Nå har kvalmen styrt livet mitt en uke

[Anonym bruker]

Det startet på fredag for snart en uke siden. Hver minste vannslurk eller matbit kom opp igjen. Sånn fortsatte det til tirsdag. Natt og dag. Søvn ble det ikke stort av. Det var kvalmen som styrte. Besvimte et par ganger på vei til badet. Var megaslapp. Sluttet og tisse, og følte meg kjempesyk. Samboeren min puttet meg i bilen i går kveld og jeg fikk kvalmestillende medisin og væske intravenøst på sykehuset, og i dag sitter jeg oppreist i sofaen og har bare kastet opp 2 ganger. Det går fremover med formen, men jeg klarer ikke bestemme meg om jeg skal beholde barnet. Jeg har forholdsvis ny jobb og er ikke veldig klar for å bli seende ut som en mamma..

[Anonym bruker]

Hei!

Om du vil beholde barnet eller ikke er det bare du som kan finne ut av, er samboeren din grei å prate med? Akkurat nå trenger du mye støtte! Det finnes jo også Rådgivningstjeneste for gravide (i Bergen er tlf nr 55 30 70 40). Hvor langt på vei er du? Det som er en trøst er at kvalmen ofte gir seg etter 3 mnd og at man da føler seg mye bedre. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å prøve akupunktur mot kvalmen, vet om mange som har fått hjelp på den måten. (Barnet ditt "stjeler" den næringen det skal ha, så om du får i deg lite mat er det ubehagelig for deg, men ikk farlig for babyen)

Skjønner du tenker på jobben. Men vit at du ikke kan sies opp fra jobben med den begrunnelse at du er gravid (men du kan bli sagt opp av andre grunner som nedskjæringer i bemanning). Heller ikke i prøvetiden i ny jobb er svangerskap gyldig grunn til oppsigelse. Din arbeidsgiver er pliktig til å tilrettelegge for deg på jobben så du får en best mulig hverdag. Snakk med lege/jordmor også. Går ut fra at du har fått sykemelding siden du er så dårlig som du beskriver. Lurer du på ting rundt økonomi står det veldig greit om det i Svangerskapsboken "Velkommen til livet"! (s.128-130) Jeg fikk den boken av legen min.

Håper du finner ut av det! Lykke til og ta vare på deg selv:-)

Hilsen jente fra Bergen

[Anonym bruker]

Hei og takk for svar!

Føler meg litt kvikkere nå, men er fortsatt tung i humøret.

Samboeren min er ikke veldig lett og prate med. Han ønsker seg barn sier han, men han sier også at han er lei av alt styret til nå.. Alt styret til nå? Jeg er bare 8+4... Det eneste styret som har vært, er kvalmen min og at vi krangler mye mere. Firmaet jeg jobber i har nylig permittert to ansatte grunnet resultater som uteblir.. Ser for meg at mine resultater ikke vil nå høyder så lenge formen er som den er. Er sykemeldt i enda en uke. Men bruker de beste timene midt på dagen til å jobbe litt allikevel. Har ikke tid til å være borte fra jobb.

Kunne ønske jeg hadde den gamle, sikre jobben min enda så jeg kunne glede meg til å bli mamma..

[Anonym bruker]

Er nå i uke 11, fant ut at jeg nå har vært 100%sykemeldt i seks uker. Kaster fortsatt opp hver minste ting jeg spiser og er innom sykehuset og får noen poser intravenøst iblant. Har aldri følt meg så slapp,stygg, udugelig og verdiløs noen gang. Ikke kan jeg bidra på jobb el hjemme. Samboeren min drar ut med en gang han kommer fra jobb, så han slipper klaging fra meg. Det er 6 uker siden vi hadde sex, og han lurte på om vi kanskje kunne prøve å ha en hver på si en periode.. En hver? Jeg orker ikke tanken på å ha sex med en fremmed mann akkurat nå.

På den andre siden sier han at han gleder seg enormt til å bli pappa, og snakker om alt han skal finne på med barnet sitt..

Angrer på jeg ble gravid. Vi hadde det sinnsykt bra sammen før graviditeten..

Life sucks! Lever med et håp om at ting blir bedre hvis kvalmen roer seg..

[Anonym bruker]

Hei igjen!

Høres ut som du ikke har så mye krefter om dagen og at samboeren din ikke gjør det så mye lettere for deg. Vet ikke helt om det er noen ide`å ha noen på si i det hele tatt og i hvert fall ikke i en periode som nå...? Det må selvfølgelig dere finne ut av. Humøret går jo litt opp og ned i graviditeten (det kjenner jeg selv) og det er jo mye hormoner ute og går. Synes ikke det høres noe kjekt ut for deg at han stikker ut med en gang du kommer hjem.

Du kan jo ikke for at du er så kvalm, sex er kanskje ikke det første du tenker på da? Dere burde jo sette dere ned og prate litt sammen. Har han kamerater som har blitt pappa? Kanskje det kunne vært lurt å prate med en venn for han? Er jo sånn uansett om man er gravid eller ikke at alle forhold går litt opp og ned og krever ekstra jobbing i perioder. Og da er det jo leit at han "stikker av" når du trenger han.

I forhold til jobben skjønner jeg det er vanskelig, men du må tenke på deg selv og den lille i magen. Føler virkelig med deg, høres ut som du har det vanskelig. Har du en grei venninne/mor/søster som du kan søke litt råd hos?

Lykke til:-) Hilsen samme jente fra Bergen