Tips ved søvnproblemer (samme som skravlesiden)

[Stor_smil]

Har vært hos helsesøster ang søvnproblematikk idag, og vil gjerne dele litt råd og tips med dere

 

Først og fremst vil jeg anbefale å starte med leggerutiner så tidlig som mulig. Vår sønn er snart 8 mnd, og ettersom vi ikke har grepet fatt i dette tidligere, så vil det muligens ta lengre tid, fordi han er mer viljestyrt og klarer å holde seg våken enda han er stuptrøtt.

 

Så vil mange erfarne fagfolk påstå å si at "Legging av barn - er en mannfolkjobb" Det første mannen må gjøre er å bestemme en fast leggetid. Det vesentlige er at leggingen skjer til samme tid hver dag, og at det blir tid til en meningsfull voksenkveld etterpå. Sørg for at barnet er mett og har tørr bleie, og legg det i sengen. Det er lurt å bruke sengen til å sove i, ikke legg barnet i lekegrinden, og ikke bruk sengen som lekegrind. Det er viktig at barnet forbinder sengen med å sove. Unngå å fylle sengen med kosedyr og leketøy. En kasettspiller er heller ikke nødvendig i en barneseng. Legg barnet ned, slukk lyset, trekk for gardinene og la døren stå på gløtt. Nå er jobben egentlig gjort - men det er her problemene starter for de fleste.

Når barnet begynner å skrike etter leggingen, er det to veier man kan gå: Man kan la ungen skrike, uten å gå inn på barnerommet. Friske barn tar ikke skade av å skrike. Det er foreldrene som lider mest. De fleste barn gir opp etter maksimalt tre-fire kvelder, og legger seg deretter rolig. Den andre muligheten er å gå inn og trøste litt, og så gå ut. Denne metoden er mer skånsom for foreldrene, men fristelsen til å ta opp barnet er stor. Det er ikke så avgjørende hviken vei man velger. Det vesentlige er at man holder fast på den metoden man har valgt, og gjør det på samme måte hver kveld. Klarer man å gjennomføre dette noen netter, vil de aller fleste friske barn som er mer enn to-tre mnd gamle komme inn i gode søvnvaner. (skrevet av psykolog Peder Kjøs)

 

Kveldsrituale til fast tid:

* Roe ned før sengetid - dempe lys, skru ned tv-radio, gi barnet mye selskap i rolige omgivelser

 

* Mat gies evet før stell/bad. Du oppnår da: Lettere å få opp rap etter måltidet. Barnet lærer å sovne uten å ammes i søvn.

 

* Varmt kortvarig bad er søvndyssende. Lite vann gir rolig bad. Evt. tørkes i varmt håndkle

 

* Legges våken i egen seng. evd kosedyr, smokk, kosefille

 

* Si godnatt og forlat rommet

 

* Sett gjerne døren på gløtt - barnet velger kanskje å ligge stille for å lytte til lyder (snakk TV radio)

 

* Unngå å ta barnet opp etter det er lagt for natten (dersom det ikke er sykt). Dette vil virke som en belønning for barnet

 

* Gråter / skriker barnet, gå inn til det av og til

 

* Legg barnet ned og si godnatt med rolig stemme Er du irritert, vil barnet merke dette, bli urolig og slett ikke få sove I dette tilfelle vil det kanskje være bedre å vente med å vise seg ?

 

* Sengebamse - bor i sengen hele døgnet - "sovevenn"

 

Tips ved barns søvn:

* Avlastning!

 

* Hvordan kan barnet forstå: Når det er kveld - innfør ritualer - forskjell på dag /natt (lys/rullegardin)

 

* Legges i egen seng i våken tilstand - sover bedre

 

* Mye kos om dagen

 

* Ved nattamming - ta dynen med rundt barnet - evt varmeflaske i barnesengen

 

* "Nattmat" - sultfølelse - trappe ned matmengde

 

* Ved avvenning - lettere at far roer barnet om natten - mor bør ligge lenger vekke - "Snopedisk"

 

* Vær trege og kjedelige ovenfor barnet om natten - ikke gi belønning i form av kos og lek

 

* Bytt av bleie bør foregå i sengen med minst mulig lys (ikke nødvendig dersom huden er fin)

 

* Lett sovefase - "vekkes" ofte - vanskelig å sovne igjen uten hjelp

 

* Ved skrik (drøm, lett sovefase) - vent lit - kanskje barnet gor ned i dypere søvn igjen

 

* skriker seg opp - gå for å se om det er noe som MÅ gjøres

 

* smokk - gis helst i barnets hånd - øve på å ta den i munnen selv

 

* stå opp samme tid hver dag - også helger. Det vil avgjøre resten av døgnet

 

* Søvn som går tapt om natten, skal ikke tas igjen utover formiddagen, bortsett fra faste sovetider

 

* Friske barn over 1/2 år med normal bekst og utvikling, trenger verken mat, drikke eller oppmerksomhet om natten. Ved å gi dem det, tar vi fra dem noe de MÅ ha, nemlig sørv og ro.

