Hvordan fortelle?

[Anonym bruker]

Kan dere fortelle deres historier om hva dere gjorde for å fortelle de kommende besteforeldre at de skulle bli det? Var dere til stede eller sendte dere melding om det? Var både mammaen og pappaen deres der da det ble fortalt? Dere som ikke har fortalt det hva ville dere sagt? Ville dere fått noen andre til å si det?

[Gjest]

Har hørt mange fine historier om hvordan man forteller det...Min er kanskje litt kjedelig...Moren min visste at vi var prøvere, så jeg sa det til henne bare rett ut: -Jeg er gravid!!! og hun ble kjempglad!!! Faren min er desverre død, men er sikker på at han hadde blitt kjempeglad for det hvis han var her..Kjæresten min var der da jeg sa det til henne

Men det var litt verre med hans foreldre da...vi spiste frokost sammen en dag (jeg+kjæresten+begge hans foreldre). Så fortalte jeg dem det også rett ut...og da ble de driiitsure på meg...men det er en lang historie...

 

Hadde kanskje ikke vært så dumt å få andre til å fortelle det...men er nok best å gjøre det selv (:

 

Lykke til!

[Victorials]

Jeg var netopp blitt 15 på det tidspunktet, og var ikke sammen med typen enda.. Så da jeg skulle fortelle det ble det ganske mye gråting på sengen før jeg fikk det frem...

 

Anbefales ikke å gjøre det på den måten, hvis det kom uklart frem..

[IzzaBizza]

Jeg ble sendt til legen etter mye oppkast, mamma visste det til og med før meg.. så da jeg kom hjem til henne var ikke det akkurat en STOR overraskelse:P

 

Da vi skulle si det til foreldrene hans, satt vi oss ned med dem og sa det rett ut.. ble stille en liten stund, men da de skjønte hva vi egentlig sa ble de (*overrasket*) glade:)

 

Hvordan enn det blir gjort, så må det jo gjøres:)

[Anonym bruker]

Synes dere jeg kan la magen vokse og vente til jeg blir spurt? Hva skal jeg si når de spør hvem som er faren og jeg ikke vet det fordi dette skjedde på en fest?

Takk for svarene over. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere!

[IzzaBizza]

Tror ikke jeg ville latt magen vokse, det er bra å ha støtte fra familien rundt seg i en tid som denne. Du trenger dem nå Du har ingen anelse i det hele tatt om hvem faren er eller hvordan du kan få tak i han?

[Anonym bruker]

Jeg har bestemt meg for å psyke meg opp og prøve å fortelle det i morgen. Er ikke helt sikker på om jeg kun vil si det til mamma og la hun fortelle det til pappa når jeg ikke er der, eller om jeg skal fortelle det til begge to samtidig..

Jeg har navnet på faren, men vet ikke helt om jeg vil blande han inn. Han er sikkert ikke klar for å få unge nå og blir sikkert sint og skuffa om jeg forteller han det..

[IzzaBizza]

Fortell hvordan det gikk:) Masse lykke til:)

[ettie]

Heisann

 

eg var veldig nervøs før jeg skulle fortelle det til mamma (selv om jeg er 22år og har vert samboer i snart to år) Trodde hun ville bli skuffa eller sint siden jeg ikke er ferdig med utdaningen.

Vi inviterte henne på vafler i påsken, da var jeg 3 måneder på vei. Jeg utsatte det under hele besøket, men i det hun skulle gå fikk jeg sakt " Vi lurte på om du kunne begynne og strikke?" da svarte hun " Det lurte jeg også på. Enten det eller så måtte du ha begynt å trimme!" (hehehe) Hun syntes det var koslig, alle andre på hennes alder var jo blitt bestemødre så da ville jo hun også bli det.

 

Min far sa jeg det til pr tlf fordi han skulle på jobb 14 dager, og jeg ville fortelle han det før det gikk ut på ryktebørsen. Han sa noe sånt som..."Jaha..går ikke du på skole da? Jaja...men det er jo litt koselig også"

 

Min yngste bror: "du skal bli onkel" Sa jeg. " Hva er * kjørt noen på kjukken" (* er min eldste bro på 20, hehehe..)

 

Min eldste bror: "hehehe...jaha...når kommer den der ungen da?"

