Eventyr for IVF/ICSI-barn, koselig evenyr om hvordan prøverørs barn blir laget.. Lånt fra fub sine sider,,

[Gjest]

Eventyr for IVF/ICSI-barn

 

Det var en gang et mammafrø som så gjerne ville gro og vokse og bli til en ordentlig liten baby. Hun lå inne i magen til mammakroppen og ventet på et pappafrø, for det måtte nemlig et pappafrø til for at det skulle bli en baby.

 

Mammafrøet ventet og ventet, men det kom aldri noe pappafrø. Noen ganger trodde hun helt sikkert at det ville komme et pappafrø for hun merket tydelig at mammakroppen og pappakroppen lagde kjærlighet og hun visste at det måtte til for at pappafrøet skulle komme inn i mammakroppen. Mammafrøet ventet lenge og lengre enn lengst, men det kom aldri noe pappafrø.

 

Så en dag så hun at det kom noe. Hun kikket spent og lurte på hva det var. Kanskje det var et pappafrø? Men nei, det var et stort rør! Og det sugde til seg mammafrøet og plopp så var hun ute av magen til mammakroppen og lå i en skål og svømte. Mammafrøet ble fryktelig redd. Hun hadde aldri vært utenfor mamma-kroppen før. Hun lurte fælt på hva som ville skje nå.

 

FOR IVF-BARN:

Plutselig så hun at hun ikke lenger var alene i skålen. Rundt om henne var det masse pappafrø! Og de var så flotte og fine alle sammen. Først kom det et pappa-frø bort til henne og spurte pent om ikke de skulle smelte sammen og bli til en baby? Vel var han flott og fin, men hun ville vente og se om det ikke var en annen som var enda flottere og finere. Så kom det et pappafrø til - han var enda flottere og finere enn det første. Han spurte også om de ikke skulle smelte sammen og bli til en baby. Mammafrøet holdt nesten på å si ja og slippe dette pappafrøet inn, da det kom et enda flottere og finere pappafrø bort. Å, han var fin, han. Mammafrøet hadde aldri forestilt seg et flottere pappafrø noen gang. Så dette pappafrøet slapp hun inn og de smeltet sammen.

 

FOR ICSI-BARN:

Plutselig så hun at det nærmet seg et nytt rør. Dette røret var mindre enn det som hentet henne ut av mammakroppen, men det så litt skummelt ut allikevel. Men så så hun at inne i røret lå det et pappafrø. Det var et så flott og fint pappafrø. Hun hadde aldri trodd at pappafrøene kunne være så fine. Pappafrøet spurte pent om de ikke kunne smelte sammen og bli til en baby. Mammafrøet ble så glad så glad og tenkte endelig skal jeg få gro og vokse og bli til en baby. Og mammafrøet og pappafrøet smeltet sammen.

 

Etterpå ble mammafrøet og pappafrøet bedre kjent og de fant fort ut at de passet sammen helt perfekt.Vi får begynne å gro, da, sa pappafrøet. Ja, sa mammafrøet, også delte de seg i to like deler. En stund etterpå delte de seg enda en gang, nå i fire deler. Mammafrøet ble plutselig litt bekymret, for hun visste at de ikke kunne dele seg så altfor mange ganger før de måtte finne et sted de kunne slå rot og gro og vokse og bli til en baby. Hun sa dette til pappafrøet, men han var mest opptatt av å dele seg, og så delte de seg enda en gang. Nå begynte det å bli ganske trangt inne i mammafrøet.

 

Men så skjedde det noe. Det store røret som hentet mammafrøet inne i mamma-kroppen kom tilbake og suge de ut av skålen og plupp så var de inne et mørkt og stille sted. Mammafrøet kikket seg rundt og plutselig forsto hun hvor de var! De var tilbake i mammakroppen!!! Nå ble hun glad, for hun visste at her kunne de finne et sted de kunne slå rot og gro og vokse og bli til en baby. Hun fortet seg å fortelle dette til pappafrøet, og han ble også veldig veldig glad.

 

Så begynte de å kikke seg rundt etter et passende sted å slå rot. De fant fort en liten lomme i mammakroppen der det så trygt og godt og fint ut, og her slo de rot og grodde og vokste og ble til en helt ordentlig liten baby. Og den lille babyen kom ut av magen til mammakroppen og fortsatte å gro og vokse og ble til et lite barn - og det barnet - det er deg. For dette er eventyret om hvordan du ble til!

 

 

 

[Smilet:)]

Ja den var verdt å ta med seg vidare til ein gang det kanskje trengs ein forklaring..

Du finner så mye fint du Bula:)

[Gjest]

Det var Sulamitten som spurte etter eventyret erin skrev.. måtte lete jeg da.. er ei som heter sissel som har skrevet det..