ååå life sucks

[Anonym bruker]

ting er så jævlig kipt... føler meg alene og savner exen noe fryktelig til tider, har til nå prøvd å bare tenke positivt og kose meg med gutten vår på 4, men er faen ikke så lett å komme over han heller når vi har en gutt sammen og venter en til.. men syns alt er så kipt og urettferdig, han har det kult mens jeg må passe på gutten og den i magen jeg blir så sjalu..... hadde vært mye lettere hadde jeg kunnet gått på byen flørta litt og prøvd å kommet meg over han i stede for bare å sitte hjemme nesten hele tia,, og ikke nok med det så er jeg jo klin blakk i tillegg hjelper ikke akkuarat så mye på humøret...

 

alt er så trist syns jeg, nå har jeg gått gjennom nesten hele svangerskapet alene, tatt meg av gutten så å si hele tida, hvorfor skal mennene alltid slippe så jævlig billig unna???

begynner å grue meg til fødselen, hva om jeg er alene når ting starter og har gutt ungen hjemme i tilegg..

 

ha mest lyst til å bare føde hjemme helt alene å ringe til folk når jeg er ferdig, men vet jo att det ikke er lurt.

sorry syte inlegget, ingen som trenger å svare bare digg å kunne skrive ned litt

[Anonym bruker]

Jeg føler sånn med deg!!! det er fler av oss som ikke har det noe bra... det er en mager trøst!

 

husk at sammen er vi sterke og du er helt sikkert en kjempe god mor, og gir barna dine alt de trenger og mere til, så noe har du å skryte av!!! du er flink som klarer alt alene!!!!

 

må bare si at jeg kjenner igjen den følelsen av å være sjalu også! vi kan jo ikke stikke ut å sjekke livet!

 

masse varme klemmmer og tanker

[Anonym bruker]

Gode deg!

 

Høres ut som du er en god mor, så flink du er som gjør alt alene!!!

All respekt for deg! Håper du treffer en mann som virkelig setter pris på

deg en dag, eller at du og barna får deg veldig bra alene!

 

Stor klem

[Anonym bruker]

takk begge to deilig å se att noen gidder å "bry" seg..

 

helt ærlig så syns jeg fryktelig synd på meg selv til tider men det gjør nok mange av oss.

 

det største problemet mitt er att jeg syns det er urettferdig ovenfor barna att de ikke får oppleve den normale familien.. (ikke misforstå , vet det er like normalt ¨å ha skilte foreldre, mine og dine barn osv, jeg dømmer ingen men for meg er det "galt" vet ikke om jeg får forklart meg riktig men. ) kanskje jeg hadde hatt ett annet syn på det om mine foreldre hadde vært skilt , vet ikke. men ble bare så fryktelig trist i stad vet ikke hvorfor men følte meg så alene og syns alt er så kipt..

 

men takk til dere for att dere bryr dere og gidder å svare..

betyr mer enn dere aner