Nytt medlem med tårer i øynene.

[Beth med gåsegange]

Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har blitt medlem før. Jeg har nå lest mange av innleggene om bekkenløsning og selv om jeg ikke unner noen å være plaget av det er det en lettelse å ikke føle seg alene om problemet. Jeg er i uke 32 og har vært 100% sm siden uke 12. Dette er min andre graviditet med bekkenplager. Jeg trodde det var ille sist, men denne gangen ble det ti ganger verre. Det som skjer er at når jeg snakker med folk som ikke har kjent det på sin egen kropp så føles det som klaging, når jeg derimot snakker med folk som har erfaring blir det mer som å lette sitt hjerte. Å snakke med mannlige leger og fysioterapauter kan være lite hjelp i. For noen uker siden gikk det opp for meg og jeg fortalte legen min at det faktisk var jeg som var ekspert på mitt bekken og ikke han. Det er mange grader av BL og legene vet ikke svaret på hva som nettopp gjør DEG bedre, DU må finne det ut selv! Å takle den psykiske delen kan være halve problemet. Det er ikke alle dager jeg ikke takler å ikke være mitt "gamle jeg". Mye lar seg ikke gjøre og det man kan blir et ork. Visste ikke at jeg kunne bli så tafatt. Jeg er egentlig vant med en hverdag som går ett fra tidlig til seint og å rydde og vaske huset var før gjort på et blunk. Jeg har en fantastisk mann, og stakkar han vet ikke det beste han kan gjøre. Må være ille for han og se på også. Vi har valgt og skaffe oss vaskehjelp.KAN ANBEFALES Jeg har mye bedre samvittighet, min mann har full jobb og jeg kan ikke være lenge alene med vår tre årige sønn. Han kjører han i bhg hver dag og jeg henter han når jeg orker.

Heldigvis er alt vel med det lille nurket inni meg, og nå er jeg bare glad for at snøen har forsvunnet og at det forhåpentlig er lyse trivlige kvelder i vente. Så gjelder det å glede seg over små ting.

Det var en som sa at " hadde det vært 40 årige menn som hadde vært plaget av dette, hadde problemet blitt forsket på og løst for lenge siden"

Jeg ønsker alle en glad dag og husk DU VET BEST!

[cielo *to barns mamma*]

Helt enig, føler jeg bare klager innimellom, men det er jo så forbanna vondt, og så irriterende og gå sånn dag ut og dag inn, blir så lei!! Var også plaget litt med førstemann men kan ikke sammenlignes med sånn jeg er nå. Er i uke 25 og kan ikke gå om dagen, kun til badet og kjøkkenet, ellers må jeg ligge eller til nød sitte, har så vondt at jeg skriker av den minste bevegelse. Det eneste positive med dette er at jeg nå endelig lærer å ta det med ro. Tidligere har jeg fått beskjed om å ta det med ro (både pga bekkenet og andre stress-symptomer) og trodde jeg gjorde det ved å gå i tre butikker i stedet for fem etter jobb, og å la en liten del av husarbeidet stå til mannen min, eller løfte datteren min bare når jeg 'måtte'. Nå gjør jeg ikke noe husarbeid, har ikke sjangs til å løfte noe, og sparer en masse penger på alt jeg ikke får kjøpt. Det måtte gå så langt før jeg klarte å ta vare på meg selv, typisk kvinnfolk!

 

Hadde menn vært gravid ville det nok vært en kur mot det meste av plagene ja...

[Beth med gåsegange]

Hei Cielo.

Det er nesten godt at det ikke er vårt første barn- på den måten vet vi jo at det er verd premien!! Samtidig er jeg sikker på at dette blir min siste graviditet og jeg vurderer sterilisering ved fødselen. Tror ikke det er lurt å utsette kroppen min for dette enda en gang og ikke de rundt meg heller.

