Et helvete!

[dinforalltid]

Vi har ett reelt helvete når det gjelder legging. Han har gode rutiner og er glad i senga si, så lenge vi er på rommet sammen med han. Han våkner når vi lister oss ut etter han har sovnet, dette gjelder dag og kveld + natt. Det betyr at en av oss må sitte i mørket på rommet hans mens han sover, og det trenger jeg vel ikke forklare hvorfor vi ikke kan gjøre.

 

Jeg har lest om Ferber og Sleepsence, slukt alt jeg kan av andres erfaringer og råd.

Nå sitter vi her, etter dag 7 medsleepsence tipsene, og han står fortsatt i senga. Det har nå nøyaktig gått 4 timer og 5 minutter.

Han er 11 mnd.

 

Vær så snill og hjelp oss

[Expat]

Hvordan er separasjonsangsten hans naar dere forlater ham i vaakentid, og er du begynt paa jobb igjen nylig?

[dinforalltid]

Han har vært hos tanta si noen dager for et par uker siden, det gikk strålende, heldigvis. Nå er det pappaperm, og jeg har vært noen timer på skolen. Han elsker å være med pappan sin. Har i grunn ikke vist så stor forskjell på oss. Han hører oss hele tiden her hjemme, døren står på gløtt. Jeg / vi føler oss som terrorister nå, og nå må han jo være skikkelig sulten også, mate han i senga?? Herregud, det høres helt galt ut. Og det med å være konsekvente er jo så viktig, ellers er denne siste fæle uka med gråting forgjeves....

[dinforalltid]

Er det flere med tips?? Han gråter / kjefter i fortvilelse fortsatt og jeg knekker sammen snart!!

[Gjest]

Jeg synes ikke det er SÅ viktig å være konsekvent, jeg. Det går fint an å gjøre unntak uten at barn blir "forvirret". Bruk sunn fornuft - hvis ungen er sulten, må han jo selvfølgelig ha mat! Det er jo også mulig at han trenger ekstra kontakt med deg nå som du har vært borte litt. Jeg vet ikke hva dette "sleepsense"-opplegget anbefaler, men fire timers leggestyr og gråting høres helt uhensiktsmessig ut, synes jeg.

[Expat]

Nei, vet du, jeg tror han savner deg. Mange samsover for aa komme over denne kneika, nattamming er ogsaa helt vanlig. Saa lenge du tar ham opp uten at han har graatt, saa laerer han ikke at graating virker. Vaer lurere enn ham, saa gaar dette ogsaa greit!

[Expat]

Forresten, hvos man har proevd disse teknikkene i en uke og det ikke blir merkbart bedre, saa er det bedre aa vente en maaned til. Vanligvis, hvis baby er klar, saa blir det bra etter et par dager.

[SassyMom]

Har du skille mellom hvor han sover på dagen og hvor han sover om natta? Det kan jo være en hjelp... her soves det i stua på dagen og i senga om natta.

Håper det ordner seg- husk at alt går i faser og at dette også går over. Jeg tror på å være konsekvent med måte!

[Gjest]

Jeg har kanskje ikke det tipset du vil ha, men: En fortvilet unge trenger trøst, og jeg synes det høres ut som dere like gjerne kan avblåse denne leggingen for denne gangen. Ta ham opp og kos med ham og gi ham mat.

Kanskje denne metoden ikke er riktig for dere, eller kanskje det ikke er rett tidspunkt? Hvis han gråter så lenge, er det jo fortvilelsen han husker, og leggerutinen kommer helt i bakgrunnen. Da er det jo ingen vits.

