Det å miste noen man aldri har sett eller blitt kjent med, men likevel elsket så utrolig høyt...

[Dolly:)]

Hadde min første SA i februar 2006 (9+2). Ble gravid igjen i april 2006 og har nå 99.9% sikkert mistet igjen (7+3)...

 

Etter den første SAen var jeg knust. Tenkte på det hver dag i ukevis...Gråt flere ganger i uken og hadde det helt jævlig. Da jeg ble gravid igjen var det med skrekkblandet fryd. Hver gang jeg gikk på do var jeg redd det skulle være noe i trusen. Hovedtanken min var at jeg ikke måtte begynne å glede meg enda...

 

Min store skrekk ble en realitet igjen, og blodet i trusa kom. Alle tegn på SA er her. Har ikke fått UL, men tatt blodprøve for å sjekke HCG-nivået. Skal ta neste blodprøve igjen om et par dager. Men vet jo at det er SA. Mye blod, klumper, smerter, ingen symptom, ingen ømme bryst, tomhet i kroppen...

 

Man begynner å tenke i sånne situasjoner...

"Hva har jeg gjort gale?"

"Hva har jeg gjort for å fortjene dette, jeg har jo i hele mitt liv prøvd å være snill og grei og gjort mitt beste?"

"Hvorfor meg igjen og ikke noen andre denne gangen?"

"Kommer jeg noen gang til å kunne få egen barn?"

 

Ingen av gangene jeg har vært gravid, har vært langt på vei, men fra den dagen man får positiv test, så begynner man å glede seg. Man tenker på fremtiden og når den lille skal komme, og alt man skal kjøpe og alt man vil si til venne og familie...

 

Etter disse to SAene har jeg nesten mistet motet, angret på at jeg sluttet på p-pillene og kastet dem i vasken for 7 mnd siden... Angret på at jeg tok valget å ville få barn nå istedet for å vente et par år... Angret på at jeg tillot meg selv å ta valget om å prøve å få barn nå. For nå er det gjort. Jeg kan si at vi ikke skal prøve å få barn mer akkurat nå, vente et par år. Men nå vil det alltid være et savn der. Et savn som ikke hadde vært der hvis jeg ikke hadde kastet pillene...

 

Jeg vet jeg vil prøve igjen. Men det blir siste forsøk for nå... En tredje SA er en grusom tanke, men fullt ut en mulighet... Men positiv er man nødt til å være.

 

Vil bare si til alle dere som er gravide og som får et vellykket svangerskap. Nyt hvert minutt, hver kvalme dag, hvert ømme bryst, hver humørsvingning... For når dere skulle for alt i verden ønsker at dere IKKE HAR det, så er det noen som ønsker at de for alt i verden HAR det...

 

 

 

 

[selfangerkjerringa]

Jeg klager og syter over kvalmen min, men må jo innrømme at jeg smiler inni imeg hver gang jeg kaster opp..... takket være deg og andre som har opplevd det samme har jeg fått et nytt perspektiv på det å være gravid og få barn. Jeg føler meg utrolig priveligert som har fått en datter og nå er gravid med nr.2 uten noen (foreløpig i hvert fall) problemer.

 

Jeg er forferdelig lei meg for det du har opplevd. Alt jeg egentlig kan gjøre er å sende mange varme tanker til deg nå, og i hvert fall la deg vite at du har hjulpet meg å sette større pris på det jeg har. Tusen takk!

[suupah-girl]

Huf,blei rørt av å lese innlegget ditt. Må være fælt å miste. Jeg er gravid med vårt første barn,og fra den dagen testen viste 2 streker har vi bare gledd oss mer og mer.

Jeg er så redd for at noe skal gå galt,ber hver dag om at vårt lille nurk skal holde seg GODT fast!!!!!!

(er nå 8+3)

 

Kommer blodet bare sånn plutselig,ellerfår en noen tegn på forhånd?(som veldig ondt i magen osv...)

 

Sender hvertfall mange klemmer og lykkeønskninger til dere. Til slutt klarer dere det nok....*klem*

 

[Pimmini]

Føler så veldig med deg...ble så rørt da jeg leste innlegget ditt!!!!! Hadde selv en MA i høst (8+2) og det var veldig hardt å takle. Nå frykter jeg at det samme skjer igjen (7+2), etter å ha oppdaget blodig slim i trusa (nøyaktig slik jeg oppdaget det sist MA også) på onsdag...... Har bestilt time til privat UL til onsdag og regner med å få beskjed om at det har gått galt (igjen). Men det lille håpet lever jo fortsatt da...håpet om at alt er i orden.

 

Har tenkt det samme som deg, at jeg aller helst vil gi opp dette nå... Men så tenker jeg også: alle gode ting er 3..... Så vi kommer vel til å prøve igjen. Men hvis det går galt da også, da tror jeg virkelig ikke jeg orker dette mer!!!!

 

Kan virkelig ikke forstå dette. Vi har en datter fra før og da "satt den" på første...

 

Ønsker deg mange lykke til!! Håper det (mot din forventning) går bra denne gangen. Og hvis ikke så SKAL det være din tur neste gang!!!!! Lykke, lykke til!!!

 

PS. Skriv et innlegg slik at vi får høre hvordan det går da!

[Dolly:)]

Tusen takk for alle positive tilbakemeldingen

Formen er litt bedre, blødningene er på hell og da blir ting litt lettere forhåpentligvis. Humøret er ikke så verst heller, prøver å la være å tenke for mye på det som har skjedd, og ser frem til neste pp. Vi kommer til å hoppe rett i det. Ikke vente på mens, selv om vi sikkert burde gjort det. Kommer nok ikke tilbake til januar 2006 klubben, men satser på en ny mnd-klubb om ikke alt for lenge

 

 

Til ka-ping:

Vil bare si tusen takk for det du skrev om du føler deg priviligert som er gravid. Hjelper å høre at andre tenker slik, og ikke bare klager over litt kvalme og andre symptomer. Kan nesten ikke lese innlegg på BIM der for "klager" over slik, men skjønner jo dem på en måte da. Godt å få ut frustrasjoner her inne unasett hvilket problem... Men etter SA klager man ikke lenger over slikt, man jubler inni seg. Ønsker deg all mulig lykke til videre!

 

Til suupah-girl:

VIlle bare svare på spm ditt. Hos meg kom blodet først i form av brun utflod, og et par dager etterpå blod, man mister evt symptomer som feks ømme bryster, etterfulgt av blodklumper og magevondt.. men dette gjelder bare meg. Mulig andre får vondt i magen først. Men får man brun utflod er det beste å ringe lege å høre. Kan jo være man er heldig og får en UL, hvis ikke må man bare vente og se om det kommer blod eller magevondt. Men SA skjer med et fåtall. Så ikke tenk på det eller stress med det. Tenk positivt og ta en dag av gangen!

 

Til Mamma'n til gullungen!:

Håper for alt i verden at spiren holder seg godt fast tross litt blødninger! Vet hvordan du har det nå, man vet ikke fra eller til om den lille har det bra eller ikke. Dette som er verst, det å ikke vite...Krysser fingre og tær for deg!

 

Lykke til alle sammen!

 

 

[Dolly:)]

januar 2006 klubben = januar 2007 klubben selvfølgelig