Livredd fødsel!!

[nikita83(termin4.desember)]

Jeg hadde akutt keisersnitt med første mann og nå skal jeg ha nr 2.. Er livredd for å føde normalt.. Tenker ikke på annet.. Er det så ille som jeg tror?? Lå med sinnsyke smerter med første før det ble keisersnitt og nå er jeg redd de smertene for å si det mildt.. Noen som har en god historie som kan roe meg ned litt???

[Gjest]

Hadde haste ks første gang jeg også, men denne gangen gikk det helt fint:) En vaginal fødsel er vondt, kan ikke nekte for det, men GUD for en opplevelse! Det var helt utrolig, og jeg er bare såååå glad for at jeg fikk oppleve det!!!

 

Hvis du er redd, så kan du sikkert få epidural i et tidlig stadie, slik at det ikke blir så vondt... Vil også anbefale deg akupunktur (ble skikkelig avslappet og rolig av det), og lystgass..

 

 

Kjempemasse lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg vil gjerne fortelle deg om min første fødsel, for det var helt fantastisk.

 

vannet gikk om morgenen, og jeg tuslet i badet og ringte føden mens mannen pakket ferdig bagen og laget frokost. Deretter var det å ringe besteforeldre og kjøre til sykehuset for journalskriving. Det gikk fint, lå med CTG overvåking mens JM skrev journalnotat ( liker bedre ordningen som er nå med journalskriving 1 mnd før. Greiere å gjøre det uten rier..)

 

Deretter ville jeg hjem igjen, for jeg slappet bedre av der og regnet jo med det ville ta tid. Vi koste oss hjemme, telte rier og minutter men det var ikke vondt. Faktisk hadde vi besøk i flere timer den dagen, og det gikk kjempefint! På ettermiddagen begynte riene å ta seg opp. Jeg dusjet flere ganger, og fikk gode perioder hvor jeg slappet av. Vi spiste middag og så på video ( men jeg husker ikke hvilken film..hehe..). Deretter bar det inn på føden da riene begynte å bli regelmessige og med kort tidsrom.

 

Jeg kom fort inn på føderom og opp i badekar, og lå der og duppet i tre timer mens mannen satt i stolen like ved. Jeg satte vannstrålen på magen da rioene kom, og det tok toppen av smertene.

 

deretter bar det opp i sengen for å sjekke åpning, og det var først nå jeg kjente smerter som var virkelig vonde. De bestilte epidural, og jeg fikk montert STAN overvåking på hodet til barnet. Mens jeg ventet på Epi fikk jeg petidin ( som jeg kastet opp av) og lystgass ( som jeg ble ør av - men det var jo ikke rart slik som jeg sugde i meg..hehe..).

 

Da epiduralen kom gikk det maks fem minutter til jeg var helt ( HELT) smertefri. Jeg kjente ingenting vondt, og jeg kunne likevel gå rundt i rommet, gå på do og komme meg i seng med litt hjelp. Fantastisk for meg som hadde hatt bekkenløsning hele svangerskapet og var vangt til å ligge vondt. Jeg lå hele den natten og leste ukeblader, snakket med jordmor, snakket med mannen min og sov. Hele tiden mens kroppen jobbet. Jeg registrerte rier, men det var overhodet ikke vondt, og JM sa jeg hadde fått en en veldig god epi.

 

Til og med da pressriene meldte seg var det ikke vondt. Jeg kjente godt at riene endret karakter, men det var først da hodet stod litt i spenn i åpningen ( 1 min eller så) at jeg kjente UBEHAG..men ingen, ingen smerter. Jeg var også til operasjon etterpå for å hente ut morkaken, og jeg kjente ingenting da heller. Mannen min sa i etterkant at jeg jo var helt stille og ikke stønnet og laget lyder, hylte elelr lign, og at han var overrasket over det. Men det var jo heller ikke nødvendig, for jeg hadde jo ikke vondt!

 

Fra epi ble satt til jeg reiste hjem var jeg helt smertefri, og det er ikke tull engang. En fantastisk fødselsopplevelse, og jeg hadde håpet å oppleve det igjen ( men så har poden satt seg i sete så det blir KS).

 

Her har du min historie, håper den kan vise deg at det går an å ha en fantastisk fødselsopplevelse påmer enn en måte.

 

Lykke til!

[Julie Angelica:)]

Jeg er ikke HI,men takk for en kjempefin historie.Jeg har ikke angst,men alvoret begynner å gå opp for meg nå når det er bare 40 dager til termin,så det er godt å lese historier som ikke er så "fæle".

Det er selvfølgelig ikke smertefritt med en fødsel,men mange sier det er en "god smerte" fordi man får så uendelig mye igjen for det når alt er over.Det er i alle fall min trøst.Gleder meg sinnsykt til å møte den lille jenta som ligger i magen å sparker.

Jeg har bestemt meg for å føde i vann fordi mange snakker så varmt om dette,og det er også en stor trøst.

Lykke til alle som skal føde snart.Håper dette blir en fantastisk opplevelse for oss alle sammen:)

[nikita83(termin4.desember)]

Tusen takk for historien.. Den hjalp.. Trodde alle hadde kjempe vondt når de føda jeg,men da er det kanskje ikke så ille.. Kanskje verdt et lite forsøk ihvertfall.... (nervøs for det,men)