Jeg har et barn paa 18 mnd som er blitt saa klengete..... kan hun forstaa noe er paa gang????

[jente+jente]

Vi har en liten jente paa 18 mnd som er stort sett er en mamma dalt, men hun trives i barnehage, sammen med pappa, og vi har aldri hatt prolemer med at hun ikke liker barnevakter. Men den siste tiden er hun blitt saa utrolig klengete. Hvis jeg er hjemme alene med henne maa hun vaere i fanget mitt eller i armene mine hele tiden!!! Hun er glad i kos, og halvparten av tiden henger hun med armene godt rundt halsen min! Leverer jeg henne i barnehagen gaar det helt fint, men de opplever det samme som meg - hun leker ikke slik som hun gjorde foer, hun vil bare vaere med de voksne.

Gaar vi i parken loeper hun ikke rundt, hun vil bare sitte sammen med oss. Paa lekeplasser er det ogsaa saann, blir bare sittende ved siden av meg.

Noen har foreslaatt at hun kanskje skjoenner at jeg er gravid, at noe er paa gang.... men jeg er jo bare 18 uker paa vei og hun er jo saa liten, saa det har jeg problemer med aa forstaa (selv om jeg har vaert mye syk, til mange kontroller, osv)

Dere med erfaring: har deres barn gaatt gjennom det samme??? Noe jeg kan gjoere, eller bare vente og haape at det gaar over?

[Tre gutter, en jente og spire]

Hei du

 

Det er egentlig gansk utrolig hva sånne småtasser kan plukke opp, særlig hos oss mammaene.. Min lille sønn som ble to år i går endret seg også endel da jeg ble gravid (uke 26+1 i dag) Han ble masete og ville bæres en periode. Sutret mye (han er ellers alltid blid) og ble i perioder skikkelig krevende.. Nå har det roet seg litt men fremdeles krever han mye av min oppmerksomhet. Nå har han 2 eldre søsken, så han er jo vant til å dele oppmerksomheten endel.

 

Tror ikke han "visste" at jeg var gravid, men jeg endret nok min oppførsel på en måte, selv om jeg ikke trodde det selv... Vi blir jo mere innovervendte, opptatt av noe nytt. Formen er kanskje ikke den samme, humøret svinger mer. Alle som er involert i en gravid kvinnes liv vil jo merke at noe er anderledes, så hvorfor skulle ikke den lille skatten til mamma som elsker henne over alt, merke dette

 

Gi henne masse oppmerksomhet og kjærlighet, så vil hun finne ut at endringene ikke betyr at hun er mindre viktig i ditt liv.. Hun er jo så liten, at det ikke hjelper så mye å fortelle om det som skal skje. Det eneste som er virkelig viktig for henne, er å ha en mamma (og andre familiemedliemmer/voksene) som bryr seg om henne. I den alderen og en stund fremover ser de jo på seg selv som verdens navle (noe de også skal.. ) Og alle endringer vil være litt forvirrende i begynnelsen.

 

Lykke til med familien og fremtiden. Tenk så mye glede barna dine vil få av hverandre fremover, siden de blir såpass tette.

Klem