Hedda er kommet til verden! Fødselshistorie (lang) Samme som "skravlesiden"

[Gjest]

Hei alle sammen!

 

Nå har jeg vært hjemme i et døgn allerede med vår vakkre lille datter!

 

Mandag var jeg så vidt innom her og ga status fra søndagskvelden. Da hadde jeg nemlig vært på UNN en liten bomtur. Bare 2cm åpning da, men hadde regelmessige rier som skulle vare hele mandagen også, i variert styrke.

 

Mandagskvelden var jeg så lei av å gå å kjenne etter urolighetene i magen at jeg la meg 21.30! Min kjære kom 23.30 og da våknet jeg. Ble liggende å gruble i senga på alt og ingenting. Plutselig klokka 00.42 kjentes det som om en liten boble sprakk i magen. Og fikk en påfølgende ri litt vondere enn alle jeg hadde hatt til da. Begynte å telle og riene kom med fire minutters mellomrom og varte i ett minutt. Trasket ut på do og der kom det en slimpropp med littegranne ferskt blod. Dette hadde jeg hatt to ganger før så jeg ble på ingen måte overbevist om at NÅ skulle det skje.

 

Ringte lillesøster på 16 år litt før kl.01.00 og sa at hun måtte komme å sove i lag med vår 4 år gamle gutt. Men sa at hun ikke trengte å stresse, jeg hadde jo ikke vekket min kjære ennå. Jeg hadde da bestemt meg for at dette måtte sjekkes på sykehuset. Jeg hadde det jo ikke så veldig vondt så jeg ordnet med litt klær til oss alle som vi skulle ha på oss hvis det skjedde noe, bærte skittentøyskurv å jobbet i mellom hver ri, hehe. Det hjalp jo å bevege seg!

 

Da alle hadde fått sammenbrettede klær og jeg hadde pakket toalettmappa mi begynte riene å bli enda sterkere. Måtte bare bevege meg når takene kom. Så da var det jo på tide å vekke min kjære! Hehe, han bare gliste å spurte om det ikke kunne vente litt til, var jo så trøtt! Da skjønner dere at vi var innstilt på "overtids-fødsel" her!! Joda han sto opp å svimet seg til å skifte på senga til min søster.

 

Jeg gikk opp i stua og vandret og lagde huskelapper til søster. Klokka må da ha vært 01.30. Det merkelige var at hun ikke var kommet, men jeg hadde jo sagt ikke stress...

Vi hadde i allefall ordnet oss klare til å kjøre og ringte henne på nytt!

Gjett hvem som hadde sovnet....! Hehehe... hun hadde tatt på klærne og lagt seg på senga for å "hvile" litt! Med søster i hus å noen instruksjoner om lillegutt så stavret jeg meg i bilen. Det var nå så vondt at jeg måtte ha noe å holde i når riene kom. Tror vi dro hjemmefra litt før 02.00.

 

Siden vi har en veldig humpete vei, måtte min kjære kjøre veldig forsiktig når jeg hadde en ri og fort i mellom slagene. Ble et ganske morsomt tempo, skulle vært filmet. Riene kom oftere og var hele tiden økende i styrke. Så når vi kom halvveis, var da på E8 , hadde jeg hatt fem rier på ti minutter. Vi har fem mil til UNN! Da ringte min kjære 113 og ba dem møte oss på veien. Siden jeg da hadde så sterke rier at jeg nesten røsket av håndtaket i taket på bilen skjønte vi at dette hastet mer enn vi ante. Farta kom opp i 120 og ingen ambu. å se! Da vi var kommet til første rundkjøring på fastlandet så vi dem og stoppet. Da vi stoppet hadde jeg to rier før de klarte å hjelpe meg på en båre. Og i allefall to til før de klarte å få meg inn i bilen.

 

Merket at det å ligge fremskyndet fødselen ganske mye, så på vei de siste kilometerene ble det ganske heftig. Jeg pustet å sa antakeligvis noen nord-norske gloser for ambu.mannen sa at det var lov å bannes litt nå. Da vi var nesten fremme ble det så ille at han tok på seg hansker... Å jeg tenkte IKKE HER!!!!! Mannen min hadde kjørt i forveien og sto å tok i mot oss inne på akutten. Da jeg visste at det var jordmødre i nærheten "slappet" jeg av inni hodet mitt. Så når de trillet meg inn ble takene enda værre.

 

Da jeg akte meg over på fødesenga begynte pressriene! Hadde ankomst til UNN 01.43. Jeg ropte at "nå kommer hun" og de dro av meg buksa å sko i all hast. Mannen min kunne se at det var noe i åpninga allerede.De fikk ikke lyttet på hjerterytmen til ungen engang. Ingen ga klarsignal for at jeg fikk presse med ennå heller så jeg strevde fryktelig. 01.45 gikk vannet og fikk lov å presse! Tre til fire press senere kom frøkena ut 01.47! HÆÆÆÆÆÆÆÆÆRLIG!!!!!!!!

 

Før de fikk klippet navelstrengen måtte jeg bare få mannen min til å ta et bilde, hehe, hva man ikke får til å tenke på. Da den var klippet måtte de kle av meg på overkroppen slik at ungen kunne få litt mer kroppskontakt. Jeg måtte ikke syes etterpå da jeg bare hadde to rift.

 

Hun var 2754g og 46 cm, huden var veldig tørr og skinnet veldig løst. Dette kunne tyde på at hun var på overtid i magen og at morkaka ikke hadde så mye næring å tilby den siste tiden. Ellers så hadde hun en god del mørkt hår på både hode og rygg. Helt nydelig er hun!

 

Vi dro hjem etter 60 timer på barselhotellet hvor det var helt hærlig å være!

 

Så da kan jeg bare si gled dere jenter... dette er livet!

 

Takk for meg og lykke til videre alle sammen!

 

Nå skal vi bade vårt lille nurk for første gang hjemme!

 

Har endret mitt nick!

[Gjest]

Hehe.... Hun ble selvfølgelig født 02.47! Kan vel skylde på ammetåka nå!

[Gjest]

He he ja synes det gikk vakent fort!!! Men hadde sikkert vært mulig!! :-))

Gratulerer så mye i hvertfall, har vel gratulert deg på skravlesiden også men men..

 

Kos deg masse med Hedda fremover!!

[MammanTilGullene]

Å så spennende!!

Jeg skal også føde på UNN om sånn ca 50 dager.

Tenk at ambulansemannen tok på seg hansker da... Typisk ting som man aldri glemmer etterpå:-)

God historie å fortelle til barn og barnebarn. Vi har så kort vei at det nok ikke blir så mye action på oss, og det er vel kanskje like greit...

[idagravida]

Åh... misunnelig nå!

 

Grratulerer så mye med den lille tulla! Kos dere masse!

[Meg, J & L]

Gratulerer så mye!!!

hehe... skikkelig action hos deg ja... tror min sambo hadde blitt LITT mer stresset..hehe..

 

Lykke til videre!