Det er så mange som sier at vi er så heldige...

[Anonym bruker]

...som har en baby som sovner av seg selv og uten skrik og grin! (Hun er åtte mnd)

 

Men er vi heldige når vi har jobbet med dette som mål?

Barn ønsker trygghet, og det har jenta vår fått! Hun koser seg i sengen sin, og hun kan ligge våken i sengen en time før hun sovner av og til.. Hun sier ikke stort (babler litt da..), men koser seg med smokken, sparker litt med beina på spinklene eller undersøker kosedyr til hun sovner.

 

Men de første tiden var det ikke så lett.. Jeg lot henne faktisk sutre litt en ti-femten minutter i sengen. Roet hun seg ikke tok jeg henne opp og prøvde litt senere å legge henne igjen... Men hun har faktisk fått lov til å sutre litt, og det har vi MYE igjen for nå tror jeg!

 

Som sagt; Vi har ikke fått et barn som ikke vil sove i sengen sin og som virker utrygg! Hun sover i sengen sin fra ca halv åtte-åtte om kvelden, og klokken syv neste morgen våkner hun for en liten melkeskvett. Deretter ligger hun kanskje en times tid i sengen og koser seg før hun sover en time til!

 

Klart; Jeg føler meg priviligert, men veien dit har vi skapt mer eller mindre ved å være litt konsekvente på legging og soving! )

Og det føler jeg har fungert her i huset.. )

[Anonym bruker]

Så fint at dere har jobbet med dette og vært konsekvente, det ser dere resultatet av nå!

 

Men jeg tror nok også dere har vært heldige... Ungen deres er nok også av det litt enklere slaget, det er mange som er konsekvente, og jobber godt med søvn/leggerutiner, men som ikke får det til.. ungen kan fort sutre lenger enn 10 minutter, det er ikke nødvendigvis så mye!

 

Så jeg vil anta at det er en kombinasjon, jeg! Hun hadde kanskje ikke blitt så "snill" hvis dere ikke hadde vært bevisste på rutiner ifht legging, men samtidig - ingen garanti for et "snilt" barn selv om man er bevisst rutiner...

 

J

[Anonym bruker]

Jada, selvfølgelig er det mange unger som er mer vriene, og vi har nok sikkert ikke fått den største vriompeisen!

Men jeg blir bare litt irritert når folk tror at alt har vært så lett og ikke ser at vi har jobbet for å få til ting..

 

Og når jeg sier at vi har latt henne sutre i ti-femten minutter betyr det ikke at hun alltid sovnet etter det.. vi har også mange ganger holdt på rundt to timer før babyen har sovnet. Men vi har vært veldig klare på at hun skal sove i sengen sin! )

[Anonym bruker]

Ja, skjønner godt at dere blir irriterte også, når ikke folk tror man har "jobbet" noe for resultatene. Det er vel de færreste som får "alt gratis"... så har man et barn som er grei ifht legging, f.eks, mener jeg at de fleste også har jobbet for det (selvfølgelig i varierende grad)!!

 

Ei venninne av meg har ikke giddet å ta opp kampen... hun sover fortsatt på et annet rom enn gubben, sammen med pjokken. Han "må" sovne på brystet hennes, og så kan hun laaangsomt lirke ham vekk... bruker lang tid på dette hver kveld. Skjønner ikke at hun gidder, bedre å ta "støyten" litt tidlig... selvfølgelig ok med spesial-ordninger de første ukene, men denne guttungen er nå 5 måneder gammel! Da mener jeg det er på tide at han lærer seg å sovne selv, og uten mamma!!!

 

J

[ostekaka]

hvor gammel er babyen din?

hvor lang tid brukte dere på å oppnå dette?

[Anonym bruker]

Da har jeg vært heldig med alle mine da.???

 

For jeg har aldri hatt problemer med å ligge de.Var en liten periode med første for hun hadde litt kolikk.

Ellers så har jeg aldri hatt noe tull.

Har lagt de i sin seng fra dag 1 og der har de lagt.

Har aldri hatt "våkenetter".Litt grining i ny og ne selvfølgelig.bla ved tenner og sykdom.

Når de er stelt og har fått kveldsmåltidet sitt så har det vært litt kos på armen i stuen også rett i seng.

Har de begynt å gråte så har jeg gått inn og kansje stått der i 1-2 min så har de sovnet.

De har også sovet hele natten fra de var 1 1/2 - 2 mnd gammel.

 

Problemet hos meg har kommet når de blir rundt 2 år, ikke vil sove og klarer å gå ut av sengen og åpner døren selv....

Da har vi det gående.

Så da blir det mangen turer på å følge de i seng igjen.

 

[Anonym bruker]

Jeg vil faktisk si dere har vært heldige selv om dere har jobbet hard for det.

Alle barn er forskjellige og noen er det lettere å oppnå rutiner med en andre.

Vi har vært heldige på den måten at det her har babyen sovet godt om natten, hadde mye kolikk de første ukene (8-9) noe som gjorde at det begynte med magesmerter ca. 10-11 på formidagen og varte til 22-23 på kvelden. Når snuppa da sovnet hadde jeg følelsen av at hun sovnte av ren utmattelse.

Nå har vi begynt å prøve å få til legge rutiner. kveldstell ca. 19 og i seng ved neste amming. da er kl rundt 20-20.30.

Noen ganger går det greit andre ganger er det skriking og når det har vart en 30 min. og du selv har gått i skytteltrafikk mellom stua og rommet hennes blir hun tatt opp. Har nemlig da vist seg at hun har så mye luft i magen at vi antar det re derfor hun skriker.

Her er det absolutt ikke snakk om å være utrygg i senga si (sover på eget rom) for når hun våkner på natt og morning kan hun ligge våken kjemopelenge før hun prøver å fortelle oss at hun er våken og gjerne vil ha selvskap.

Det er mulig noen mener vi skulle ha terpet på rutiner fra 1. dag hjemme men med en unge med MYE magesmerter så er det fryktelig vanskelig. Du legger ikke en liten baby fra deg som hylskriker og krafser med fingerne pga. smertene sine i senga for å sove om kvelden.

 

[karius og baktus]

akkurat sånn som HI skriver er begge mine barn også,å jeg er sikker på at de er blitt sånn fordi vi har vert bestemte når vi har lagt dem å ikke skjemt dem bort med å ligge ved siden av dem osv. Jeg har latt dem sutre litt å de har som regel sovnet fint av seg selv.

[Anonym bruker]

slik er min største å.. hun har bestandig vært flink til å såvne av seg selv.. hun er snart 4 år no og er like lett enda.. hun minste sovner med en gang jeg legger henne men hun liker å ligge litt om morgene.. sånn at hun får like seg litt da.. men når hun vil bli hentet så skal det skje med en gang og sa skal hun ha mat.. hehe