpere. «Jeg sa ikke kom inn», er en viktig bok. Den kan brukes av barn og voksne for å snakke om det vonde som har skjedd, og bør finnes på alle helsestasjoner, skoler og bibliotek. Boken er direkte og rett på i skildringene, men har stor varme og håp i seg. Den viser at det er mulig å få et godt liv igjen. (...)