 

Det kan være lurt når du skal i gang med eventuelle opplegg for å forbedre søvnen og notere ned hvordan døgnet er, iforhold til søvn/skrik og mat. Da ser du de små forbedringene, når motivasjonen holder på å forsvinne.

 

Ett tips om hvordan vi skulle gjøre det for vår sønn var slik:

 

Gi grøt - ammes - bades - mor går ut/i annet rom - far legger og går ut i stuen, og det er far som går inn dersom barnet protesterer eller begynner å skrike.

 

Min største bekymring var "varige mén". Men helsesøster fortalte meg at de er for små til å ta skade av det, og at de ikke vil føle angst eller føle seg forlatt dersom man ikke går inn med en gang.

 

Hva DU velger å gjøre er opp til deg. Jeg vegrer meg for å la barnet mitt skrike, men ser at det muigens er siste/og nå eneste utvei. Ikke tenk at du er en dårlig mor som lar barnet ditt skrike seg i søvn (slik jeg gjør), men tenk at du er en god mor som lærer barnet ditt å sovne..

 

Lykke til

[KaMa]

Tusen hjertlig takk for at du deler... Vår gutt er bare 2 mnd, og vi har allerede begynt med seng og kveldsrutiner for nesten en mnd siden. Men alle tips er gode å ta med på veien..

:-)

[-Petrine-]

Det var mange gode tips :-) Har heldigvis hatt gode leggerutiner siden hun var 3 mnd, men hun har hatt en veldig urolig periode etter mye sykdom og i forbindelse med at jeg har begynt å jobbe. Jeg velger å unngå skriking i det hele tatt, men for noen kan det kanskje være eneste muligheten når alt annet er prøvd.

[mammaen til to små røvere]

Jeg synes det er HÅRREISENDE å si at små barn ikke tar skade av å bli forlatt skrikende. Her strides virkelig de lærde. Å gå fra et skrikende lite barn er i følge mange psykologer helt uforenlig med moderne spedbarnspsykologi. Det er mange årsaker til det, men jeg synes det er skammelig at helsesøstre ENDA ikke er oppdatert på dette (river meg i håret). Men det kommer mer og mer nå, ny lærdom som sier at det finnes andre metoder å lære barn å sove på som ikke benytter seg av lært hjelpeløshet. Det er nemlig det som skjer. Barnet lærer at det ikke nytter, og gir opp. Hva slag mekanisme er det å ta med seg videre i livet da?? I tillegg til følelsen av å bli forlatt, selvsagt, utrygghet osv osv. Igjen- å påstå at små barn fint kan skrike seg i søvn uten problemer synes jeg er drøyt å påstå i år 2006. En bok jeg derimot kan anbefale er "the no-cra sleep solution" av Elisabeth Pantley. Genial bok som benytter seg av de samme læringsmessige prinsippene som ferber, men på en helt annen måte. Her er det tryggheten som blir satt i høysetet, og ikke utryggheten som kan skapes ved bare å la barnet skrike alene.

[mammaen til to små røvere]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=101582

 

Adg Ulvunds kommentar, så kan jeg vel si at psykiska lidelser som angst og depresjon er vår tids mest hyppige lidelser. Det er mange som nå knytter spesielt angst opp mot forrige generasjons oppdragelsesmetoder (bl annet ferber)

[Stor_smil]

mammaen til to små røvere:

Du bekrefter min store frykt. Deler dette som hun fortalte meg med dere, men kan ikke gå god for noe av det. For jeg har ikke gjort noe med det enda. Jeg vegerr meg veldig for å la han skrike..(litt har han ikke vondt av!).. men det å forlate rommet og latt han skrike alene. Jeg syntes det høres grusomt ut.. så jeg vet ikke hva jeg kommer til om gjøre. Takk for tips om bok iallefall

[Stor_smil]

Man ser jo at det er forskjellige teorier om hva som er rett og hva som er galt. Vanskelig å vite når det fra tre forskjellige hold kommer meninger og råd.

 

Men denne studien fra england. Var ikke den ment på nyfødte? Når barnet nærmer seg 7-9 mnd, så er jo viljen mer styrt og barnet lærer å vite at litt gråt gjerne medøfrer belønning i form av trøst og kos??

[Gjest]

Jeg reagerer også på at helsesøster sier "at de ikke vil føle angst eller føle seg forlatt dersom man ikke går inn med en gang".

 

Hvordan kan hun vite det?

 

Jeg er heller ikke enig i at man bør "starte med leggerutiner så tidlig som mulig". Hva betyr "så tidlig som mulig"? To uker? To måneder? Det er vel allment akseptert at spedbarn må få mat og kos når de ønsker det de første ukene og månedene.

 

Dette virker som veldig gammeldagse og bastante råd på meg. Skal foreldre sitte og bekymre seg fordi de ikke "har grepet fatt" i barnas søvn når de er et halvt år gamle? Og mor holdes unna fordi hennes sunne og normale instinkter forteller henne at barnet ikke skal etterlates gråtende i et mørkt rom?

