Jeg har så lyst på et barn til, men...

[lulle3]

Vi har 2 jenter på 5 1/2 år og 3 år, og jeg ønsker meg et barn til. Problemet er at mannen min ikke er helt enig( for en tid tilbake var han på glid, men nå har han snudd). Jeg vil selvfølgelig ikke gjøre dette mot hans vilje, men ønsket mitt er så stort.Jeg føler at vi mangler et barn(hvis jeg kan si det slik) Har dere noen gode råd/ eller argumenter enten den ene eller andre veien?

[Anonym bruker]

vi er et ungt par som er 32 og31år gammle vi fikk

barn nr 3 i februar 2005.

Min mann var da ferdig(fornøyd) med barn.

Jeg foreslo at han kunne gå til legen og snitte seg!!

Noe som ikke var så populært,var jo mer vanlig at VI ordna prevansjon.

Det ble til at vi brukte kondom, nå sitter jeg her og (er) gravid igjen..

Jeg gruet meg veldig for å si det til han,men han tok det ganske bra og vi har dem siste 2 ukene begynt å glede oss.

Jeg fikk om søndag blødninger og tror løpet er skjørt hos oss,

og mannen min tok det faktisk litt tungt..

Så det er et håp for alle om å få flere barn si til mannen din at du vil\ønsker flere barn.Så får du la han tenke å vil han da snitte seg ja da har jeg desverre ikke noe annet å si til deg enn lykke til!!!

[Gjest]

Hei!

Vi har 2 nå, men skal snart sette igang med nr 3! Vi har en på 6 år, og en på 3 år, og jeg synes tiden er inne for sistemann, vil ikke ha for stor aldersforskjell.

Klart vi har diskutert dete mye, og har veid for og imot, men ærlig talt; vi ønsker oss 3 barn fordi det føles riktig for oss! Mange rundt oss har 3, eller venter nr 3, og innbiller meg at det nå er mye mer vanlig med 3 (el fler). Ikke bare har barna godt av hverandres selskap som små, men også i voksenlivet. De er flere om å dele byrder og gleder gjennom hele livet. Personlig synes jeg at 2 er en for lite!

Jeg er overbevist om at barna har veldig godt av å ha hverandre, og vi dem. Tror overgangen fra 0 til 1 barn er mye større enn fra 2 til 3, rett og slett fordi en nå har mye mer erfaring rett og slett!

 

Klart det blir strevsomt til tider, spes når barna er barnehagebarn. Men de vokser jo så fort til, plutselig er de mer selvstendige og selvhjulpne, og ting sklir liksom så mye bedre!

Klart det blir trangt, både økonomisk og praktisk til tider, men allikevel..

 

Vi har tatt en avgjørelse som føles riktig for oss, og er forbredt på en strevsom, men morsom babytid igjen om et års tid. Vi tenker at en angrer ikke på barna en fikk, men kanskje på de man ikke fikk??

 

Har ingen gode argumenter til deg, men gode råd har jeg;

ikke ta opp tema når en er sliten, ikke krangle om tema heller. Diskuter det saklig for og imot når en har litt overskudd. Få frem hvorfor det er så viktig for deg! Det er uansett viktig at dere blir helt enig om avgjørelsen, det er like viktig for deg som for han. Hvis han sier nei, hvorfor skal han ta den avgjørelsen når det betyr så mye for deg å ha en liten flokk på 3?

Praktiske problemer løser seg alltid, men at en av dere overkjøres på et så utrolig viktig avgjørelse er helt feil uansett avgjørelse!

 

Lykke til!

[whatsoever]

Jeg har to jenter på samme alder som dine og jente nr tre i magen. Jeg ville også ha flere barn etter de to første og mått godsnakke litt med mannen. Man vil jo elske de barna som kommer uansett, ikke sant? Og jeg tror ikke det er mere slit med to enn med tre. Med stor familie blir det fest hver dag! Lykke til!

[lulle3]

Jeg nå godsnakket med mannen min, og nå er han ihvertfall på glid. Så det blir nok mer godsnakking fremover, og så får vi se hva som skjer.....:-)

[lulle3]

Det var ikke så vanskelig å overtale mannen min allikevel:-) Nå er spiralen tatt ut og vi prøver nå på barn nr. 3.

En glad Hege3.....

[Anonym bruker]

Lykke til, da! Håper det ordner seg fort!! :-)