Skal du føde vanlig? Jeg hadde keisersnitt sist, gikk 18 dager over og pga langsom fremgang og at jeg hadde innfluensa ble det keisersnitt med spinal bedøvelse. Er usikker på om bekkenet mitt tåler påkjenningen. Hva med fødestillinger? Som du sier "den minste bevegelse" og jeg føler beina detter av. Når jeg har ligget litt på siden og ruller tilbake igjen kommer et veldig smell mellom beina, har du hørt det? Noen sier det er skambeinet som glepper, noen sier det er bekkenbånda som står i spenn og slipper taket. J.......... vondt jallfall. Så vondt jeg ikke klarer å grine. Legene mener det er hipp som happ. Det er jo alltid en risiko med operasjon også og man blir visst stroppet fast på bordet i en litt uheldig stilling. Jeg har blitt lovet keisersnitt om hodet på babyen blir veldig stort og om ikke fødselen starter til termin.

¨Jeg har sovet litt bedre i natt. Fikk kjøpt en skumgummi madrass på jysk som jag har lagt oppå vår svane rammemadrass. Det funka faktisk. Ikke så mye trykk på halebeine og hoftene. Så mye bedre humøret blir bare av litt søvn.

 

[Beth med gåsegange]

En ting til Cielo- Har du prøvd bekkenbelte? Om ikke er det absolutt verd et forsøk. Du kan lese innlegg jeg skrev til Trollmor og olle bolle. Og husk det enkle er ofte det beste. Det jeg endte opp med ser ikke så fansy ut som de andre to jeg har prøvd og som ikke funka, likevel var dette det enkleste, rimligste og beste. Bare et tips.

[cielo *to barns mamma*]

Takk for tips om belte, men det funker ikke på meg. Fysioterapeuten prøvde et belte på meg, men hadde 0 effekt, terapeuten ble ganske overrasket. Hun ble overrasket over en del ved meg faktisk, var der i to timer før hun fant ut hva som var problemet. Til slutt begynte jeg bare å grine for det var så vondt og alt hun gjorde hjalp ingenting. Men hun fant ut at musklene rundt bekkenet mitt har jobbet så hardt så lenge pga bekkenløsningen og min stressende hverdag så nå hadde de blitt stein harde og den ene muskelen i rumpa var så hard at hun fikk ikke løst den opp, selv ikke med strøm. Fått beskjed om å ta det helt med ro og ligge mest mulig, og det har hjulpet en del. Men skal ingenting til før det er tilbake så tør ikke gjøre noe!

Dette med at det smeller foran, viste terapeuten meg, at noen får bevegelighet der.

 

Tok keisersnitt med første-mann pga seteleie og for trangt bekken, og det var helt uproblematisk. Var oppe og gikk samme dag og hadde ingen smerter. Vurderer å be om ks nå også siden jeg har et smalt bekken og så stive muskler i det området. Uff, det er ikke godt å si hva som er best, tenker på det nesten hele tiden, skal snakke med jordmor om det.

 

Er også helt utelukket at jeg skal ha flere barn, og vurderer som deg å sterilisere meg, vil ikke bli helt invalid heller.

 

Masse lykke til til deg!!

[Anonym bruker]

Hei begge to

 

Jeg får veldig "back-flash" når jeg leser innleggene deres. Det er akkurat slik jeg hadde det da jeg gikk gravid med mitt barn. Han er nå tre år, og jeg har ennå ikke våget å bli gravid igjen. Men vi planlegger nå. Jeg hadde nesten glemt hvordan det var. Jeg får veldig vondt av dere! Jeg er nå 100 prosent bra og i bedre fysisk form enn de aller fleste på min alder, takket være trening, trening, trening og trening.

 

Jeg husker godt den "knekkingen" dere snakker om. Jeg lurer på om det ikke er i ileosacral-leddet, men jeg er jommen ikke sikker.

 

Jeg hadde det også slik at musklene rundt bekkene (og spesielt rumpeballene) ble harde og vonde etter fødselen. Jeg gikk med krykker pga tannpine-lignende smerter 4 mnd etter fødselen. Det var et lite helvete. Jeg bestemte meg for å oppsøke kiropraktor, og etter 4 behandlinger fikk han løst opp den låsningen som hadde kommet etter bekkenløsningen. Andre muskler prøver å kompensere.

 

Vet dere om bekkenløsning alltid blir værre med andremann?

Hvor lenge siden er det dere fikk barn?

