Epona!!!!

[Anonym bruker]

Så at du hadde svart på et innlegg om sykemelding, og lurte på om jeg kunne stille deg noen spørsmål?

 

Jeg fikk i går vite at jeg har en MA på gang. Skulle vært litt over 9 uker på vei, men de kunne ikke finne hjertelyd og jeg blør friskt blod. Ikke mye, men nok til at de tror dette ikke kommer til å gå bra. Hadde en SA i mars, og kjenner nå at jeg ikke takler dette så godt. Vi har et barn fra før, men tror ikke jeg vil prøve igjen.

 

Du skrev at legen vurderte dette svangerskapet ditt som risikofylt etter MA'en du hadde, hvorfor?

 

Du skrev også at du hadde en del stress og psykiske vankse retter MA'en din. Hvordan taklet du det? Fikk du noe hjelp eller ble du sykemeldt? Jeg klarer ingenting akkurat nå, sitter bare å gråter og er helt uttafor. Gruer meg til å dra på jobb, og orker ikke gå ut. Begynner bare å gråte...

 

Fint om du hadde orket svare på spørsmålene mine... Trenger litt hjelp med å få tankene på plass...

[Epona]

Hei Anonym!

 

Veldig trist å høre om MAen du gjennomgår nå, og så kort tid etter en SA.. *klem*

 

Skal prøve å svare på spm dine så godt jeg kan.. Vi prøvde i 2 1/2 år før jeg ble gravid, og vi ventet på prøverørsforsøk. Likevel ble jeg gravid helt ut av det blå, og var kjempelykkelig. Og da MAen var et faktum, var slaget tilsvarende tungt..

 

Jeg har slitt med sorg etterpå, og vært veldig nedfor etter dette. Var helt i min egen verden en stund, og klarte rett og slett ingenting. Klarte ikke gå ut, klarte ingenting. Var sykmeldt et par mnd etter det som skjedde, og karret meg såvidt på beina igjen. Fikk ikke noe hjelp, bortsett fra støtte av venner og familie. Og jeg snakket og snakket og gråt og gråt og sørget sammen med min kjære. Det var i grunnen det jeg gjorde for å takle det. Jeg tror jeg gikk på repeat en stund, og snakket og snakket om det som hadde skjedd. Følte meg helt knust.

 

Sorg er jo en helt naturlig sak, og det er viktig å ta seg til til å sørge. Noen har lite behov, noen har mye. Det er viktig å lytte til seg selv, og ikke presse seg til noe man ikke makter. Nå som du gjennomgår en MA, synes jeg det ville vært en selvfølge å være sykmeldt og borte fra arbeid. Det er en enorm påkjenning å oppleve dette. Hvis du ikke allerede er sykmeldt, så håper jeg du ber legen din om det hvis du trenger det, og det høres det ut som du gjør..

 

Vi for vår del ble utrolig nok gravide igjen bare tre måneder etter MAen, og selv om vi var glade, så klarte jeg ikke glede meg over graviditeten før etter ganske mange uker. Jeg var bombesikker på at jeg ville miste på nytt, men det har jeg heldigvis ikke gjort. Men vi turde ikke juble i starten verken han eller jeg, men tok en dag om gangen.

 

Grunnen til at svangerskapet mitt er risikofylt, er at jeg har en tilstand med forhøyet stoffskfite. Det har vært stabilt i årevis (har ikke trengt medisin), men steg til himmels under svangerskapet og gjorde at jeg mistet spiren. Etter MAen har jeg begynt med medikamentell behandling, og får veldig god oppfølging fra spesialist. For min egen trygghet har jeg også fått oppfølging fra gyn.pol, og vi har vært på tre tidlige ULer. Det har føltes trygt og godt.

 

Det ble langt dette her og veldig mye om meg da, men jeg håper du fikk noen svar! Om du ikke orker å prøve igjen med det første, så går det an å ta en prøvepause og prøve å komme til hektene igjen. Du har et barn fra før, og vet jo at du kan gå igjennom et helt svangerskap så det er absolutt håp! Du kan også utredes i forhold til abortene, og finne ut om det er noen sammenheng mellom dem. Det er mye som kan gjøres, og det er mange som mister flere ganger før de lykkes på ordentlig. Det er alltid håp, Anonym, selv om det ikke føles sånn nå!

 

Masse lykke til videre! *klem*

[Anonym bruker]

Tusen takk for svaret. Det hjelper å høre fra andre som vet hva en har vært igjennom. Jeg var til utskrapning i dag, så nå er det ikke mer å håpe på. Har grått og grått de siste dagene, men det har roet seg litt nå. Kjenner at jeg har fått en liten faen i meg, og vil gjerne prøve på nytt. Skal vente noen mens perioder, og håper de kan ta litt prøver av meg på sykehuset. Tror selv at abortene skyldes infeksjoner jeg har hatt i kroppen samtidig mens jeg har vært gravid.

 

Takk igjen )