Hender det at dere blir så sliten og lei

[Anonym bruker]

at dere bare sitter og gråter? Ha en gutt på 11 uker som har grått mye siden fødselen. Sover lite også. Enkelte kvelder føler jeg at jeg ikke orker mer... Bare gråter og føler meg gjennomsliten... Hvordan skal jeg orke dagen i morgen? Andre dager er bedre og jeg klarer å se lys i enden av tunellen.... Men klarer liksom ikke helt å se at dette slitet skal ta slutt noen gang. Blir misunnelig på andre som har rolige babyer som de kan kose med. Er så fælt å ikke kunne kose med sin egen baby, han skriker mesteparten av tiden han er våken... Mange sier at det blir bedre, men klarer ikke helt å tro det...

 

Må være anonym nå..

[Anonym bruker]

Kjære deg.

Jeg har vært heldig og fått et relativt rolig barn, likevel var jeg ufattelig sliten mang en kveld den første tiden. Noen ganger så sliten at jeg gråt, jeg også. Du er ikke unormal på noen som helst måte, og du skal vite at ting blir bedre, etterhvert! Bare vær sterk og hold ut den første spedbarnstida, så skal du se alt roer seg. Kanskje lett for meg å si, men all erfaring tilsier at barna roer seg når de runder 3-4 månder.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar anonym.... Så godt å høre at andre også kan føle det slik. Føler meg ofte helt alene om å ha det slik. Alle andre "takler" det så mye bedre enn meg...

[Trollemor og snuppa!]

Kjære deg!

 

Tro på at det blir bedre, for det kan jeg garantere deg at det gjør!!

Jeg har hatt stunder jeg også har lurt på om jeg orket å gå på neste dag, men nå som jenta vår har blitt litt større er det mindre slit og mye mer kos!

 

Det vi gjorde en periode jeg sleit med depresjoner og var mye sliten, så tok jeg ut sykemelding og mannen min tok permisjon.

Dermed fikk vi dele litt mer på jobben og jeg fikk hentet meg inn igjen!

 

Gjør det hvis det føles som om ting går helt på "halv tolv". Det er ikke noe poeng og slite seg helt ut, for det har absolutt ingen godt av!! )

 

(En ting som alltid roer ned jenta vår når det er mye sutring er å ta henne med ut i vogna.. det er som regel en suksess! Er greit å ty til når det snører seg til...)

[Gjest]

JA! Fremdeles også, etter mange måneder... men stadig skjeldnere og skjeldnere. Vet at det kanskje ikke er så oppmuntrende, men det er jo ikke bare enkelt dette her, da! Vi har tatt på oss en stor og viktig oppgave, og det er ikke så rart at vi må tære litt på reservelagrene våre.

 

La deg selv være sliten i blant, men nyt de gode stundene. Det er en liten sorg at man ikke får den barselstiden man ønsket seg hvor man bare kunne kose seg med babyen når den er helt liten. Men babyer er faktisk ikke kosebamser, de er kompliserte små vesener som krever sitt og kommer uten bruksanvisning.

 

Men altså: om få uker vil han skrike mindre og bli mer kosete! Du får forhåpentlig mer energi av å være sammen med ham da!

 

Husk at du gjør en super innsats og at babyen din vil bli til et fantastisk menneske - og det har du bidratt stort til!

[Anonym bruker]

Du er ikke alene, kjære venn. Er mang ei natt jeg har gråt meg i søvn ja. Men med noen timer med søvn, så har jeg sett positivt på dagen igjen.

Tror vi føler det sånn, fordi vi egentlig er lite forbredt på å bli foreldre. Vi hører bare om hvor kos det er. Ingen som forteller deg om alt slitet du må igjennom, spesielt de første 3 månedene. For meg kom det faktisk som en liten overraskelse at det var så mye jobb og slit. Var en periode jeg var på randen av fødselsdepresjon, og min kjære gode mann var hjemme noen dager for å støtte oss. Av og til kan det være godt. Å ha noen å dele dagen med, selv om du gjør mesteparten av jobben med babyen selv. I den værste perioden sa jeg til og med at jeg skulle gjerne satt babyen vår bort. Mente det jo aldri, men fortvilelsen var større en hjertet og fornuften akkurat da.

Har også gått litt opp og ned i senere perioder, men har begynt å fått mer rutiner på plass, er blitt skikkelig godt kjent slik at jeg kan gi det babyen ønsker ut i fra sine uttrykk.

Og det BLIR bedre. Hold ut i noen uker til, og det kanskje roer seg litt. Få avlastning og avkobling. Dra bort en times tid, mens noen ser til gutten din. Lykke til

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk jenter. Sitter og gråter i strie strømmer nå...Så godt at noen forstår... Oi.. tastene forsvinner for bare tårer.... Takk for at dere tar dere tid...

[Trollemor og snuppa!]

