Gå til innhold

Pause i forholdet


Anbefalte innlegg

Skrevet

Reiste til foreldrene mine i dag. Har 3 uker igjen til termin og føler at jeg ikke får noe støtte av samboer. Virker som han unngår meg... Prøvde å prate med han tidligere i dag, men han ville ikke gi meg noen svar på noe som helst! Jeg spurte om han ville at vi skulle ta en liten pause og at jeg skulle reise til foreldrene mine, da svarte han "jeg vet ikke". Jeg pakket en bag og sa at hvis han ikke ville det ville han nå stoppet meg, men det prøvde han ikke på!! Snakket med han litt på telefonen nå og han virket ganske deppa, men han ba meg ikke komme hjem. Jeg sa til han når jeg reiste at han fikk ringe når han viste hva han ville! Håper han ringer i morgen og ber meg komme hjem!!!!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Så utrolig kjipt...og iallefall så nerme termin!!! Vet ikke helt hva jeg skal si jeg,annet enn at jeg håper det ordner seg fortest mulig!!!

Lykke til da:-)

Trøsteklem

Skrevet

Off, så trist!!

 

Men han tar nok til fornuften, å ber deg komme hjem igjen skal du se ;)

 

Masse lykke til i allefall!!

Skrevet

Tusen takk! Det håper jeg også=) Har en følelse av et kommertil ordne seg,men det føles ikke noe godt akkurat nå...

Skrevet

Uff så trist da.. Lykke til..

Skrevet

Det var trist å høre... Håper det virkelig ordner seg for dere da... Masse lykke til hvertfall..!

Skrevet

Veldig trist å høre! Håper det løser seg.

Du skriver at du føler at han ikke støtter deg nok, dette er ikke blitt forsterket av hormoner? Kanskje han føler seg utilstrekkelig nå når det nærmer seg fødsel???

Spør ikke for å være frekk, men har selv erfart at jeg blir litt hormonell til tider... :)

 

Lykke til! Håper dere får snakket skikkelig med hverandre

Skrevet

Jeg fikk melding av han i dag tidlig... Han skrev at han var helt likelydig og at det skremte han. Han var usikker på om han elsket meg lenger eller om det var pga. vi snart skal bli foreldre. Han mente han ville ha noen dager til å finne ut av følelsene sine og at det sikkert ville være best for alle parter.

 

Så da hadde jeg rett i mine mistanker om at ting ikke var helt som det skulle! Deilig å få et ordentlig svar på han. Har jo følt at han har unngått meg. Men jeg håper virkelig at han finner ut fort at det er bare situasjonen som gjør han stressa og at han gjerne vil ha meg hjem igjen fort! Grusomt å bare gå å vente på dommen...! Har godt ut i permisjon så har ingen jobb nå pluss at alle tingene mine ligger jo hjemme. Har ikke så mye å bedrive tiden med hos mamma og pappa! Skal heldigvis ut på cafe med et par venninner nå =)

 

Både jeg, vennene mine og mamma og pappa tror at det er situasjonen som stresser han og at ting vil ordne seg, men jeg kan jo ikke vite hva han tenker! Krysser fingere og tær og alt annet som kan krysses!!!!

Skrevet

Føler veldig med deg!

Håper dette ordner seg snart for alles del. Syntes ikke du er urimelig i det hele tatt faktisk ved å reise sånn ,men håper det ikke er av prinsipielle grunner. Det lønner seg sjelden å være stolt i slike stunder.

Lykke til!

Skrevet

Uff, det er mye hormoner ute og går hos gutta også, tipper jeg. Vet ikke hvor lenge dere har vært sammen osv, men likegyldigheten kan godt være et uttrykk for panikk over at nå blir ting veldig endelig, fast og han går glipp av alle mulighetene han hadde før osv.... Ta det med ro du, det går helt sikkert over. Uansett om han ikke tar til fornuften med en gang bør du si at du forventer at han stiller opp på fødselen, dere er tross alt to om dette, og når han får se sitt vidunderlige nyfødte barn for føste gang tipper jeg alt er glemt.