 

Svigers: Fortalte det med kveldsen. Sambo holdt runt meg rota litt runt i grøten og fikk det endelig frem. Husker ikke helt hva de svarte, men var litt sjokka, men gratulerte og klemte.

 

Sambos bror på 18: Trodde vi bare kødda og trodde ikke på oss:P

 

 

[Anonym bruker]

Mulig dere synes jeg virker litt "dum" nå, men fortalte det på en litt rar måte. Jeg var redd de skulle bli sinte! Derfor sendte jeg sms til mamma mens jeg var hos ei veninne. På den første skrev jeg; Jeg MÅ fortelle en ting, hvis dere blir sinte så kommer jeg ikke hjem.

Da ringte mamma meg, men jeg turte ikke si det over telefonen, så jeg tok den ikke. Etter litt fikk jeg melding av mamma; ja, skal prøve å ikke bli sint. Hva er det? Jeg svarte; dere skal bli besteforeldre, jeg er gravid. Da prøvde hun igjen å ringe meg uten at jeg tok telefonen. Så fikk jeg melding etter ei stund der det stod; kom hjem da, vi må snakke med deg, men er ikke sinte.

 

Kom hjem rundt 20 minutter etter. Da satt mamma og gråt..hun sa ingenting, men diskusjonen med pappa var i gang. Det har gått bra hittil og de støtter meg, selv om de synes det var alt for tidlig!

Takk for svar og fine måter dere fortalte på.

Spessiell takk til deg, IzzaBizza. Du hjalp faktisk veldig!!

 

[ettie]

Synest det var en flott måte du sa det på jeg. :-) Da fikk foreldrene dine roa seg litt før du kom hjem så du ikke fikk den belastningen også. Hadde nok gjort noe i den duren jeg også vist jeg var et par år yngre og i samme situasjon som deg.

 

Du må ha lykke til videre i svangerskapet. Det går nok kjempefint! Og du skal se at de vordene besteforeldrene kommer til og glede seg mer og mer til den lille kommer.

[Gjest Riga19]

Så bra at det gikk greit til slutt! Tenkte alikevel jeg kunne dele historien min siden jeg ikke har skrevet noe om det her før (hadde ikke internett på hybelen min, men nå er jeg hjemme for sommeren).

 

Jeg var på besøk hos mamma ei uke etter at jeg hadde oppdaga det selv (kom ikke som en overraskelse på meg, siden vi hadde prøvd bevisst på det), men jeg skulle bare være her noen timer, så da sa jeg ingenting. Ville si det ansikt til ansikt, så da hadde jeg muligheten en måned seinere. Vi var på IKEA, og hun babla masse om møbler til hybelen min. Da sa jeg at jeg skulle flytte sammen med kjæresten min til høsten, så jeg trengte ikke møbler nå. Hun sa hmmm, og synes det var en litt teit idé sikkert. Og så masa hun litt om det, slik at jeg til slutt sa rett ut at jeg var gravid. Så da fikk jeg en klem, og hun smilte, og gråt sikkert bittelitt, og så sa hun faktisk; hva jeg visste! Så hadde vi en koselig kveld sammen, og feira at hun skulle bli bestemor for første gang!

 

Hun ringte vel faren min (som vi egentlig ikke har noen kontakt med) for å fortelle, så da ringte han meg, og skulle absolutt også snakke med kjæresten min...lo meg skakk i hjel, for det var så gøy å se hvor flau han blei!

 

For ham var det mye vanskeligere å fortelle foreldrene sine, selv om han er eldre enn meg, og foreldrene hans allerede er besteforeldre. Han var hos dem (uten meg) i påska, og skulle drøye det så lenge han kunne. Den siste kvelden han var der, så måtte han jo si noe, og det endte med at han satt med de i stua og holdt på å bli gal i 3 timer. For han fikk det bare ikke ut. Til slutt så var det bare han og faren, og så skulle faren legge seg. Så da sa han til slutt: [navnet mitt] er gravid! Og trur dere ikke faren svarer da: Er det du som har gjort det?

 

Vet ikke helt detaljene for hva som skjedde siden, men nå vet vel de fleste i storfamilien hans at han skal bli pappa. Av vennene hans derimot er det ikke så mange som vet det, for han blir VELDIG sjenert når han skal fortelle det. Så da skal bare jeg la magen vokse helt til de spør selv! Fortalte vennene mine det med engang...over msn og sms for det meste, siden så mange bor langt vekk. Gikk helt greit det!