 

Lykke til videre til dere begge.

 

[cielo *to barns mamma*]

Godt å høre at du er helt bra, hjelper med trening ja, det har hjulpet meg også etter mitt første barn. Ventet i fire år med å bli gravid igjen, og bekkenløsningen denne gangen er ti ganger verre enn forrige gang. Men jeg har en veldig stressende hverdag, er hjemme med datteren min pluss 2-3 barn til så jeg har løftet for mye og ikke hvilt nok. Hvis du blir gravid igjen foreslår jeg at du blir sykemeldt så fort som mulig sånn at du får hvilt masse, når disse musklene først har blitt så harde er det nok verre å gjøre noe med. Kan jo ikke trene nå, ikke gå turer en gang, bare ligge og sitte, føler all trening er borte og at jeg må begynne helt på nytt etter fødsel. Men som jeg gleder meg til det!! Skal aldri mer klage over at jeg må dra å trene på ettermiddagen. Skal også fortsette med behandling etter fødsel har jeg bestemt for musklene mine trenger nok en stund på å komme seg etter dette.

 

Vet ikke om bekkenløsning alltid blir verre med andremann, men har lest her inne et sted at man anbefaler å vente i fem år før man blir gravid igjen.

 

Uansett så ønsker jeg deg lykke til!

[Beth med gåsegange]

Takk for svar anonym.

Ja det er utrolig hvor harde de musklene rundt kan bli. Etter jeg var hos fysioterapauten sist spydde jeg som en gris da jeg jeg kom hjem, så det er ikke så mye som skal til. Legen mener område rundt er betent. Ikke vet jeg, vondt er det jallfall.

Min sønn ble tre år i februar, jeg jobbet i barneskolen når jeg ble gravid sist. Jeg begynte å trene tre ganger i uka 6mnd etter fødselen og ble fort bedre. Så hadde vi en jentetur med rafting i juni samme året!!! Da kjente jeg det slo tilbake igjen. I aug begynte jeg 100% i en barnehage. Døgnet hadde ikke nok timer og det ble ikke tid til så mye trening, derfor var ikke bekkenet så bra som jeg hadde håpet når jeg ble gravid igjen. Kansje dumt å planlegge en til på det tidspunktet, men jeg ble lei av og vente og ga f.. i bekkenet rett og slett. Kansje ikke så smart, men jeg blir 28 år snart og kunne ikke tenke meg å bli ferdig.

 

Har jallfall hørt at det er større sjans for å få BL med andremann, om den blir verre vet jeg ikke. Det er klart at du har en kjempe fordel når du har vært så flink til å trene!! Og det er nok smart som Celio sier og bli sykemeldt raskt så kan du konsentrere deg om trening og familien. Jeg skulle også sykmeldt meg tidligere, men så hadde jeg så "mye" å gjør på jobb at det "passet" aldri. Er det ikke til å grine av!!! Tror ikke jeg bør jobbe 100% etter permisjonen. Hade tenkt å gå ned til 60% stilling, men noen sier jeg bør snakke med legen og få sykemelding den første tia. Jobber dere mye?

 

Jeg har til tider hatt god nytte av en osteopat og håper han hjelper meg etter fødselen også. Godt å høre at du er blitt så bra igjen, da er det håp- men så har du jo vært flink også da!!!!!

 

 

[Beth med gåsegange]

.........og Cielo, så dumt at belte ikke hadde noen effekt. Du har jo fortsatt noen uker igjen av svangerskapet så du hadde hatt nytte av noen hjelpemiddler. (ikke for å ta motet fra deg altså, det er jo tross alt de greieste månedene uten snø og masse klær.)

Take care.

[Gleder ossFØDEKLAR]

Hei begge to

 

Tusen takk for fine svar. Jeg har akkurat begynt å se på disse sidende, og det er helt utrolig hvor hyggelige folk er.

 

Dere har nok helt rett i at det lønner seg å bli sykemeldt så snart man kjenner symptomer hvis man har vært plaget med bekkenet før. Legen min sier iallefall det. Hun sier hun kommer til å pålegge meg å bli sykemeldt. Men man vil jo så gjærne være flink pike og jobbe å stå på. Og, ja, det er til å grine av! Jeg jobber forresten 100% nå, men det vil jeg ikke klare hvis vi får ett barn til.