 

Lykke til!!!

 

Hilsen snart tobarnsmor, hvis ektemann har truet med å flytte ut flere ganger under begge svangerskap, men det er ingen krise når han bare får roet seg...

Skrevet

off sitter aa griner naa jeg, stakkars deg:(

kan ikke vaere lett aa ha det saann, spes. siden du snart skal foede... krysser fingre og taer for dere:)

Skrevet

Kanskje det virker uvirkelig for ham - og han våkner til etter fødselen.

De går gjennom mye dem også under et svangerskap og har veldig lett for å bli tilsidesatt - fordi moren og babyen i magen får mest oppmerksomhet.

 

Håper det ordner seg !!

Bare la ham få litt tid å tenke og vende seg til tanken om fremtiden - og kanskje fortelle ham at du forstår ham. Slik at han ikke føler at han har et ultimatum - gutter har litt lett for å velge den enkle og dumme veien da. Si til ham at livet ikke blir et fengsel og alt blir snudd på hodet på en negativ måte etter han blir pappa.

Han kaller nok på deg når han kan se for seg fine stunder sammen med deg og babyen deres :o)

Skrevet

Jeg har ikke reist av prinsipp og jeg har heller ikke gitt han noen ultimatum... Er egentlig litt glad for jeg har jo fått svar på det jeg trodde! Har jo følt en stund at han har prøvd å unngå meg, men han har hele tiden sagt at det ikke er noe. Jeg har jo begynt å lure på om det bare er noe jeg har innbilt meg og at jeg ikke kjente han så godt som jeg trodde. Har snakket litt med felles venner og alle sier det at han har sikkert bare litt panikk, det er også det jeg tror. Regner med at det kommer til å ordne seg, men helt sikker kan jeg jo ikke være. Vi har vært sammen i 7 år så det ville vært merkelig om han ikke vil prøve litt mer... =) Håper han ringer i morgen!

Skrevet

Hvordan går det med deg? Og har dere funnet ut av dette? Hadde væt fint for deg å ha noen med på fødsel.

Det burde du!

Skrevet

Har reist hjem nå... Han kommer vel hjem fra jobben nå snart og da får vi ta en prat..! Krysser fingere og tær og alt annet. Er ganske skjelven akkurat nå!!!

Skrevet

Off, ikkje noko kjekt når man har det slik. Håpar det ordnar seg til det beste for deg.

 

Er litt spent på korleis det gjekk med deg idag...

Skrevet

Husk at menn også kan bli ganske deprimerte i denne perioden. Ikke bare vi jenter.

Menn får også fødselsdepresjoner. Det er bare ikke så stor fokus rundt det.

Men det er jo like verst for dem som for oss...

 

Synes dere burde snakke sammen..

(har bare lest første innlegget fra deg)

 

Kommunikasjon er veldig viktig! Håper det løser seg for dere!!

Skrevet

Oi... hvordan gikk det idag??

 

*klem*

 

Må være så opprivende for deg dette her!!

 

 

Skrevet

Hei anonym!

Jeg tenker så mye på deg og lurer veldig på hvordan du har det nå og hvordan det har gått etter at du kom hjem igjen!

 

 

Også

Skrevet

Dette virker som en trist situasjon. Det er jo mulig det er fars fødselsdepresjon det her, men hvorfor skal han kunne stikke av fra problemene når ikke vi kan? Egentlig burde vi ikke godtatt dette her. Får vi depresjon etter fødsel kan det jo selvfølgelig hende at pappan må ta alt en stund, men da er vi iallefall sammen og ingen har stikki av fra ansvaret...

Uansett, lykke til. Håper å høre fra deg. Kan jo være lærerikt for oss alle det her.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...