Søren altså - at man skal måtte havne i slike dilemma

[Anonym bruker]

Her er jeg - 15 uker gravid og burde være lykkelig. Men, jeg er 38 år og vet at jeg får ta fostervannsprøve hvis jeg ønsker.

Jeg har tatt duo-test og jeg skjønner ikke noe. Har lest at duo-testene fanger opp mellom 80 og 90 prosent av fostre med kromosom-feil.

I mitt tilfelle fikk jeg vite at min risk er lav (ut fra at de har målt nakkefold/nesebein - og blodprøve) og da opererer de med tall som 1/3000.

 

Så er dilemmaet at jeg vet at det er 0,5 -1,0 prosent sjans for å abortere ved fostervannsprøve. Det vil da si at det er 1/100 - 1/200 som aborterer. I så måte burde det kanskje være enkelt for meg å slå meg til ro med svaret fra duo-testen, for sjansen for at jeg skulle være denne ene av tretusen kan jo betegnes som maks uflaks.

 

 

Så er det nettopp det da, uflaks. Akkurat det har jeg hatt mer enn nok av i livet, klarte til å med å være i katastrofeområdet under tsunamien, så flaks er ikke akkurat mellomnavnet mitt.

Men, er jeg villig til å miste barnet mitt for denne frykten for uflaks ?

 

Det blir vel mer et spørsmål om jeg er i stand til å ta meg av et sykt barn. Har barn fra før som krever sitt, jeg er relativt gammel og vet ikke om jeg takler å få et sykt barn.

 

Jeg blir gal av dette, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Begynner å lure på om de overfokuserer på abortfaren fra sykehusene sin side, da en fostervannsprøve er en kostbar affære.

 

Noen som har noen gode råd til en stakkar ?

 

[Anonym bruker]

Hei, uff, det der hørtes ut som et vanskelig valg.

Jeg er 36 år, og tok en utvidet ultralyd, og måtte slå meg til ro med at alt så normalt ut. MEN, hadde jeg fått lov til å ta en fostervannsprøve, ville jeg tatt den. Det er kjempetøft å få et barn med kromosomfeil. Jeg har ingen gode eller dårlige argumenter for det ene eller andre dessverre, bare et ønske om å vite at barnet er friskt.

[turbomamma til 3]

Hei.

 

Jeg tok fostervannsprøve for noe over 2 måneder siden. Jeg tok ikke duotesten fordi jeg ville ha 100% sikkert svar på kromosonene, noe vi hadde bestemt oss for før vi lagde babyen. Vi hadde også bestemt at vi kom til å avbryte svangerskapet dersom det ble funnet alvorlige kromosonfeil, såsom trisomi 13, 18 og 21, altså Downs. I Norge er de som tar prøven eksperter så jeg følte meg helt i trygge hender (Rikshospitalet). Uansett var jeg villig til å ta sjansen.

 

Selve prøven opplevde jeg som helt uproblematisk. Ikke vondt i det hele tatt, men litt ekkelt. Ventetiden før vi fikk svar var ganske forferdelig (selv om vi ikke hadde noen grunn til å tro at noe var galt (måtte vente i 17 dager)). Heldigvis trakk vi "vinnerloddet" og de kromosonene som er testet er ihvertfall normale.

 

Vil også si at jeg har hatt blødninger et par ganger tidlig i svangerskapet, men fostervannsprøven gikk bra for det. Hadde hverken vondt i magen (kun litt øm der de stakk), eller fostervannslekkasje etterpå.

 

Uansett hva du velger så ønsker jeg deg lykke til og håper at du får en "frisk og fin" baby.

 

[jente+jente]

Hos rutinerte leger er sannsynligheten for abort ved fostervann proeven mye lavere enn 1/100-200. I USA sier man naa at sannsynligheten er saa lav som 1/700 hos rutinerte leger!!!! Sannsynligheten 1/200 er gamle tall / gjelder leger som utfoerer fv proeven f.eks kun en gang i mnd (en del av dem i USA, men tror nok de som utfoerer proeven i Norge regnes som spesialister!!).

Jeg tok proeven mandag, og har ikke foelt noe som helst etterpaa. Slappet av i gaar, mens i dag er livet mitt tilbake til normal (dvs loefter barn osv!)