 

:-o

[mammaen til to små røvere]

Det er en måte å se det på. En annen måte er å tenke seg at barnet føler trygghet ved å bli hørt. Dersom barnet blir tatt opp og kost med hver gang det er urolig, vil det erfare at mor eller far er der dersom det trenger det. Dermed vil behovet etterhvert avta fordi barnet vet at det blir hørt dersom det er noe. Dette er også grunnleggende læringspsykologi, og lærer barnet at det blir hørt og dermed å stole på følelsene sine.

[Gjest]

Mener de da at barna gråter med vilje, uten grunn, for å lure til seg trøst og kos som de av en eller annen grunn ikke skal ha? Er det virkelig noen som tror at barn er så gode skuespillere?

 

Eller er det slik at de mener at gråting er galt i seg selv, og at man derfor skal straffe barnet med å holde tilbake trøst og kos til barnet lærer å beherske seg?

 

Begge deler virker like feil...

[ff__]

ja, dette er virkelig trist å lese at hs mener de ikke får varig men av å ligge alene og være redde! jeg ville aldri utsatt min sønn for noe sånt!

 

det er tydelig at det er en del helsesøtre rundt om som har helt merkelige bilder av hvordan små barn føler...som om de var skrudd av følesesmessig om natten! tror det er en god regel og dobbelt sjekke alt hs sier...ikke stole blindt på det!

 

om en virkelig har problemer med legging kan en få hjelp på midtimellomklinikken... de fraråder skriking de også! det er jo allerede lagt link til artikkelen om skadevirkninger ved skriking her!

ellers så kan en kjøpe seg en bæredings og bære barnet litt før legging...mens mann rydder i huset f.eks! intet bedre sovemiddel finnes!

om legging er vansklelig er det ofte en grunn.....vond nakke osv.

[Stor_smil]

Mamma til to små røvere:

Jeg har erfart motsatt. Jo mer han ble tatt opp og kost med etter leggetid, jo mer og oftere våkner han. han er mye mer urolig på natten nå.

 

Husnissa:

Ja, det er vanskelig å vite hva disse små føler og ikke føler. Derfor tar jeg også alt med en klype salt. Jeg gjør det som føles best for meg. Når det er sagt så regner jeg med det ligger forskning bak det hun uttaler.

 

Å starte med leggerutiner så tidlig som mulig, kan også være godt for foreldrene. Selvfølgelig skal en nyfødt baby få kos og nærhet og mat når den er sulten. "strengere" leggerutiner er jo selvsagt belagt på "eldre" barn. Min anbefaling er ut i fra hvordan jeg har erfart det med mitt barn, og det faktum at det er lettere å lære barnet sitt om god søvn før viljen blir mer styrt.

 

Kanskje gammeldagse og bastante råd, men også råd som er resulattmessige gode. Noen barn lærer å sove godt av seg selv, mens andre barn må man lære det.

Og du sier at mors holdes unna.. faren da.. er ikke han like godt for barnet da? Kan ikke han også gi trygghet og nærhet?

[mammaen til to små røvere]

Da har vi ulike erfaringer!! Vi fulgte boka til Pantley, og har en gutt som sovnet av seg selv og sov natten gjennom fra han var 1 år. Vi har bestandig tatt ham opp dersom han har hatt behov for det. De jeg kjenner som har benyttet seg av samme metode har samme erfaring. Men barn er forskjellige. Du vet ikke hvordan barnet ditt ville reagert på det motsatte, og det vet ikke jeg heller. Likevel velger jeg å tro på det jeg sier etter å ha lest myyyye psykologi (6 år, faktisk). Som med alt annet kan vi aldri vite 100%, men det er i dag mye forskning som viser at vi skal være forsiktige med å overhøre barne signeler

[Stor_smil]

En forsker filmet barn i løpet av natten(12 timer) , og konkluderte med at i løpet av natten våknet barnet i snitt 14 ganger. Dvs at barnet sover i en lett fase ca en gang i timen. Barnet bør da klare å sove videre uten trøst og kos. Om barnet er vant til å bli tatt opp og fått kos / eventuelt ammes hver gang det er i lett søvn, kan ikke det bli en vane? (jeg bare spør.. har ikke anelse om det er riktig?!?)

[Gjest]

Vel... grunnen til at legging liksom skal være en mannfolkjobb er vel at pappaen oftest er mindre attraktiv som trøsteperson for de helt små barna. Hele poenget med denne metoden er jo at barnet skal lære at det *ikke* får trygghet og nærhet når det gråter, ikke sant?

 

Så opplegget virker litt naturstridig på meg. Jeg ville ikke uten videre gå utifra at det ligger så veldig mye vitenskap bak det denne helsesøsteren uttaler, heller. Selv gamle Ferber har jo gått tilbake på metoden han anbefalte på 80-tallet.

 

Jeg synes også det virker merkelig å anta at små barn ikke føler noe som helst når de gråter. Hva med de tilfellene der barn har skreket til de har fått brokk som de har måttet opereres for? Har ikke disse barna følt noe, heller?

[Stor_smil]

Får vel avslutte med at det er interessant alt som kommer frem. Det er neimen ikke lett å vite hvordan man gjør det "riktig"! En må vel følge hjertet og gjøre det som føles rett for en selv og barnet sitt!