Gå til innhold

Oppgitt og lei meg.. (noe langt)


Anbefalte innlegg

Ikke bare fordi tanta er sen.. For hvorfor ikke liksom, alt annet med babylaging er jo bare noe h****** surr! Jeg er så drittlei at jeg har lyst til å gi opp hele greia! Men så kan jeg jo ikke det heller.. har jeg kommet så langt så kan jeg jo ikke bare gi meg, etter to lange og harde år!

 

Nå er det 8 mnd siden jeg mista den lille i ma i uke 10. Og jeg banner skjebnen opp og ned.. Jeg er lei meg og trist. Jeg vet det er mange her og der ute i verden som sliter som oss, men jeg føler meg så forbanna alene om det!! Jeg prøver så godt å holde motet oppe, være fornøyd og glad for det jeg har. Jeg har en fantastisk mann, og en nydelig jente som fyller 5 år på mandag. Jeg har det trygt økonomisk, fint hus, fin bil. Jeg kan shoppe og kjøpe det jeg vil ha.. Mange misunner meg, syns jeg er kjempeheldig. Og det er jeg jo også.. Men det jeg aller mest ønsker meg får jeg ikke. Vi har vært nære på minst 3 ganger, men alle små-spirene døde. Sånt setter spor i en mammasjel..

 

Samtidig så er store søstern blitt gravid. Hun er i uke 10 nå, spira har det kjempefint! Og jeg er sjeleglad for hennes skyld. Men jeg vil så gjerne selv og!!! Men jeg gleder meg masse til å bli tante da:-) Gjett om den babyen blir bortskjemt!!

 

Så har jeg en søster til. Hun og jeg har prøvd og slitt like lenge. Hun har vært igjennom metformin, pergo, pregnyl. Og nå for første gang på to år som fikk hun el. Hipp hurra for henne. Nå håper jeg de klarer å fange spiren!

 

Nå skal jeg snart ut en liten tur. Bare komme vekk og klarne tankene litt. Kanskje kjøpe meg en blomst for å blidgjøre meg selv litt.. hehe.. Dagen i morgen blir sikkert bedre. Kanskje humøret mitt er bedre allerede i kveld. Men akkurat nå er jeg bare trist og lei meg.

 

Hvorfor skal det være så vanskelig og lage et barn?

 

Takk for at du leste

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/5143226-oppgitt-og-lei-meg-noe-langt/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Livet er faen meg urettferdig !!

Ja jeg banner så det griner her.. Jeg kjenner jo historien din litt, og jeg synes rett og slett at dette er for jævlig!

Jeg blir trist og lei meg på dine vegne, du fortjener ikke all denne uflaksen her.. (hvem gjør vel det???)

Regner med at du har ei lita ei som maser om småsøsken, og det gjør ikke saken noe bedre..Hva skal man liksom si til disse små/store?? Man kan jo ikke fortelle alt liksom..

 

Selv om mange mener at man må være fornøyd med det man har.. Og at man er sååååå heldig som har fått et barn, så forsvinner ikke sorgen likevel.. Man har mistet noe på veien.. man er ikke som "andre", man føler seg alene og ensom med sine problemer.. Selv om mannen er med i prosessen, så føler man at han ikke forstår helt hva vi går igjennom.. Og så er det alle de som står utenfor og sier.. Det er jo bare å smøre seg med tålmodighet!! Ikke stress!! Gjør ditt ,gjør datt!! Skal dere ikke ha en til?? Blir jo ene barn jo....og det er jo ikke bra....

Vi orker da ikke å fortelle alle om alt hva som skjer i livene våre?? Og ei heller går vi rundt med plakater på ryggen der det står hva som er galt og hvorfor!!

 

Enkelte ganger blir jeg så rasende på folk rundt meg som liksom kommer med trøstende ord og bemerkninger om det ene og det andre.. De har ikke begreper om hva det vil si å slite!!! Hvordan det føles, hvordan det takles og hvordan man egentlig har det!!

 

 

Og selv om man snakker med folk som forstår, så forsvinner ikke denne følelsen om at man ikke er slik det forventes at man skal være..

jeg føler meg til tider som en halv kvinne.. noe av det enkleste i verden har blitt det vanskeligste.. Det liksom alle klarer, klarer ikke jeg,, jeg er ikke fullt ut en kvinne.. jeg er bare halv...

 

Vi får trøste hverandre som best vi kan, kjære venn!! er utrolig glad for at jeg fikk lov til å bli kjent med deg! Du er ei super dame!!!!

 

 

Masse kjempeklemmer til deg fra

Lille venn:o)

Du er ikke alene!!! Det er som om det skulle være meg selv jeg leste om.....

Vi har jo "travet sammen" her på BIM en god stund for å si det sånn. Det gjør noe med oss å slite og slite, masse tårer og oppgitthet. Fortvilelse, skyldfølelse, bitterhet, sjalusi.....ja følelsene er mange og voldsomme!! Jeg kjenner meg så godt igjen:o(

 

Det går i bølgedaler....en tid går det "bra"..(tilsynelatende) og så er det perioder det går bare ned! Da tar følelsene overhånd og positiviteten er som blåst bort. Det er vondt! Og jeg forstår hvordan du har det!!

 

Selv om vi gleder oss over andres lykke, at andre "får det til" og blir gravide, så kjenner jeg til den vonde følelsen langt inni oss.... Jeg har en bestevenninne som har født 2 barn siden jeg begynte å prøve.....Nå er hennes yngste 9 mnd gammel. Snakk om å føle seg mislykket og udugelig.......

Det jeg vil fram til er at jeg vet hvordan du føler, vet akkurat hvordan det kjennes, klumpen i magen....."Ååååå hvorfor skal det være så vanskelig" liksom....................sukk.

 

Sender deg en veldig stor oppmuntringsklem med ønske om at dere snart lykkes!!!!

*Stooor klem*

Jeg føler med deg. Vi har også slitt i to år, og kjenner at det begynner å bli nok. Venninner og bekjente rundt meg blir gravide hele tiden virker det som, mer eller mindre uplanlagt. Jeg klistrer på meg et smil og gratulerer og er interessert i deres graviditetsplager og graviditetsdiskusjoner, men inni meg gråter jeg. JEg er selvfølgelig kjempegla på deres vegne, men det er samtidig så trist fordi en selv så inderlig ønsker å være i samme situasjon som dem. Er skikkelig vanskelig med de blandede følelsene. Noen nære venninner er selfølgelig snille og prøver å trøste, men uten å ha vært i samme situasjon selv så aner de ikke hvordan det er. Vi får krysse fingre og tær for at babyplanene blir en realitet snart for alle slitere her inne!!!

Tusen takk jenter.. Jeg sier det igjen, hva skulle jeg gjort uten dere??

 

Kjære Lenn.. jeg føler det som om det er nesten bare oss to igjen fra Bli Gravid sidene som ikke har fått det til.. Men det stemmer jo ikke i det hele tatt. Er nok fordi jeg ble bedre kjent med deg enn de andre som sliter nå. Håper av hele mitt hjerte at dere får det til snart!

 

Selvfølgelig husker jeg deg Bula, men vi fikk ikke sånn kontakt før vi kom på Sliter siden:-) Veldig koselig å bli kjent med deg:o) Du har alltid et godt svar på lager..

 

Vi får holde sammen vi som er her. Og prøve å få litt mer liv i Sliter siden.. Vi er da ganske mange her, dessverre.

 

Klemmer fra hun som har shoppa seg blid:o)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...