Barn fra før. En garanti?

[Starshine]

Er man garantert flere barn hvis man har barn fra før? Mitt første svangerskap var ikke planlagt. Noen som har opplevd å slite med å få nr. 2?

[Sunniva74]

Heisan!

Ja, får håpe det. Jeg har en datter fra før og da klaffet det på andre forsøk...denne gangen derimot har vi forsøkt utallige ganger uten hell! Er like optimist hver gang, men nå begynner jeg og bli litt stresset, og det er jo ikke bra blir det sagt for da blir man ihvertfall IKKE gravid...hum lett å si, men man vil jo så gjerne ha en til! Vi får krysse fingrene for at det ordner seg snart:)

Lykke til ihvertfall:)

[Har en av hver-full stopp nå=)]

Det er vel egentlig ingen garanti for noe her i livet,men hvis det er samme mannen å ingen grunn til at noen av dere skal ha blitt sterile etter sist burde det ikke være noe problem.

Jeg har og en sønn på snart 3 og han var ikke planlagt i det hele tatt (er SELVFØLGELIG kjempe gla jeg fikk han) men JEG tror at når vi prøver å stresser å tenker så mye på det er ikke kroppen så motakelig...

Dette er ikke noe fasit svar bare noe jeg velger å tror..

For alle jeg kjenner som har fatt nr 1 uten det var planlagt sliter litt når de vil ha nr 2 men alle har fått det til etter hvert...

[eva luna]

Nr.1 var ikke planlagt, jeg ble gravid rett etter pilleslutt, vi prøvde å satse på sikre perioder ;-)

Denne gangen har det vært planlagt fra dag 1 med el-tester og temping, og jeg testet positivt i dag i 2 pp.

[VilJegVil?]

nei, det er man ikke desverre.

Var hos en venn av familien i går. hun var 25 når hun fikk barn. Aldri brukt prevensjon. Prøvde i i alle år å få en til, men den gang ei. Men dette er jo unntakstilfelle. Hadde dette vært i dag hadde jo man satt i gang utredning og gjort alt for at man skulle få båret frem et barn til.

Ting tar bare litt tid med nr to her ser det ut som... gjeeeeesp.lei av all denne ventin gen assa

[VilJegVil?]

hun er 59 i dag glemte jeg å skrive.... maaaange år med prøving.. litt seint nå da gitt

[KS 15.08.07]

Håper det... Jeg sliter også med nr. 2 (skjønt jeg har ny samboer - han har imidlertid testet og har ok kvalitet på svømmerene, men kan jo være noe med matchen) Vel, seriøst; jeg har vært på gyn.pol til samtale. Gynekologen jeg da snakket med anså det som lite sannsynlig at noe er fysisk(altså tette eggledere, kuler i livmor osv) galt nettopp fordi jeg har født for snart seks år siden, og det er jo fint å vite... MEN mitt hode klarer ikke ta det helt for god fisk likevel. Så jeg skal til ny time på gyn.pol om en uke. Jeg er nne i 9 pp

[annri 71 Mamma til 3.]

Hei

 

Jeg ble gravid med sønnen vår etter 1 pp. I dag er han 3 år. Min mann og jeg bestemte oss for å prøve på nr.2 i september 2004, etter vi hadde giftet oss. Nå er jeg gravid i uke 8, denne gangen tok det 19pp, med en SA tidligere i vinter.

Det er ingen garanti for flere barn og jo eldre du blir, dess vanskligere kan det være å få det til. Jeg er 35 nå og var 31 da jeg fikk sønnen vår. Det blir ganske nøyaktig 4 år mellom de to, siden jeg har termin i januar.

Vi trodde nr.2 skulle sitte med en gang, og jeg ble derfor fort stresset, etter et legebesøk da det hadde gått nesten et år med venting roet jeg meg litt. Hvorfor skulle vi ikke få det til igjen når vi hadde fått det til før?

Det beste er å ta tiden til hjelp, men jeg vet at det kan være veldig vanskelig. Vet det er veldig mange som sliter med å få nr.2, men jeg tror det har mye med psyken å gjøre også.

[❤ mamma til 2 ❤]

Hei du ikke for å ta fra deg håpet men noen som jeg kjenner måtte har prøversbehandling etter at de fikk første man det hadde skjedd noe under fødsele som gjorde at hun ikke kunne bli gravid på normal måtte.

[Emiliten]

Vi har en datter som er to år og har virkelig prøvd på nummer 2 i 10 måneder nå, men det er tregt! Er velidg stressa p.g.a. dette enda jeg vet stress en en negativ faktor for befruktning. Men hvordan i all verden er det mulig å ikke bli stressa og helt opphengt i å telle dager, ha sex på riktig tidspunkt, ikke teste teste teste, og samme avgrunnsfølelsen hver måned når TR kommer??? Vi gir ikke opp, men må innrømme at dette begynner å tære på kreftene og humøret :-)

Har tatt kontakt med fastlegen, men han sa jeg skulle slappe av og komme tilbake etter et år... Er snart 36 år og klokken tikker HØYT!!¨

Lykke til alle sammen, og hold ut! Dere får det til etter hvert, det tror jeg!