Gå til innhold

Trass alder(22mnd)?!Hva gjør dere....


Anbefalte innlegg

..når ungene deres skriker seg etter viljen sin, legger seg på bakken eller rett og slett ville ikke høre på dere?

Dett er min tredje gutt og har aldri hatt slike problemer me de to eldste:-(Men minstemann?! Utrolig protesterende, skriker uansett om han vil få noe eller ikke.D verst er synes jeg feks når vi er ute og han bruker gåbilen sin og vil gå bare nedover bakken.På et viss punkt vil jeg at vi snur for å ikke gå spå langt hjemmefra men han vil selvfø. fortesette nedover fordi det er jo det som er gøy.

Da har jeg prøvd følgende: lar ham skrike ei stund og tar ham opp til slutt og bærer opp(vanskelig å la vær siden det er farlig og det kommer biler til denne veien)

Prøver å snakke rolig(eller ikke rolig) til ham

Avlder ham ved å si at vi skal gjøre "det og det"(noen som jeg vet han er glad i), tar ham opp bærer ei stund og deretter går han (eller sykler igjen) men nå oppover bakken:_)

Hva gjør dere?

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/5141650-trass-alder22mndhva-gj%C3%B8r-dere/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det eneste jeg kan trøste deg med er at sånn har vi det også til tider. Jeg har heller ikke funnet en løsning på hva vi kan gjøre for å avslutte protestene. Ikke er det lett å overse det heller, for det irriterer meg at hun ikke vil høre etter i det hele tatt. Skulle tro hun kom i en transe som det er umulig å nå igjennom. Får vel bare håpe at det går over og at 3 års trassen ikke blir verre!

er slik her også...

Er blitt veldig flink til å overse jeg...hihi

til de i rundt meg sin fortvilelse virker det som,

men kan jo ikke begynne å kjefte på henne fordi hun føler seg fortvilt osv.

Men hun her er veldig flink til å kaste ting når hun er i sine raserianfall, da reagerer jeg, holder henne fast slik at jeg får blikk kontakt, og forklarer at dette ikke er lov, og tingen hun kasta blir tatt vekk... som regel så fungerer dette.. helt til et nytt anfall kommer..:P

Men har vi episoder der vi er ute og vi skal et sted og hun SKAL et annet sted, ender det som regel med at jeg løfter henne med meg.. hun er så sta denne jenta her... Men noen ganger går det fint med avledninger også.

Alt er så forutsigbart i denne alderen her...

jeg var til barepsykolog angående dette temaet. han hadde rasariutbrydd konstant, følte jeg. jeg fikk bedskje at når rasariutbryddet kom skulle jeg overse ham fullstendig. ikke snakke til ham, ikke se på ham, bare overse ham. forsett med tingen man gjør hjemme, mens han hyler ut agrissjonen sin. dette klarte jeg å pine meg igjen om et par ganger ( for det var alt som trengste) og gutten ble en annen gutt:=) tok bare noen par ganger med veldig konsekvent instilling og hjelp som det hjalp:) raseriutbryddene ble betraktelig mindre, nå er det veldig lite og de gangene han får rasariutbrydd nå (sjeldent) varer det 2minutter ikke mer:) kan anvefales!!

Dette hørtes jammen kjent ut. Har en jente på samme alder som "alltid" skal gå nedover bakken ved huset vårt, og hun hører ikke mye når jeg ber henne snu. Helst skal hun gå i motsatt retning av den jeg går.

 

Har nå forsøkt å holde meg ved huset mens hun traver nedover, og så holder jeg et konstant øye til henne uten at hun ser det. Da var det plutselig ikke så interessant å løpe fra mamma likevel nei.... Men jeg stoler ennå ikke på at jeg kan gjøre det et sted hvor det er mer trafikk eller mer folk.

 

Når det gjelder raserianfall har vi hatt et par opplevelser særlig den siste måneden som får oss til å lure på hvor den lille snille jenta vår er blitt av. Hun kan holde noen hylekonserter uten sidestykke, som får oss til å håpe at naboene ikke hører oss, for da tror de kanskje at vi gjør henne vondt eller noe sånt.

 

Vi har prøvd å løse det ved å rett og slett la henne skrike fra seg - helst i et eget rom (ikke hennes soverom), med døren lukket. Når hun slutter å skrike henter vi henne (vi snakker ikke mer enn et par minutter altså:) og prøver å trøste og så godt som mulig vise at vi er der til kos og støtte, og at det skal være lov å vise frustrasjon... Men sannelig tærer det på tålmodigheten ja..

 

Har ennå ikke merket det store resultatet av dette, men håper det kommer etterhvert:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...