God mental helse ved ufrivillig barnløshet? Tror ikke det..

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Jeg lurer på om noen kjenner seg igjen i dette?

 

Jeg glemmer de mest elementære ting på jobb og ellers. Jeg er usedvanlig klossete, skjærer meg, snubler, mister ting til stadighet. I dag holdt jeg på å bli påkjørt av bussen!! Jeg sto på fortauet, i mine egne tanker (gjett om hva..), men tydeligvis litt for nære fotgjengerfeltet, for bussen snidda meg nesten. Jeg skrek ut, skvatt så klart noe inni hampen, for jeg hører jo ikke hva som skjer rundt meg, og jenta som sto ved siden av meg lo og sa på koselig svensk at hun hadde hatt meg under oppsikt så det var ikke noe å være redd for. Bra noen følger med da..

 

Jeg har lagt på meg, for jeg trøstespiser, og jeg jobber med trening og kosthold! Jeg spiser altfor ofte is og sjokolade, og er ikke lenger flink til å planlegge middager og matpakker (noe som egentlig er elementært i min jobb). Jeg er altfor mye inne på BIM, sammen med en masse utrolig koselige mennesker (DERE:o)) men som jeg jo ikke kjenner. Vennene mine? De ser jeg ikke så ofte som før. Overhodet ikke. Men jeg ser mannen min desto mere da. Faktisk så har vi det veldig bra sammen.

 

Jeg føler det går utrolig mye energi med på denne prosessen, men jeg tror vel at det er en prosess jeg må gjennom enten jeg ender opp med barn eller ikke. Ender jeg ikke opp gravid så håper jeg at jeg føler at "nå er det nok" og at jeg kan få annet fokus på livet mitt. For dette her..jeg lever inne i en liten boble, min egen lille bli gravid-boble, resten av verden bare er der ute. Sånn kan det jo ikke fortsette så mange år, kan det? Hva tror dere?

 

.....Og så forventes det at man er i god fysisk og psykisk form dersom man skal få adoptert. Jaggu. Syns jeg ser det...

 

Jeg BØR bli gravid snart!

 

PS: Mensen kommer i dag;o)

[sweden ENDELIG mamma]

Jeg vet ..jeg vet....jeg vet ...ikke nok med alt det du har skrevet det forvenets OGSÅ av oss å IKKE stresse (ikke glem det da ) ..nei ufff...noen dager er sikkelig "dårlige " mens andre går greit , jeg vet at jeg må ta meg selv i nakken å skjerpe meg når det kommer til den "babyverden", for jeg vet at denne prossesen har så si akkurat startet så gudene vet hva som står i venet for oss framover i tiden (

 

men men ... vi skla vel få det til sånn som vi alltids prøver på ... det er IKKE lett men hva annet skal vi gjøre .

 

Imorn skal vi ut å grille med 2 vennepar av oss BEGGE har barn en på 11/2 år og en på7mnd kan du bare GJETTE hvordan jeg kommer til å føle meg ettr den turen !!! jo det kan jeg fortelle deg TRIST !!!!!

jeg har en vennine som har ett barn og de har tatt prøverør så mange ganger når jeg prater med henne får jeg MASSE ny håp og følelse at de ordner seg til slutt !!!

Så søte kanskjesnart...... vi jentene her har mye mer til felles enn hva vi tror vil jeg si !!! Bare det å kjenne seg igjenn i så mange innleg er helt utrolig!!

Klemmer fra meg

Klemmer

[lengsle]

Det er så rart, jeg kjenner meg alltid så sinnsykt igjen i alt du skriver, det treffer meg midt i magen. Men du klarer å beskrive det så godt, mye bedre enn jeg kan inni hodet en gang. Så når jeg leser det du skriver så tenker jeg "JA! SÅNN, AKKURAT SÅNN ER DET!". Du virker til å innsikt inni dine egne følelser.

 

Dersom jeg hadde vært mor som måtte adoptert ungen min fra meg, så hadde det betydd mye for meg at moren til barnet mitt skulle ha innsikt i seg selv. Og det har du.

 

Det at du "lever inni din egen gravid boble" har kommet oss andre slitere så til gode. Sånne som det innlegget du skrev til meg en gang, det var rett og slett nødhjelp.

 

Håper ikke du får prestasjonsangst av dette, det jeg liker med disse sidene er at vi kan skrive inn uansett hva vi føler når vi føler det. Og at de følelsene forandrer seg.

 

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Nå begynte jeg å grine! Tusen, tusen takk for de ordene. Jeg vil bare si til deg at du skriver veldig vakkert alltid, jeg ser for meg at du er en liten, god fe, du skriver på en måte som jeg ikke helt finner ord for, kanskje ikke sårt, men på en veldig beskrivende måte som jeg bare får lyst til å lese videre av. Og så "heter" du lengsle, som også er et nydelig nick.

 

 

Jeg er veldig glad for å ha deg her inne, ikke fordi du gir meg komplimenter, hehe, men fordi det du skriver alltid gir meg noe å tenke på, samt at jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

 

Stor klem til deg!

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

..også du da, "sweden", vi er like i tankegangen, vi *glis*

[kirsty*2barnsmamma]

Kjente meg kjempemye igjen i dette. Har i det iste analysert min oppførsel og kommet frem til at jeg tror jeg er inne i en liten depresjon, selv om jeg er ofte blid og glad... for jeg orker ikke jobbe, vil bare sitte på bim eller på msn med bim venninnene mine, mine venner i det virkelige livet ser jeg nesten aldri, orker ikke for kan ikke snakke om prøving med de, og klarer ikke tenke på noe annet. Ikke drikker jeg melom el og ikm så da gidder jeg ihvertfall ikke være sosial. Kan jeg ikke drikke, eller snakke prøving, da gidder jeg ikke. Sitter bare hjemme. Mannen ser jeg mye, vi også har det masse bedre enn før. Har lagt på meg 10 kg siden min første SA i september... dere skjønner tegninga. Dette gikk opp for meg for ett par uker siden, at jeg lar livet gå forbi. Så har tatt en prøve-altfor-hardt pause denne syklusen. Skal ikke bruke prevensjon, for vil jo ikke forhindre graviditet, men skal ikke ta el tester, ikke telle dager, skal drikke kaffi, vin når jeg vil. Har tvunget meg til å bli mere sosial, og når jeg først komer meg ut så har jeg det kjekt. Så dette er en deilig måned :-) Koser meg skikkelig. Men lengselen og desperasjonen er der enda, den går ikke vekk bare fordi jeg har roet ting ned... men har det bedre med meg selv, mannen er gladere og det blir det mere sex av :-)

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Må le,vi er ganske like vi her inne! Jeg kjenner meg igjen i absolutt alt du skriver, bortsett fra sa, har aldri vært gravid. Det er så godt at flere innrømmer at man blir litt deprimert av dette- men så skulle det jo bare mangle da! Du må ikke tro, forresten, at jeg er glad du er deppa, jeg regner med at du skjønner poenget mitt. For min del har det nå begynt å gå utover nattesøvnen- i dag våknet jeg 03.30, så nå er skoskapet ryddet..