Epilepsi og konsekvenser for sosial fungering

[ekogm]

Gutten vår ( 26 mnd ) har hatt epilepsi ( atypiske absencer )i et halvt år og har gått i barnehage omtrent like lenge. I forrige uke fikk vi tilbakemelding fra barnehagen om at de var bekymret for ham fordi han ikke tar kontakt med de andre barna, trekker seg unna og ikke svarer når de fortsøkr å få kontakt med ham. han går på Orfiril, som jo kan virke neddyssende. Men det vi lurer på er om selve epilepsien kan gjøre ham " utafor ". Er det mulig at han føler seg uvel og derfor ikke orker å svare eller ta kontakt. Hvor mye kan men egentlig forvente av en toåring i en sosial setting som barnehagen er ? Hjemme er det ikke problematisk å få ham med på ting, selvfølgelig svarer han aldri på alt, men finnes det den toåringen sokm gjør ?