historier om skrittet over i utredningsfasen??

[ane_78_IVF_høygravid]

Håper noen har noen historier om ferden i utfredningsfasen, som vil dele det med meg.....

Takk

[VirreVirre]

Hei

Da det hadde gått 12-13 måneder ringte jeg legen for å få time. Det hadde jeg gledet meg til leeenge. Endelig min tur til å få svar på ting.. Da jeg kom til legen hadde jeg jo forventet meg alle mulige slags undersøkelser, men han sa bare at jeg kom til å bli gravid, men at han likevel skulle sende meg videre til gyn. En mnd senere kom jeg dit og fikk innvendig ul og resept på pergotime + henvisning til blodprøver. Hvis jeg nå ikke blir gravid innen et halvt år (tre pergokurer) så skal vi til videre sjekk. Mannen min fikk samtidig henvisning til sædprøve, den skal han ta om et par uker..

 

Det var på en måte litt godt å komme igang, nå vet jeg liksom at noe "venter" på meg om et halvt år hvis jeg ikke har blitt gravid. Det er dessuten deilig å ha fått et konkret hjelpemiddel (pergo) som forhåpentligvis skal virke. Likevel føler jeg mye av den samme frustrasjonen som jeg har følt nesten siden vi begynte prøvinga.

 

Dette er i hvertfall mine tanker rundt det hele. Jeg er jo bare i 15/16 pp enda, og det er jo mange som har holdt på mye lengre enn det.

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Hei du

 

Jeg forstår deg riktig når du sier du har prøvd i 10 pp? Da er det ikke rart du begynner å føle frustrasjonen..

 

Jeg søkte, faktisk på oppfordring fra min fastlege som jeg har gått til siden jeg var 14, time hos gyn for utredning rett før året var gått. Min fastlege mente nemlig det ikke var vits i å vente å se, han syns vel jeg begynner å bli gammel;o) Er veldig glad for å ha en lege som vil meg vel på slike områder også. Jeg bør vel nevne at jeg aldri har blitt gravid.

 

Hos gyn tok jeg innvendig ultralyd, og endel blodprøver. Gynekologen ringte meg en torsdag ettermiddag ikke lenge etter (husker dagen, for jeg fikk sjokk) og sa at jeg hadde høye fsh-verdier (Follikkel Stimulerende Hormon), som kunne indikere "gamle egg", eldre enn hva man på min alder kan forvente. Jeg fikk så sjokk at jeg ringte tilbake i telefontiden hans, og da satt han meg opp på en time til (som han ikke ville ha betalt for! Jeg har så gode erfaringer med legene mine!). Mannen min ble med på den timen. Der var jeg som en glefsende ulv, ikke særlig grei, for jeg var livredd, rett og slett. Jeg hadde vel ikke ventet at han skulle finne noe sånt med en gang, jeg vet ikke, jeg så for meg donoregg fra Danmark og jeg vet ikke hva. Men han roet meg ganske mye og sa det ikke var noen krise, men at det absolutt var greit å ta tak i fertilitetsprosessen med en gang. Så ba han min mann om å gi en sædprøve til Ullevåll sykehus, han forordnet den selv. Jeg fikk resept på Pergotime (Pergo som vi kaller det her inne) som jeg skulle ta dobbel dose av, ikke primært for å se om jeg ble gravid, men for å se om det kunne påvirke fsh-verdien min. Nye blodprøver sto for tur, og merkelig nok hadde fsh sunket endel både før og etter pergo-kuren.

 

Jeg ble samtidig søkt til Rikshospitalets kvinneklinikk.

 

Det tok en tid før jeg fikk brevet fra de,husker ikke hvor lenge, men kanskje to måneder? Imens gikk jeg som sagt på Pergo, og i måneden etter måneden jeg hadde gått på pergo var mensen utsatt med 2 uker. Da kan du tro jeg var glad jeg hadde time på Riksen akkuratt da! Jeg testet og testet meg negativ for graviditet, så den ultralyden jeg tok på konsultasjonen der (i slutten av April) var god å ha. Den viste cyster i eggstokkene som følge av nettopp Pergo, og ca en uke etter kom mensen endelig. Samme dag faktisk, som konsultasjonen, ringte de meg fra Riksen og tilbød time til Lapraskopi, en kikkhullsoperasjon der de ser etter om alt i buk, eggledere og livmor er ok. Som ventet fant de der endometriose, som de sved vekk med laser under operasjonen (som er under full narkose. Nå er det 14 dager siden i morgen, og jeg sitter her med noen små søte sår i magen, 3 stk. Og venter på beskjed om at jeg skal komme til inseminasjon (AIH). Det er visstnok sånn at man får tre forsøk med det, og går det ikke da, så er det prøverør (IVF) neste.