[Gjest]

Enig med Expat! :-)

[dinforalltid]

Tusen takk, alle sammen. Dette gikk altfor langt, det er ikke riktig å la en liten vakker unge være lei seg så lenge. Det som fikk oss til å være så utholdene, var at vi ikke ville at all den gråtinga skal være forgjeves, at han må gå enda flere runder. Det er kanskje som flere av dere sier, at tiden ikke er inne. ( Han sover nå, forresten, strøk han i håret til han sovnet.) Er bare så redd for at dette ikke er en periode, men at han blir mer og mer vant til å ha oss absolutt hele tiden. vi vil han skal være trygg i sin egen seng. Har også hørt at jo eldre de er, jo verre er det for de å bli avvendt med ting..Men fy faen så grusomt dette er.

Men igjen, takk!!

[Gjest]

Det går sikkert bra. :-) Som Expat sier, kan dere jo prøve igjen om en måneds tid og se om det går lettere da. Det er jo ikke meningen at det skal være grusomt verken for dere eller for ham.

 

Trygghet i egen seng kommer uansett med alderen når han er klar for det. Det er jo ikke HELT sant at det er verre å bli avvent fra ting jo eldre man er - selv om (den eldste) sønnen min likte å sove sammen med meg eller søsteren sin da han var seks, gjør han jo ikke det lenger nå som han er 18! ;-)

[Halloween-mamma]

 

Du sier at han våkner når dere lister dere ut - det betyr jo at han ligger og lytter etter dere i søvne, kanskje av frykt for at dere skal bli borte/forlate ham. I stedet for å lære ham at han må overkomme denne frykten alene så kan det være lurt å i en periode sitte leeeeenge ved sengen før dere går ut..

 

Hvor lang tid pleier det å gå nå? For hvis dere skal klare å få ham til å slappe av igjen så tror jeg at det vil hjelpe å bli værende i rommet helt til han er i dyp søvn. Etter hvert vil han føle seg trygg på at dere ikke går ut (siden han ikke opplever å våkne av at dere forsvinner) og dermed vil han også slutte å lytte etter dere.

 

Har selv pleid å forlate rommet med en gang min gutt sovner, og de gangene han har våknet mistenkelig kjapt etter at jeg har gått ut har jeg løst dette ved å vente en stund ekstra for hver gang. Da ordnet det seg igjen ganske kjapt (og nå forlater jeg rommet med en gang igjen....). Men dere må være forberedt på å bli sittende lenge, hvis det å våkne er en vane som er godt innarbeidet i sønnen deres. Jeg ville utstyrt meg med både bok, kryssord og evt. papirer som trenger sortering eller hva som helst annet som gjør at dere slipper å føle at dere kaster bort tiden mens dere venter.....

 

 

[Gjest]

Ja, enig med deg. Det som også går an, som jeg gjorde med min eldste en periode, er å "pusle" rundt slik at han hele tiden hører at du er der - smårydde litt, sortere klær osv., til han har sovnet. Jeg husker at jeg selv syntes det var veldig koselig da jeg var liten at mamma puslet og ordnet etter at jeg hadde lagt meg - da følte jeg meg som Dukkelise i sangen: "Ingenting vondt din vugge skal nå, mor er jo hos deg, hun passer på." :-)

[dinforalltid]

Ja det er nok det vi må, starte på nytt med å være inne hos han lenge. Det som jeg ble så utålmodig av, var å sitte to timer i et mørkt rom. Men som dere sier begge to, ha på litt lys og feks lese. Har nok av lekser å ta fatt på! I natt har han sovet mellom oss i senga, og vi har sovet så godt og lenge alle tre. Så dårlig magefølelse vi hadde i går, og en så dårlig dag sønnen vår hadde - skal vi ikke ha igjen.

Jeg har lest her helt siden jeg fødte han, og har ikke lest om noen som holder på slik. Men det høres ut som dere vet hvordan det er.

Takk, jenter!!