Kan ikke du få noen til å ta bebisen litt i morgen da, slik at du kan få sove ut litt? Det gjør underverker med en god natts søvn! )

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar igjen verdens lykkeligste mamma! Har aldri hatt barnepass. Inbiller meg at ting blir verre og at rutinen blir ødelagt da. Pluss at jeg blir bare bekymret med tanken på at han skal bli utrygg når jeg ikke er der.... Ikke lett dette nei... Men må nevne at pappen er super og tar mye del i alt!! Kanskje han kunne vært litt hjemme? Hvor lenge var din kjære hjemme før du følte deg bedre?

[Northernlights]

De første 3 mnd hadde minstemann kolikk. Det var dager jeg bare vandret rundt i nattkjolen hele døgnet, og ikke hadde jeg noe med venner å gjøre heller. Ja, jeg var temmelig sliten, men tro meg; denne vanskelige gråtetiden går over!

 

Ta en dag av gangen. Eller bare en eneste time.

Hvil deg så mye du kan. Sov når babyen sover, og ikke vær redd for å spørre om hjelp.

 

Lykke til!

[winneboo]

Vet åssen du føler deg

De første 3mnd hadde jenta mi kolikk å jeg er alenemamma å jeg ble veldig sliten. Ikke få gangene jeg gikk i dusjen å satte meg ned å gråt alt jeg orka.

Men det blir bedre tider, det lover jeg deg! De første mnd er ofte veldig slitsomme å du har all grunn til å føle det du føler.

Jeg hadde også en baby som skreik masse å som aldri sov mer enn 2-3 timer uten å våkne.

 

Når man er midt oppi det så føler man at det er slik det kommer til å være for alltid.

Som f.eks når jeg er syk så tenker jeg at jeg aldri blir bra igjen. Jeg har helt glemt hvordan det føles å være frisk. Men når jeg blir frisk så oppdager jeg jo hver gang at jeg alltid blir frisk etter jeg har vært syk.

Sånn er det i din situasjon også. Du føler at det aldri blir bedre men det gjør gradvis det.

Bare det når de sover natta gjennom så hjelper det masse. Eller når de smiler og ler hele dagen.

 

Det blir bedre tider, selv for de som har det ille i begynnelsen.

Så baree hold ut! Men skrik og hyl å få ut alt det du føler, det pleier å hjelpe. Du har all grunn til å være oppgitt og lei for det å være mamma er slett ingen dans på roser. Selv ikke for de med "perfekte" babyer.

Babytida er veldig slitsom fordi de er så hjelpesløse.

 

Nå er jenta mi 7,5mnd å jeg er fremdeles sliten, MEN jeg merker at jeg er sliten på en helt annen måte. Dessuten alle de smilene og den nydelige latteren hun gir meg hver eneste dag hjelper masse for at jeg skal orke neste dag også.

 

Bare det at hun krabber bort til meg når jeg sier "kom til mamma da" gjør at jeg holder ut en hel uke til. Å da glemmer jeg alt det slitsomme som er i tillegg.

 

Sender over en klem til deg å håper på bedre tider for deg

[Lulita]

Jaaa!!

 

Jeg kjenner meg så godt igjen, vi slet oss nesten ut i begynnelsen. Det er helt utrolig hvor tappet for krefter man kan bli.

Vi var så heldig å finne problemet underveis og fikk hjelp.

 

Jeg synes du skal i første omgang lese på www.kiss-kidd.no For hvis du kjenner igjen noen av symptomene, så ta direkte kontakt med manuell terapeut. Det kan være til hjelp med bare en behandling!!

 

Hos oss endret livet seg totalt etter en behandling, og det er så mange barn som dette gjelder. Så det er viktig å utelukke at noe som medfører så mye smerte, gråt og tenners knissel - og som kan fikses så enkelt.

 

Lykke til!!

 

 

 

 

[♥ Snøblomst ♥]

Tusen hjertelig takk alle sammen for informative, varmende og empatiske svar!!!! Dere er gode dere! Skal sjekke ut KISS og prøve å være optismistisk...om en time eller to.. kanskje *smiler et tåre-smil*

[ostekaka]

det kommer seg da babyen din begynner å smile og le, alt blir så mye bedre da :-)

ellers anbefaler jeg hjelp og avlastning når du kan. jeg hadde aldri i hele verden klart meg alene, men nå var min mye syk. men jeg hadde ikke klart det, jeg var avhengig av den hjelp jeg fikk av min mann som er helt fantastisk, min mor og min far, venner og annen familie.

det å ha selskap er også veldig bra, alt er letter når en har noen å prate med, noen som bare er der.

ting blir bedre :-)

[♥ Snøblomst ♥]

Oi..var plutselig ikke anonym lenger...men pyttsan....Gjørke noe :-))

[Lulita]

Det eneste som er sikkert, er at det blir bedre!!!

 

Kos deg med gutten din du, og tillatt deg selv å være sliten. Du gjør en kjempejobb!!!!