Morsmelk--- best, men til enhver pris?? (ble visst litt langt.....)

[*Lykkelita*2barnsmor]

Tror av og til vi stiller litt for høye krav til oss selv, eller samfunnet gjør det.

 

Jeg fødte en sønn i februar, og slet med ammingen. Han fikk ikke til siden brystene var så sprengt at han ikke fikk tak. Etter kort tid hadde jeg utrolig såre brystvorter, selv om jeg stort sett bare pumpet. Vi fikk masse hjelp for å få til suging, med det resultat at jeg endte opp med gule stafylokokker i begge brystvortene. Etter tre måneder, fire runder med antibiotika, pumping og dumping av morsmelk. Koking og vasking av flasker, psykisk nede fordi ammingen ikke fungerte og fryktelig lei meg for det.

 

Etter ti uker begynte vi så smått å amme. Sinnsykt vondt med fortsatt åpne sår på begge brystvorter, og gutten skrek. Han hadde jo hatt det ganske greit med flaske. Så fikk vi det til! Og jeg var overlykkelig!

 

MEN, gutten begynte å sove dårligere, bli grinete mye av døgnet og jeg ble lei meg og sliten igjen. Så etter å ha fullammet i en måned bestemte den lille seg for at han slett ikke ville ha pupp, i alle fall ikke til hvert måltid. Så nå ammer jeg og gir flaske sånn ca annenhvert måltid. Han er mer fornøyd, og jeg litt mindre sliten.

 

Skal man alltid gidde å holde på sånn?? Jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å gjøre dette en gang til. Det har vært helt forferdelig, og jeg føler jeg har mistet mye dyrebar tid med den lille gutten min.

 

Det har IKKE vært verdt det. For meg i alle fall. MEN dog.... Vi fikk i alle fall til amming etter hvert, det var en stor seier i seg selv. Det ble bare ikke som forventet, og da føltes det litt bortkastet å ha vært så sta og holdt på så lenge... Alle sier jeg har vært så flink og tålmodig. Jeg føler bare at jeg gjorde det fordi å ikke gjøre det ville være et nederlag. Nå vet jeg at det ville det ikke være. Hadde jeg gitt meg før, hadde jeg gitt meg og gutten mer tid sammen.

 

Gjort er gjort, og av erfaring blir man rikere. Jeg mener fortsatt at amming og morsmelk er best. MEN IKKE til enhver pris. :-)

 

Ønsker ellers alle lykke til med amming og permisjonstid. Kos dere masse, for det skal jeg gjøre fremover :-D

[Expat]

Det du skriver her er viktig. Og en av ammehjelpenes oppgaver er aa hjelpe moedre med for mye problemer aa slutte. Og da baade det psykiske og fysiske om det. Det er mulig at ved et neste barn gaar det paa skinner fra foerste stund, men du har da laert naar det er vaerdt aa slutte.

[Blomman]

amming er ikke alt - viktig men det går bra med de som får flaske og og en kombinasjon kan være kjempefint for mange. Men det er nok viktig å prøve først hva en kan for ammingen - ikke i månedsvis , men for en liten periode og så evaluere og sette inn tiltak deretter. Du har gjort helt riktig!!!! Kjempeflink har du vært - vær stolt over det du hat fått til.

[Anonym bruker]

Nei ikke til enhver pris.... Etter min andre var jeg på god vei inn i fødselsdepresjon igjen (sleit 1 år etter førstemann..) og når jeg ammet ble alt dobbelt i "dose" Det eneste jeg gjorde når jeg ammet var å hulke og grine - skikkelig koselig. Siden jeg kjente igjen avgrunnen snakket jeg med helsesøsteren min og alt hun sa var "SLUTT". Det var utrolig deilig å ha med helsepersonel som støttet meg i å slutte.. etter 14 dager med mørkedager.

Skal si jeg sleit med dårlig samvittighet - men tok meg sammen. Nurket mitt hadde det ikke noe bra med en mor som brøt sammen vær gang hun skulle ha mat..

...ikke for enhver pris nei... og det er greit...man er ikke en dårlig mor for det!!

[Anonym bruker]

Ja, dette du skriver er kjempeviktig! Føler selv jeg gikk glipp av babytiden de tre første månedene av Johannes liv. Det gikk i koking av pumpe, flasker, skjold, smøring og lufting. Gikk på 5 antibiotikakurer hennes 3 første levemåneder. Gruet meg til hver eneste amming og hun krevde mat hver andre time. Jeg var utrolig sliten og pappen gjorde nesten alt forutenom da han var på jobb. Jeg kunne ha gitt meg og det med god støtte fra omgivelsene og helsepersonell, men var så fast bestemt på å amme. Sa til meg selv; om en uke er det sikkert bedre..

 

I ettertid er jeg trist pga tapt tid med henne, men føler egentlig ikke jeg kunne tatt et annet valg. Vet jeg ville gjort det samme på nytt, men håper ammingen går bedre ved nestemann. Snuppa hadde kumelkallergi og nå andre allergier. Det er nok grunnet til at jeg holdt ut.

[Nit@™]

Enig med deg i at en skal ikke amme for enhver pris.. Lillemann (4 mnd) er mitt fjerde barn, og den første jeg har klart å fullamme så lenge.. Så jeg føler at for meg har det nesten vært lærlingtid med de andre. Ammet nr 1 til hun var 2 1/2 mnd, nestemann til 8 mnd, nr 3 til 13 mnd, men alle fikk mme i tillegg. Så nå satser jeg på at jeg klarer Lillemann til 6 mnd fullamming, så fast føde + amming så lenge han vil, eller til jeg føler det er nok:o)

Det er bra å sette fokus på amming, men ikke på en slik måte at mødre som ikke kan eller får det til skal føle seg som dårlig mødre av den grunn, for det er de IKKE!!