[Anonym bruker]

jaja, du lager bare ris til egen bak synes jeg. (vet det er mange hysteriske mammaer her inne) jeg er ikke noe mindre glad i barna mine... men 4 åringen min måtte skrike seg i søvn når hun var 8 mnd, da orket jeg ikke legge situasjonen, det var et mareritt og vi hadde prøvd alt... det begynte med at helsesøster sa vi måtte la hun ligge å skrike, vi skulle gå inn hvert 5 minutt.. det gikk ikke hun skrek bare høyere... tilslutt lot vi henne ligge der, vi satt oss i stua og pratet slik at hun hørte oss... første kvelden skrek hun i 4 timer... andre kvelden i 2 timer... 3 kvelden gadd hun ikke mer... og jenter 4 åringen min lider ingen nød, hun er glad i oss vi er glad i henne... hun er trygg, glad og ei livlig jente.. men det er viktig at vi voksne vår litt tid for oss selv om kvelden for at vi skal være oppagående resten av dagen.

unger er også utspekulerte i alle aldre. han vil jo at dere skal sitte der og han sovner ikke fordi han vet dere skal gå ut... han har det ikke bra og dere har det ikke bra.. det går ann å søke om hjelp.

Lykke til!

[Andor er gravid igjen :-)]

Kanskje han treng litt lyd rundt seg for å sovne, og kanskje er det for mørkt.

Ei veninne av meg hadde det på samme måte som deg. Ho begynt å sette på ein radio på barnerommet, og eit lite "stikk-kontaktlys". Etterkvart så skrudde dei volumet lavare og lavare for kvar kveld, og til slutt sov jenta (trur ho var rundt 1 år på den tida) sjølv.

[Halloween-mamma]

Åh, ville bare si at jeg synes det var så godt å lese at dere fikk en god natts søvn med gutten deres!!

 

Jeg håper dere fortsetter med å følge magefølelsen!

 

Det er ikke alltid like lett å vite hvordan man skal handle i forhold til bebisene sine. Og når man leser f.eks. oppskrifter på søvnavvenning og lignende så er det lett å føle det som et problem (og kanskje etterhvert som et nederlag) dersom man har en baby som ikke sover 12 timer i strekk og legger seg uten å mukke.

 

Jeg velger å tro at babyer ikke er utspekulerte og manipulerende vesener som ødelegger kveldene og nettene våre bare fordi de kan. Jeg tror heller at de har et instinktivt behov for å være nær flokken sin - og at de veldig fort kan reagere negativt på å bli fratatt denne muligheten for tidlig. (Hvilket dyr for eksempel ville ikke fått panikk av å plutselig finne seg alene og adskilt fra sine beskyttere?)

 

Jeg håper det går bedre for dere nå fremover!

 

Jeg har i snart 4 måneder måttet legge meg med gutten min når han skal sovne. Men jeg merker at jeg får "lønn for strevet" når han iblant bare snur seg og sovner. Andre ganger ligger vi og pludrer, eller han vil ligge tett, tett inntil meg og lage godlyder i halvsøvne før han faller til ro. Det er sjelden at han sutrer - men hvis han blir urolig og begynner å sutre så står vi opp og han får leke litt på stuen en stund til.

 

Etter at han begynte å rulle og småkrabbe litt har jeg latt ham styre tiden vi bruker i sengen. Jeg ligger på min side og slaper av og venter mens han spreller og prater og leker.. Når han er klar så kommer han bort til meg og da sovner han som regel veldig fort. Så det er ikke så slitsomt for meg som det kanskje kan virke som. Jeg har innstilt meg på at vi skal gjøre det slik til han er klar for å legge seg selv. Og jeg tror at siden det er han selv som må "bestemme" seg for å sovne (ved å komme til meg når han er klar) så lærer han i aller høyeste grad å få gode søvnvaner.

 

Og en annen ting: Jeg har ammet mange ganger på natten helt frem til for 4 netter siden. Nå er han i ferd med å sove hele natten gjennom, våkner innimellom men vil ikke ha noe særlig mat. Bare bli strøket over pannen eller bli tatt bort til meg. Så endelig, etter nesten 2 måneder med fast føde på dagtid, opplever jeg at også dette funker - og var verdt å vente på.

 

Så magefølelsen ER verdt mye!