 

Hvordan går det med dere nå? Har dere lenge igjen? Dere må bare holde ut og tenke på at det blir bedre. Forhåpentligvis helt bra. Det er jo også mulig å få satt igang fødselen en uke før eller to om man er helt ødelagt.

 

Jeg har byttet nick.

 

PS! jeg er ikke gravid ennå, men håper jeg blir det snart.

 

[cielo *to barns mamma*]

Hei igjen. Går bedre med meg, har tatt det med ro lenge nå og det hjelper veldig. Behandling hjelper også sikkert, men tror hovedsaken er at jeg hviler mye. I dag var jeg litt tøff i trynet, først var jeg med på lekeplassen (har i det siste ikke blitt med ut, men hvilt istedet), og så lagde jeg middag etterpå for å avlaste min mann litt som har stått veldig på her i det siste. Men nå angrer jeg for jeg har stivnet til igjen. Ikke så ille som sist, men kjenner det godt i rygg og rumpe. Ja, ja, da lærte jeg hvor grensen går... Ligger i sengen nå, bra jeg har laptop

 

Håper også de kan sette igang fødselen litt før hvis jeg er veldig plaget, hørte om en som fikk satt igang, men hun satt i rullestol den siste tiden. Uff håper ikke det må være så ille før de vil sette igang, ev ta ks.

 

Ellers er jeg skuffet over at beltet ikke hadde noe effekt ja, kunne trengt det!!

 

Lykke til videre til dere begge!

 

[Beth med gåsegange]

Obs så jeg hadde skreve feil på sist innlegg. Mente at jeg er straks 28 år og kunne tenke meg å bli ferdig med å gå gravid. Sånn da var det oppklart!!

 

Så bra du er bedre Cielo!!! .........men sant at det utrolig lite som skal til. Igår hjalp jeg sønnen min på 3 med å sykle. Han har fått to hjuling med støttehjul og var kjempestolt. Jeg klarte ikke og skuffe ham med å si han måtte vente til pappa kom. Den bøyinga var absolutt ikke smart, men han var så stolt når han kunne vise at han klarte det når pappa endelig kom fra jobb. Jeg hadde tårer i øynene og visst var jeg stolt, men noen av tårene var nok av helt andre grunner også desverre. Blir så sur når jeg føler jeg ikke duger til noenting om dagen.AKK AKK; men skal prøve å ikke klage, det fins mange som har det verre en meg.

Også har jo vaskehjelpen vært her idag, så jeg har et reint og ryddig hus. Mamma ville hente Benjamin i bhg og ha han i natt så da kan jeg jo hvile med god samvittighet.

 

Godt det fins leger som skjønner at man må ha sykemelding, jeg måtte neste be på mine knær. Selv sjefen min mente jeg burde sykmeldt meg før. Legen mente det ikke var lurt å slappe av!!!! Ble så forbanna......jeg spurte om han visste åssen det var å han BL!!!! Han ble nok litt lang i maska da.

Vet dere om det er skadelig å bruke bekken belte nå som jeg er i uke 33? Nå faller jo babyen lenger ned med hodet. Håper ikke det for jeg er jo blitt avhengig og kan ikke gå lenger enn til badet uten.

 

Lykke til, til deg som ønsker å bli gravid!!! De er jo så skjønne de her små og hvert stadige har sin skjarm. Bare så synd jeg ikke akkuratt nyter å gå gravid!!!

 

[cielo *to barns mamma*]

Herregud for en lege, han kan ha bidratt til at du fortsetter å være dårlig etter at du har født, kjenner jeg blir så forbanna nå!! Det er grunnen til at jeg ikke stoler på leger i det hele tatt, prøver alltid å unngå dem hvis jeg kan. Ringte selv fysio og tar resten derfra, fikk bare henvisning sendt fra legen. Ellers går jeg til jordmor, de har mer peiling på graviditet og bl. Tenk at leger den dag i dag ikke er mer oppdatert på noe så alvorlig som bl, utrolig!!