 

Som du skjønner: selvom jeg syns jeg har fått ganske rask behandling underveis, så har dette tatt bortimot 6 mnd allerede, og jeg er ennå ikke i gang med insemineringsprosessen. Og ivf er det visst 9 mnd venting på. Så hadde jeg vært deg: Ikke tvil; jeg ville gått til legen min og tatt opp dette. For det vil ta tid! Jeg tror ikke at 12 mnd er en absolutt grense for når de tar tak i dette, men er du veldig ung (eller yngre enn meg, hehe) så kan det jo hende at de vil se det an. Men igjen; jeg ville bestilt legetime, jeg. Og få gjort en test av mannens sperm så fort dere kan. Det tar gjerne litt tid å overtale mannen til dette,de syns ikke den biten er noe stas, vettu;o) Dessuten tar det ca tre uker før resultatet foreligger.

 

Håper dette gjorde deg klokere?

[ane_78_IVF_høygravid]

Takk for gode svar.

 

Til "kanskjesnart":

Hva får deg til å tro et jeg er veddig ung? Veldig ung er vel et relativt begrep: blir hvert øyeblikk 28 år, føler meg ikke så ung lenger

[snøfilla - mamma til 2]

Det som er viktig er at både du og mannen blir skikkelig utredet, ikke bare du. Mannen min leverte én sædprøve på Riksen for snart 2 år siden som de sa var bra. Nå viser det seg at han har en betennelse i den venstre testikkelen og en insnevring i den ene sædlederen som gir redusert kvalitet og befruktningsevne. Så her har vi kanskje prøvd i 2 år til ingen nytte... Temmelig bittert, kan du si.

[superfornøyd m nr 2 på vei]

ble litt nysgjerrig på dette med mannen din snøfilla. Har betennelsen og insnevringen oppstått i løpet av de siste åra da? Har han merket noe?

 

[snøfilla - mamma til 2]

Vi vet ikke helt hva som forårsaket betennelsen, men det kan skyldes en kjønssyksom for lenge siden (som ble oppdaget og behandlet, men som kan ha gjort skade like vel). Den er visst bentennelsen som har laget "avleiringer" i den ene sædlederen sånn at den har blitt trangere. Han har ikke hatt noen fysiske symptomer, så det hele ble oppdaget med innvendig og utvendig ultralyd.

 

Nå går han på antibiotika (for å bli kvitt betennelsen) og Pergo (for å prod. fler sædceller som skal "sprenge" bort insnevringen ved hyppig utløsning), så vi er spent på resultatet.

 

Det irriterende er at han hadde nok denne betennelsen og insnevringen for 2 år siden også, da han ble testet på Riksen... Men i det offentlige har de ikke samme kapasitet som hos en privat klinikk, så hadde vi ikke fortsatt utredningen ville dette kanskje aldri blitt oppdaget.

 

Hilsen

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Hei gamla ) ) Tulla..

 

Du er ikke veldig ung, nei, men jeg visste ikke alderen din, så jeg mente at dersom du hadde vært veldig ung så kanskje du hadde fått beskjed om å vente. Det er det nemlig andre unge som har fått.

[kirsty*2barnsmamma]

Jeg fikk en positiv graviditetstest i mars, og neste gang kom smerter og blødning. Legevakta sa det sikkert var SA men undersøkte meg ikke og tok ikke blodprøven slik fastlegen gjorde da jeg mista i september. Så har aldri helt slått meg til ro med at det var en SA...men uansett. Da hadde jeg fått nok, hadde prøvd i ett år, så jeg ringte volvat. fikk time to dager etter. Der undersøkte gynekologen meg, tok innvendig ul, kjente på ting der inne... og tok masse blodprøver. Alt normalt. Så nå har mannen levert sædprøve for to uker siden, går og venter på svar... noen som vet hvor lang tid det tar?

Skal selv til gyn igjen 7 juni og finne ut hvor veien videre går. Har ikke fått pergo eller noe da... er også nervøs da jeg hadde klamydia for noen år siden, er kurert nå, men hadde sikkert gått med det i 4 år, tenk om det har gjort skade? Gyn på volvat var ikke bekymret for det da...

[MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma]

Hei Kirsty:-)

 

Vet du, jeg ville ringt og hørt med dem jeg. Min mann fikk svar på testen samme dag. Faktisk var det vel meg de ringte (fjernt nok), men jeg leverte klokken 8.00 og de ringte klokken 12.00. Jeg ba om at de ringte fremfor å sende med posten, siden jeg skulle reise på påskeferie. Da sa hun at det tok en uke likevel, så det var ingen problem. Jeg spurte så om det var noen mulighet for å (Pliiiiiiiis) få det før vi dro, siden vi skulle være borte i 14 dager. Og vips så var det visst greit.

 

Jeg regner med at det er samme prøver de tar- de sjekket i hvert fall mengde, hodefeil, hale osv:-)

 

Og du, ang. den klamydia'en- jeg ville ikke vært bekymret for det. Du har jo klart å bli gravid før, så det er nok helt i orden!!

 

Klem.