Huff er så redd for krybbedød..

[Anonym bruker]

Tenker ikke på annet når jenta mi sover. Sjekker henne støtt og stadig. Ikke sunt i det hele tatt å holde på sånn. Det sliter meg totalt ut.

[Anonym bruker]

Ikke sove på magen.

Ikke ha på for mye klær.

Ikke samsove.

Ikke ha det for varmt på soverommet. Dvs ca 18grader

 

Da har du gjort ditt.............

[Anonym bruker]

Ja, du må virkelig prøve å slappe av. For deg selv og den lille Ta de forhåndreglene du kan, la henne ligge i sin egen seng, sove på ryggen, helst bruke smokk. Prøv å få deg litt søvn. Det gagner ingen at du holder på slik. Selv om jeg skjønner deg..

[Anonym bruker]

Du er ikke alene kjære deg...

Har ikke så mange gode råd, styrer fælt med det selv :/

 

Tror hvertfall på det at hvis barnet har det bra og trives skal man gjøre deretter. Jenta mi vil ikke sovne på ryggen, jeg legger henne på siden som hun ønsker og heller snur henne over på ryggen når hun har sovnet.

Når hun våkner på natten i vugga si og skal spise, tar jeg henne over i min seng og vi sover sammen resten av natten.

 

Så syntes du selv skal sette opp "reglene" for hva som er bra/ikke bra for ditt barn. ikke la deg oppjage av alt hysteriet og spekulasjonene...

Men følge det som anbefales kan jo være lurt..

 

ble noen råd likevell

 

Alt går bra skal du se ) Vi skal se barna våre vokse seg store og sterke!!

[ostekaka]

vet hvordan det er, veeeeeeldig slitsomt

det er bedre for meg nå, sjekker ikke like ofte, men av og til kommer det over meg enda

men nå går jeg rolig å sjekker, ikke springende med panikk i blikket, jeg tror ikke det hjelper å ikke gi etter, det som hjalp meg var å sjekke så ofte, at jeg fikk inn at det normale var faktisk at han pustet, det hørtes sikkert dumt ut, men om du lige god viljen til så forstår du kanskje hva jeg mener :-)

det blir bedre etterhvert

 

trodde samsoving hindret krybbedød, men at det øket kvelningsfare statistisk sett for da teller en jo med de som drikker, tar piller eller andre ting og ruller seg på barna sine, men at de helt uforståelige babydødsfallene faktisk skjer mer skjelden om en samsover, muilg jeg tar feil

[Anonym bruker]

Tror ikke samsoving er så farlig. Egen dyne til barnet, legg barnet langt oppe i senden og dere litt lenger ned. Trygt og godt for barnet som har lagt i magen din i 9 mnd. og plutselig har kommet ut i den store verden.

 

Her samsov vi i 2 mnd. Nå er han 9 mnd. og nekter å ligge med oss. Kun sin egen seng på eget rom.

[Froggi-Nikolai 17.11.05]

Tja. Kanskje investere i den såkalte krybbedødsalarmen (tror den heter babysense). Den sier ifra hvis ungen slutter opp å puste- høy alarm. Kjøper nok en slik en hvis jeg får en unge til. Lillegutt her er 6 mnd og jeg sjekker han støtt og stadig. Liker ikke å være unna han når han sover rett og slett. Et dum tanke inni meg sier at jeg kan få ungen til å puste og hjertet til å slå igjen hvis jeg bare er i nærheten og oppdager det i tide. Skjønner godt at du blir utslitt, men det finnes hjelp. Snakk med helsesøster om dette og få igang noen samtaletimer. I tillegg bør du følge rådene som en annen her i tråden nevnte. Ikke kle på for mye i vogna også + kle av når dere er inne i butikker osv.

 

*klemmer*

[Anonym bruker]

Huff og huff, kan bare si at jeg kjenner problemet SVÆRT godt!

 

Det var fryktelig ille de første ukene, men alle sa at dette ville bli bedre så jeg skulle bare slappe av. Vel, snuppa er nå over 10 måneder, og jeg sjekker fortsatt pusten hennes om natta. Det du skriver med at det sliter deg helt ut er helt sant. Blir jo dårlig søvnkvalitet.

 

Det hjalp litt da en sykepleiervenninne sa: "Du må skjerpe deg!! Vet du ikke at du ødelegger søvnkvaliteten til barnet når du hele tiden må sjekke??!" Litt harde ord, men det hjalp meg en god del. Som sagt sjekker jeg enda, men ikke fullt så ofte som i begynnelsen.

 

Jenta vår har en tendens til å snu seg på magen, og da blir jo frykten ekstra stor... men vi får håpe at det går over :-)!

[minou]

Det er ikke lett å være mor og sloss mot alle "beskyttelsesinstinkter", men vi må jo bare forsøke å lære oss å slappe av litt etterhvert. (selv våkner jeg fremdeles hver natt og leter febrilsk i mine sengeklær etter en unge som sover trygt og godt i sengen sin...) Trøst deg med at dette er en gradvis prosess, og at du sakte men sikkert vil lære deg å slappe av. litt mer i alle fall.

 

En helsesøster sa til meg at " det er ingen som dør av krybbedød i første måned" - men jeg vet ikke om det er sant.Jeg har lest et eller annet sted at krybbedød har hyppigst forekomst fra 0-6 mnd, med flest i tredje levemåned. Jeg regner meg som "over kneika" nå som datteren min er 5 mnd.

 

Det er langt flere barn som død av andre årsaker enn de av krybbedød, og forekomsten av krybbedød er nå nede i noen tyve i året! Følger du anbefalingene som er nevnt her (evt. leser mer på landsforeningen for støtte ved krybbedød sine sider: http://www.sids.no/oslo/sids.nsf/) har du gjort ditt. Sjansene er minimale for at noe skal skje.

 

Lykke til.

[Süsse]

Det gjör jeg ogsaa.. Vi har opplevd det i familien för og det kan väre en grunn kanskje. Har jo lest at det kan väre i genene. Min tante og onkel mista en gutt og han var nesten 5 mnd. Naa er min gutt 4 mnd og 10 dager og jeg tror jeg blir sprö med alle tankene. Men, jeg maa bare pröve aa faa tankene utav hodet naar de kommer, for jeg kjenner jo at det ikke er sunt aa gaa aa bekymre seg saa veldig...