 

Uansett hva du velger, lykke til, det gaar nok bra!

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Hadde du/dere virkelig klart å avbryte svangerskapet hvis det viste seg at det var feks downs?

[jente+jente]

Vi vil velge abort dersom barnet har Downs - det er derfor vi har valgt forsterdiagnostikk. Haaper vi slipper en slik avgjoerelse, det vil ikke bli lett!!! Men det finnes saa mange grader av Downs, fra solskinnshistoriene til de som er mye hardere rammet. Jeg kjenner meg selv, jeg er langt i fra et sterkt menneske som kan takle hva som helst - og det er ikke noe jeg er stolt over! Tvert i mot, saa har jeg masse berundring for de som velger aa beholde et Downs barn, og oensker dem all lykke!!!

[Anonym bruker]

Hei og takk for svar.

 

Som du sier lykkeliten, så kjenner en seg selv best. Jeg er heller ikke psykisk sterk nok til å takle å få et sykt barn tror jeg. Mine andre barn er nok ikke tjent med en mor som sannsynligvis ville måtte ha psykiatrisk hjelp etter å ha fått et barn med downs.

 

Disse barna er sikkert elskelige og jeg ønsker ikke å tukle med naturen og skulle bestemme over liv og død. MEN; Jeg har hatt mer enn min porsjon med tunge ting i livet, og noe av dette har gjort meg sterk, mens andre ting har gjort meg klar over mine svake sider.

 

Mitt dilemma er at jeg heller ikke vet om jeg orker tanken på å miste et frisk barn på grunn av min svakhet. Derfor har jeg funnet ut at dersom jeg tar fostervannsprøven så vil jeg måtte vente i to - tre uker før svaret kommmet. Aborterer jeg så vil det sannsynligvis skje i løpet av den første uken, og da kan jeg velge å ikke få vite svaret på prøven.

 

Tror det blir veien å gå for meg, men gudene skal vite at dette er vanskelig.

[turbomamma til 3]

Hei oslojente80*17.09.06*

 

Tenkte jeg skulle svare på spørsmålet ditt om vi hadde klart å avbryte dersom det viste seg at babyen hadde downs.

 

Som jeg skriver over her var det planen. Jeg sier ikke at det hadde blitt enkelt. Sannsynligvis hadde det blitt det værste jeg hadde gjort i mitt liv. Ettersom svaret på fostervannsprøven nærmet seg merket jeg jo at tanken på å skulle måtte avbryte ble mer og mer grusom. Hadde mareritt flere netter og var ganske på felgen. Samtidig så er jeg snart 38 år, mannen min 10 år eldre, vi har to gutter på 6 og 8 år å ta hensyn til. Et barn med downs hadde nok blitt litt for tøft for oss. Du kan tro jeg falt sammen som en "sekk" da jeg ringte til Ullevål og fikk vite at prøven var normal.

 

Samtidig vil jeg understreke at jeg er fullt klart over at en fostervannsprøve ikke er noen garanti for å få et friskt barn. Det er mange sykdommer som ikke synes hverken på fostervannsprøven eller på ultralyd, og det er mye som kan skje f.eks. under fødselen eller senere i livet. Men det kan man ikke gardere seg mot. Det man faktisk kan gardere seg mot er de 5 vanligste kromosonfeilene som fostervannsprøven undersøker.

[jente+jente]

Hei Anonym,

 

Jeg vet noeyaktig hvordan du har det, men husk at sjansen for abort er veldig liten! Som sagt, legen min sa at sannsynligheten for abort var 1/700!!!!!! Jeg ble saa lettet, for jeg ogsaa trodde paa forhaand at sannsynligheten var mye stoerre, og var som deg overbevist om at jeg ville miste et friskt barn!!

 

Dersom man aborterer skjer det innen 24/48 timer.... saa du trenger ikke aa gaa aa grue deg i en hel uke (jeg har aldri hoert om noen som har abortert etter fv proeven....)

 

Lykke til - det gaar bra!!!!!!!

[Trollet73]

Du har jo hatt kjempeflaks! Dersom du er her nå, og var i katastrofeområdet under tsunamien, så er det nok ikke du som bør ha uflaks i navnet ditt.