holder dere det hemmelig?

[VirreVirre]

Hei, bare lurer på om det er flere enn oss som holder hemmelig at vi prøver å bli gravide?

Jeg mistet i uke 5 for snart et år siden og da fortalte vi det til noen vi kjenner som vi er sikre på holder det 100% hemmelig.. vi følte det var naturlig siden de har slitt selv med å få det til (også var det umulig å unngå å fortelle dem det pga situasjonen).

Ellers vet ingen det. Ofte har jeg hatt lyst til å si det til flere venner og til familien. Men jeg orker ikke at folk skal synes synd på oss..

 

Hva med dere?

[WishToBeMom]

Hei

Jeg og min mann har nå være prøvere i snart 15 mnd. Jeg var helt sikker på at vi ville klare raskt å bli gravide og har aldri tenkt på at dette ville bli problematisk. 99% av mine venninner ble gravide innen 6mnd, og det har vært en boom med bryllup og familieforøkelser blant våre venner de siste årene, alle er i stort sett samme alder og lik livssituasjon etc. De som har fått det til raskt har jo bare fortalt det til oss når de var gravide, og jeg har ei venninne som slet i 2 år og er gravid med prøverør og hun har aldri fortalt meg noe før hun ble gravid. Men ettersom tiden har gått, har jeg vært ganske åpen med nærmeste familie og venner, for dette er veldig sårbart. Ikke for at de skal synes synd på oss, men for at vi skal få ro fra spm som "Skal dere ikke ha barn snart?", og for at venner skal ta litt mer hensyn til at vi sliter med dette, for de er veldig fokusert på at barn gir livet en mening, det er ikke noe liv uten barn +++ Det blir veldig slitsomt og trist å sitte og høre på slikt. Min mann ville holde det helt skjult for alle, men jeg er en mye mer åpen person, for meg er det lettere å takle det ved at folk rundt meg vet at jeg har det litt tungt ift det temaet etc, det er terapi for meg. Man får høre om at mange andre har slitt, samt fått høre om at mange har fått hjelp og lyktes, dette gjør meg positiv.

Men dette er nok en individuell sak for hver enkelt......

[lengsle]

I begynnelsen holdt vi det hemmelig, særlig jeg på jobben- for jeg hadde ikke fast stilling. Jeg var redd de ikke ville ansette meg dersom de fikk vite at jeg ønsket å bli gravid.

Men nå forteller jeg det til alle som spør om vi ikke skal få barn snart. Det føles godt å si det, selv om tilbakemeldingene ofte blir vonde å ta i mot. En stiller seg åpen for hugg.

 

Jeg tror det at vi sier det sånn som det det er kan hjelpe andre slitere. Jeg synes at det ikke er rett at barnløshet skal være tabu i 2006.

Vi må i gang med folkeopplysning av dem rundt oss.

 

Men jeg må bare si at jeg forstår om man ikke orker å fortelle det.

[sweden ENDELIG mamma]

Vi holder dette for oss ,jeg orker bare ikke å foklære meg 100ganger og forsvare situasjonen og få det blikket at ja..ja ...det ordner seg sikkert !!!!

Sånn som dere her inne ..hadde dere vært venninene min så ville jeg fortalt dere for da forstår man andres følelser,tanker,frustrasjon osv ....men jeg føler at de som ikke er slitere kan ha det litt vanskelig for å virkelig skjønne meg og mine reaksjoner så derfor syns jeg det er greit at ikke så mange er inkludert!!!!

Men dette er selvfølgelig individuelt vi er jo forskjellige alle sammen ..noen føler at det er godt å dele det med nærmeste andre ikke og det må vi respektere:))

klemmer

[M m/baby i magen]

Hei

 

Vi holder det hemmelig. Er kun en venninne som vet noe, må bare ha noen å snakke med. Men jeg vet egentligt ikke helt hvor lenge jeg klarer å holde det inni meg lengre. Jeg vet ikke helt, men det føles på en måte som et lite nederlag å fortelle at vi ikke får det til, men det burde jo ikke være sånn. Men jeg kjenner at etterhvert når folk begynner å mase, så skal jeg si det. Vil ikke at de skal tro at vi er noen egoistiske barnehatere som bare er opptatt av karriere :-) (noe vi absolutt ikke er) vi får det jo bare rett å slett ikke til...

[kirsty*2barnsmamma]

Vi holder det ikke hemmelig. Synes det er greit at folk vet så de ikke spør om vi ikke skal ha barn snart osv... er jo gift og snart 30, så folk forventer jo ting da... Min familie maste før, men nå får jeg bare høre at vi har goood tid osv.. hehe

[Gjest]

Noen få nære venner vet det, så slipper jeg å komme med dårlige unnskyldninger på hvorfor jeg ikke alltid drikker alkohol i festlig lag. Dessuten er det godt å ha noen å snakke med, så jeg ikke plager mannen med det, for han synes ikke det gjør noe at dette tar tid.

 

Jeg har mistet 3 ganger siden nyttårsaften 04. Foreldrene mine har mast om barnebarn i mange år, men tidligere har vi vært frivillig barnløse, og det standpunktet later til å provosere en del. Det toppet seg for meg i høst, da jeg hadde termin for min første graviditet og nettopp hadde mistet for andre gang, og moren min kom med en kommentar om at man ikke bør vente for lenge med å få barn. Jeg klarte ikke å si noe der og da, men sendte en mail og forklarte at jeg hadde mistet 2 ganger og hadde en hormonforstyrrelse (PCO) som forårsaker sporadiske eggløsninger.

 

Har ikke orket å fortelle om den 3. aborten. Det passer jo aldri å si noe sånt. Dessuten vet jeg ikke om jeg takler at folk skal synes synd på meg. Da føles det enda verre for meg, tror jeg.

 

Men jeg kjenner av og til på at det kunne vært deilig dersom alle visste - helst uten at jeg trengte å fortelle det. Særlig nå, når min svigerinne er dagsventende, tenker jeg at det kunne vært greit dersom folk hadde visst det, for nå kommer nok babymaset igjen, og da er det ikke lett å blåse av det og smile, for jeg kommer nok til å føle ekstra på sorgen over å være barnløs og ha mistet 3 ganger når den lille kommer til verden...dessverre...

 

Men jeg er helt enig i at barnløshetsproblematikk ikke burde vært tabubelagt i dag, og jeg håper at jeg vil makte å fronte dette etterhvert.