 

Skjønner også godt hva du mener med å ikke duge. Datteren min snakker om å reise til en av øyene i oslo-fjorden hvor vi har familie og kjente, og hun gleder seg så fælt til det, men denne sommeren vet jeg ikke om jeg klarer å ta henne med dit i det hele tatt. Blir så lei meg, hun har snakket om det hele vinter og nå begynner hun å mase om å dra. Men en båttur, eller fergetur ut dit, gå oppover masse bakker til hytte osv er mer eller mindre uaktuelt for meg. Prøver å si til meg selv at det tross atl er bagateller i forhold til å gi henne en søster og det å ta var på kroppen min, og at dette bare er for en kort periode osv, men er ikke alltid så lett å holde humøret oppe nei.

 

Har ikke peil på bekkenbeltet nå i sluttfasen, det burde du nesten høre med en fysioterapeut eller jordmor om (ikke legen...). Fint at du ikke har så lang tid igjen da, Beth med gåsegange, har du hørt med jm om å bli satt igang litt før termin? Høres ut som du burde få det synes jeg.

 

Lykke til videre!

[Beth med gåsegange]

Hei Cielo. Syns kansje ikke turen på øya høres så smart ut nei, men vet hvor vannskelig det er å sette grenser. Kan du ikke spørre familien om å ta henne med en tur? Da kan du slappe av hjemme og din datter får gjort noe hun gleder seg til. Bare si at du kan bli med neste gang når bekkenet er blitt bedre.

 

Har fått innvilget KS om jeg går over termin, (gikk jo 3 uker over sist) men jeg gruer meg sååå, jeg stoler ikke på bekkenet i det hele tatt. Fins ikke fødelyst en plass!! Typisk. Sist var jeg ikke bekymret i det hele tatt, men ingenting gikk sånn som jeg håpet. Kan jo ikke bare gå å håpe på at det ikke kommer igang før, da blir jeg jo sikkert livredd når jeg skjønner det er noe på gang. Dessuten tror jeg terminen er 1 uke tidligere. Skal på kontroll 19 juni, da skal de sjekke om barnet er veldig stort og det blir da evt ny vurdering. Får snakke med de om angsten min er like "ille" da.

Har hatt to "glade" dager nå og idag har jeg funnet noe baby tøy for å vaske. Min mamma har tatt med seg Benjamin på tur til Hunderfossen Og de blir borte i 4 dager. Akk. Han har aldri vært borte så lenge og jeg savner han allerede, men jeg prøver å tenke at det er det beste både for han og for meg.

Ønsker deg noen bra dager.......

 

[cielo *to barns mamma*]

Så bra at du har hatt noen bra dager, det hjelper på humøret:) Er ikke så ille selv akkurat nå, men det er bare fordi jeg ikke gjør noen ting! Så fort jeg prøver meg på noe får jeg vondt, og blir så irritert på meg selv som gjorde akkurat det. Men tror jeg blir gal av å ligge hele tiden så jeg må prøve meg litt innimellom, sitte ved en lekeplass feks, er jo så deilig å komme seg litt ut og se folk!! Tiden går jo så sakte også, blir gal av å tenke på at jeg har tre måneder igjen. Hadde jeg fungert bra og kunne jobbe ville jeg jublet! Mye syting på meg nå, etter jeg var så dårlig sist lovet jeg meg selv at jeg ikke skulle klage bare jeg kunne gå litt uten den verste smerten, men nå sitter jeg her likevel og klager og syter og synes synd på meg selv....

 

Godt du har en plan mht fødsel da, høres lurt ut å be om ks hvis angsten blir for ille.

 

Høres tøfft ut å ikke se sønnen din på fire dager, men sikkert fint for deg å hvile. Datteren min er veldig knyttet til meg og vil ikke bli med besteforeldrene på noe som helst, men etter at jeg ikke orker noen ting har hun blitt en skikkelig pappa-dalt så han får ta henne med på øya og ellers finne på ting sammen. De har blitt skikkelig bestiser de to og det er sikkert ikke så dumt med tanke på at vi får en liten baby snart.

 

Håper de glade dagene dine fortsetter en stund til